Den hellige Xenia av Mylasa (d. 450)

Den hellige Xenia (Xena, Xene) ble født som Eusebia en gang på slutten av 300-tallet eller begynnelsen av 400-tallet i Roma. Hun kom fra en ansett familie og var eneste datter av en viss berømt romersk senator. Tidlig frasa hun seg alle verdens gleder og rikdommer, vakte i sine to tjenestepiker beslutningen om å bevare evig kyskhet og ga i hemmelighet rike gaver til de fattige.

Da hun var sytten år gammel, ble det arrangert et fordelaktig ekteskap for henne. Men på dagen for det planlagte bryllupet flyktet hun sammen med sine to tjenestepiker til Alexandria i Egypt, forkledd i mannsklær. Derfra dro de til øya Kos i Egeerhavet, hvor de mottok ordensdrakten og Eusebia ble kalt Xenia (= den fremmede). En versjon av deres historie sier at de på Kos møtte en Paulus, som de omvendte til kristendommen. Deretter ble han munk og førte dem til Mylasa (Μυλασα), en festning i Karia, dagens Milas, det administrative senteret i provinsen Muğla sørvest i Tyrkia. Der bygde de sammen et kloster.

En annen versjon sier at Xenia gjennom Guds forsyn møtte lederen for klosteret St Andreas apostelen i Mylasa, og hun ba ham om p ta med henne og hennes ledsagere til Mylasa. Der kjøpte Eusebia land hvor hun bygde en kirke vigslet til den hellige Stefan og grunnla et kvinnekloster. Der levde hun i streng askese sammen med sine to tjenestepiker og andre jomfruer. Like etter utnevnte biskop Paulus av Mylasa Xenia til diakonisse på grunn av hennes dydige liv.

Hun ble æret for å ha helbredende evner og hun kunne ofte tilbringe hele dager og netter stående i bønn og faste. Om henne ble det skrevet at hun «hjalp alle: for de lutfattige var hun en velgjører, for de sorgtunge en trøster, for syndere en veileder til anger og bot. Hun hadde en dyp ydmykhet og regnet seg selv som den verste og mest syndige av alle». I sitt asketiske liv ble hun veiledet av den hellige palestinske asketen Euthymius. Hennes skjulte liv trakk mange sjeler til Kristus.

Xenia døde ifølge tradisjonen den 24. januar 450 mens hun ba og etter å ha forutsagt sin egen død. Under sørgetoget i begravelsen lyste det på himmelen over klosteret stjerner i form av et kors, omringet av syv andre stjerner, selv om det var midt på en solfylt dag. Dette tegnet fulgte hennes legeme da det ble båret inn i byen og ble værende inntil hun var gravlagt. En av de ansatte i huset åpenbarte hennes herkomst og det faktum at den avdøde egentlig var kalt Eusebia av sine foreldre, men at hun selv hadde lagt til Xenia. Mange av de syke opplevde helbredelse etter å ha berørt den helliges relikvier i tro. Tjenestepikene, som fulgte Xenias eksempel i alle ting, ba om å bli gravlagt ved hennes føtter da de døde.

Xenias minnedag er dødsdagen 24. januar både i de katolske, ortodokse og koptiske kirkene. Hennes armenske minnedager er 27. desember og 31. desember. Noen kilder kaller henne feilaktig for martyr sammen med de to tjenestepikene, som ikke navngis i kildene. Hun kalles Xenia av Mylasa, Xenia av Roma og Xenia den barmhjertige.