AMATO Angelo, S.D.B. (1938- )

Kardinalprest, den romerske kurie. Prefekt emeritus for Helligkåringskongregasjonen (2008-18)

Født: Angelo Amato ble født den 8. juni 1938 i Molfetta i provinsen Bari og erkebispedømmet Bari-Bitonto i regionen Puglia i Sør-Italia. Han trådte inn i kongregasjonen salesianerne, som oftest kalles Salesiani di Don Bosco – SDB; «Salesianere av St. Johannes Don Bosco», men det offisielle navnet er Societas S. Francisci Salesii. Etter novisiatet studerte han på en salesiansk høyskole.

Prest: Han ble presteviet den 22. desember 1967. Han tok lisensiatgraden i filosofi ved Det pavelige universitetet Salesianum i Roma, hvor han spesialiserte seg i kristologi. I 1974 tok han doktorgraden i teologi ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma med en avhandling om Tridentinerkonsilets erklæringer om nødvendigheten av sakramentalt skriftemål i canones 69, seksjon XIV. Deretter hadde han et opphold som forsker i Hellas, ved det ortodokse klosteret Moní Vlatádon, sete for det berømte instituttet for patriarkale patristiske studier, hvor han fordypet sine kunnskaper om ortodoks teologi og spiritualitet.

Han ble professor i dogmatikk ved det teologiske fakultet ved Salesianum og senere fakultetets dekanus (1981–1987 og 1993–1997), og han var universitetets viserektor fra 1997 til 2000. Han var rådgiver for Troskongregasjonen, Rådet for kristen enhet og for Rådet for interreligiøs dialog, samt for Det pavelige marianske internasjonale akademi og Det pavelige teologiske akademi. I tillegg skrev han en rekke bøker og artikler. I 1988 tilbrakte han et sabbatsår i Washington DC i USA, hvor han begynte å studere religionsteologi. I tillegg til morsmålet italiensk snakker han engelsk, fransk, gresk og spansk.

Biskop: Han ble den 19. desember 2002 utnevnt av pave Johannes Paul II (19782005) til titularerkebiskop av Sila og til sekretær for Troslærekongregasjonen etter hans medbror Tarcisio Bertone SDB, som den 10. desember 2002 var blitt utnevnt til erkebiskop av Genova etter kardinal Dionigi Tettamanzi, som var blitt ny erkebiskop av Milano etter kardinal Carlo Maria Martini. Han ble bispeviet den 6. januar 2003 i Peterskirken av pave Johannes Paul II. Medkonsekratorer var erkebiskopene Leonardo Sandri, titularerkebiskop av Cittanova og Sostituto i Statssekretariatet (prefekt for Østkirkekongregasjonen og kardinal fra 2007), og Antonio Maria Vegliò, titularerkebiskop av Eclano og sekretær for Østkirkekongregasjonen.

I Troslærekongregasjonen ble Amato kardinal Joseph Ratzingers høyre hånd, og han fortsatte i stillingen etter at kardinal Ratzinger ble pave Benedikt XVI og utnevnte kardinal William Joseph Levada til sin etterfølger som prefekt. Han var en av hovedforfatterne av erklæringen Dominus Iesus i 2000.

Han ble den 9. juli 2008 utnevnt av pave Benedikt XVI til ny prefekt for Helligkåringskongregasjonen etter kardinal José Saraiva Martins som gikk av for aldersgrensen, 76 år gammel. Ny sekretær i Troslærekongregasjonen ble den spanske jesuittpateren Luis Francisco Ladaria Ferrer, som samtidig ble utnevnt til erkebiskop. Amato var den andre sekretæren fra Troslærekongregasjonen som har overtatt ledelsen av Helligkåringskongregasjonen – den forrige var kardinal Alberto Bovone (1922–1998), som var sekretær fra 1984 til 1995 og ledet kongregasjonen fra 1995 til 1998. Den 16. oktober 2010 utnevnte paven Amato til medlem av Troslærekongregasjonen i Vatikanet.

Kardinal: Prefektene for kongregasjonene i Vatikanet er stort sett alltid kardinaler, så det kom ikke som noen overraskelse at erkebiskop Amato ble kreert til kardinaldiakon i pave Benedikt XVIs tredje konsistorium den 20. november 2010. Han sto øverst på listen over de nye kardinalene. Hans titularkirke er Santa Maria in Aquiro.

Den 26. mai 2018, to uker før Amatos åttiårsdag, innvilget pave Frans hans avskjedssøknad av aldersgrunner og utnevnte Vatikanets daværende innenriksminister, kardinal-elekt Giovanni Angelo Becciu (70) til ny prefekt for kongregasjonen. 

I konsistoriet den 3. mai 2021 var han blant de åtte kardinalene som ble «forfremmet» fra kardinaldiakoner til kardinalprester etter ti år som diakoner. Hans diakonatkirke Santa Maria in Aquiro ble samtidig opphøyd midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.

Kilder: Annuario Pontificio, en.wikipedia.org, Miranda, catholic-hierarchy.org, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. november 2010 - Oppdatert: 3. mai 2021

av Webmaster publisert 21.11.2010, sist endret 03.01.2024 - 11:53