CASSIDY Edward Idris (1924- )


nullKardinalprest. President emeritus for Rådet for fremme av kristen enhet (1989-2001)

Født: Edward Idris Cassidy ble født lørdag den 5. juli 1924 i Sydney i Australia. Han fikk sin utdannelse ved gymnaset i Parramatta i Sydney, og deretter arbeidet han i tre måneder i Departementet for transport og trafikkontroll i delstaten New South Wales. Men hans prestekall gjorde at han i februar 1943 begynte på seminaret St. Columban's i Springwood, og året etter begynte han på St. Patrick's College i Manly, hvor han fullførte studiene.

Prest: Han ble presteviet den 23. juli 1949 i Saint Mary's Cathedral i Sydney, 25 år gammel. Deretter utførte han pastoralt arbeid i sognet Yenda i bispedømmet Wagga Wagga (1950-52). Mellom 1952 og 1955 studerte han videre ved Det pavelige Lateranuniversitetet i Roma, hvor han tok doktorgraden i kirkerett i 1955, og i 1953 begynte han på Det pavelige kirkeakademiet i Roma - Vatikanets diplomatskole.

Han gikk i Vatikanets diplomatiske tjeneste i 1955, hvor han først ble utnevnt til sekretær for inter-nuntiaturet i India (1955-62). Han ble utnevnt til monsignore den 3. juli 1956 og gjenutnevnt den 21. juni 1963 av den nyvalgte pave Paul VI (1963-78). Han var auditor ved nuntiaturet i Irland (1962-67) og deretter ambassaderåd ved nuntiaturet i El Salvador (1967-69) og ved nuntiaturet i Argentina (1969-70).

Biskop: Han ble den 27. oktober 1970 utnevnt til titularbiskop av Amanzia med personlig rang av erkebiskop og pro-nuntius i Republikken Kina (Taiwan) av pave Paul VI. Han ble konsekrert den 15. november 1970 i Roma av kardinalstatssekretær Jean Villot. Den 31. januar 1973 ble han i tillegg til stillingen på Taiwan utnevnt til apostolisk delegat til Burma og den første pro-nuntius til det nylig uavhengige Bangladesh. Den 25. mars 1979 ble han utnevnt til apostolisk delegat i Sør-Afrika og pro-nuntius i Lesotho. Han ble pro-nuntius i Nederland den 6. november 1984.

Han ble den 23. mars 1988 kalt til Roma og utnevnt til substitutt ("sostituto") for alminnelige anliggender i Statssekretariatet. Den 12. desember 1989 ble han utnevnt til president for Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet. Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990.

Kardinal: Han ble den 28. juni 1991 kreert til kardinaldiakon av Santa Maria in Via Lata av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kardinal- og bisperådet ved Statssekretariatets annen seksjon, Troslærekongregasjonen, Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Det pavelige rådet "Cor Unum", Det pavelige rådet for interreligiøs dialog, Kontoret for administrasjonen av Den apostoliske Stols patrimonium (APSA), Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika og Den pavelige komiteen for jubileumsåret 2000.

Han deltok på den første bispesynoden for Europa høsten 1991, bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, bispesynoden for Libanon høsten 1995, bispesynoden for Amerika høsten 1997, bispesynoden for Asia våren 1998, bispesynoden for Oseania høsten 1998 som presidentdelegat og den andre bispesynoden for Europa høsten 1999.

Han var pavens spesialutsending til feiringen i Maria-helligdommen i Zarvanycia i Ukraina av 400-årsjubileet for Unionen i Brest og 350-årsfeiringen av Unionen i Uzhorod i mai 1996. Olsok 1997 besøkte han Trondheim i forbindelse med byens tusenårsjubileum, og den 28. juli 1997 var han hovedkonsekrator da Georg Müller ss.cc. ble vigslet til biskop-prelat av Trondheim (1997-2009). På vegne av paven presiderte han ved kardinal Basil Humes begravelse i Westminster Cathedral i juni 1999. Han var pavens spesialutsending til feiringen av tusenårsjubileet for kristningen av Island i Reykjavík i juni 2000.

Han gikk av som president for Rådet for fremme av kristen enhet den 3. mars 2001 og ble etterfulgt av sin nestkommanderende, kardinal Walter Kasper. Den 26. februar 2002 ble han «forfremmet» til kardinalprest, men han beholdt sin titularkirke, som midlertidig ((pro hac vice)) ble «oppgradert» til et sete for en kardinalprest.

Neste konklave: Han nådde aldersgrensen på åtti år den 15. juli 2004 og mistet da retten til å delta i pavevalg. Den 15. juli 2014 fylte han nitti år.

Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, vatican.va, insidethevatican.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. april 2005

av Webmaster publisert 06.04.2005, sist endret 06.08.2014 - 10:51