Støtt Caritas’ arbeid i Irak!

Situasjonene i Nord-Irak er desperat for tusenvis av kristne og andre internt fordrevne. Gi ditt bidrag til hjelpearbeidet her.

Les mer
 

Den salige Wirnto av Formbach ( -1127)

Minnedag: 10. mars

Den salige Wirnto (Wirnto Formbacensis) ble født på 1000-tallet. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret St. Blasien i Schwarzwald og deretter prior i klosteret Göttweig i Østerrike. I 1007 ble han kalt til Garsten sør for Linz.

Grev Ekkebert I. av Formbach og hans hustru Mathilde grunnla sammen med grev Ulrich av Windberg-Ratelberg benediktinerklosteret i Formbach (Vornbach, Vormbach) ved Neuhaus am Inn sør for Passau i Niederbayern i Sør-Tyskland som filial av klosteret i Göttweig og utstyrte det med tallrike eiendommer. Grunnlaget for klosteret var en munkecelle ved valfartskirken Maria am Sand som var grunnlagt rundt 1040 av grevedatteren Himiltrud etter å ha blitt helbredet for en øyelidelse. Biskop Ulrich av Passau viet den 17. desember 1094 den salige Berengar til den første abbeden i dette klosteret.

Berengar døde den 29. oktober 1108 i sitt kloster, og Wirnto etterfulgte ham og ble klosterets andre abbed. Han var personlig en stor asket og virket i Formbach som ordensreformator, og gjorde i det arbeidet bruk av sine tidligere erfaringer. Han var også kjent som undergjører, med forvandling av vann til vin, helbredelse av et forkrøplet barn, av besatte, blinde og andre.

Retningsgivende for klosterorganisasjonen var den reformen av klosterlivet som ble gjennomført i 934 i Gorze i Lorraine og utbredt derfra, samt konstitusjonene for benediktinerklosteret Fruttuaria i Piemonte, som var grunnlagt i 1015 av den hellige Vilhelm av Dijon. Avgjørende var også den Ordo Fructuarenis som abbed Wibert skrev før 1070 og som den hellige erkebiskop Anno av Köln i 1070 for første gang brakte nordover (Siegburg). Den ble omtrent samtidig tatt opp av klosteret St. Blasien i Schwarzwald (1072) og derfra brakt videre til Göttweig. Blant de karakteristiske trekkene var streng askese og botspraksis, selvstendige abbedvalg og direkte understilling under Roma (eksempsjon fra episkopatet), forbud mot salg av geistlige embeter (simoni) og fattigforsorg.

Klosteret opplevde en storslått utvidelse da grev Dietrich av Formbach og hans hustru Adelheid i 1122 flyttet til nærliggende Neuhaus. De solgte i 1125 sitt slott i Formbach med tilhørende eiendommer til klosteret. På slottseiendommen lot Wirnto oppføre et nytt klosteranlegg og en treskipet basilika med dobbeltårnfasade, som han viet til Jomfru Maria.

Wirnto døde den 10. mars 1127 i Formbach. Etter eget ønske ble han gravlagt i samme grav som sin forgjenger, etter at et under hadde hindret hans begravelse i kirken. Det ble meldt om mirakler etter hans død. Hovedkilden til hans biografi er et Vita med mirakelberetninger, som ble skrevet etter 1181, ettersom valget av abbed Heinrich nevnes. Denne biografien tilskrives feilaktig Gerhoh av Reichersberg, som døde i 1169. En annen kilde er klosterets historie, skrevet av den humanistiske lærde Angelus Rumpler, abbed 1501-13.

Wirntos minnedag er dødsdagen 10. mars. En annen minnedag er 29. oktober, dagen for hans abbedvielse. Det er også Berengars minnedag (dødsdagen). Klosteret ble opphevet i 1803, og i 1806 ble klosterkirken gjort om til sognekirke. Wirnto kalles også Wirnto av Göttweig.