CREMONA Paul (1946- )

Erkebiskop av Malta (fra 2007)

Født: Paul Cremona (mt: Pawl) ble født den 25. januar 1946 i Valletta på Malta. Hans foreldre var Joseph Cremona og Josephine Cauchi, og han har en eldre bror og en yngre søster. Han fikk sin første utdannelse på Montessoriskolen i Valletta, og deretter fortsatte han på gymnaset (Lyceum) i Ħamrun. I september 1962 trådte han inn i dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP), seksten år gammel. Han avla sine første løfter den 29. september 1963. Han studerte filosofi og teologi på det dominikanske studiekollegiet St Thomas Aquinas i ordenens priorat i Rabat, hvor han fikk lisensiater i filosofi og teologi. Han avla sine evige løfter den 29. september 1967.

Prest: Han ble presteviet den 22. mars 1969 av erkebiskop Michael Gonzi, 23 år gammel. Deretter ble han sendt for videre studier i moralteologi ved det pavelige universitetet St. Thomas Aquinas i Roma (Angelicum). Der tok han doktorgraden i teologi i 1973 med avhandlingen «Fredskonseptet hos pave Johannes XXIII». Fra 1973 underviste han i moralteologi ved studiekollegiet St. Thomas Aquinas i Rabat. Mellom 1974 og 1980 var han prior ved klosteret Our Lady of the Grotto i Rabat. Han ble gjenvalgt til det samme embetet i 1997 og tjente igjen i to perioder frem til 2003.

I 1981 ble han valgt til provinsial for den maltesiske dominikanerprovinsen, et embete han hadde i to fireårsperioder. Da han var ferdig med den siste perioden, fikk han ansvaret for sognet Vår Frue av Rosenkransen av Fatima i Gwardamanga (Guardamangia) som sogneprest. Mellom 1993 og 1997 var han ansvarlig for formasjonen av de dominikanske novisene og studentene i Rabat, et embete han igjen hadde i en kort periode på et år mellom 2004 og 2005. I 2005 ble han utnevnt til sogneprest for det dominikanske sognet Jesus av Nasaret i Sliema.

I sin tid som prest hadde han også andre embeter i erkebispedømmet, blant annet var han erkebiskopens delegat for konsekrert liv (1995-2006), assisterende åndelig veileder (spiritual) ved seminaret i Tal-Virtu' i Rabat, medlem av presterådet og president for «Rådet for høyere ordenssuperiorer» på Malta (KSMR) fra 1984 til 1987 og president for «Rådet for formatorer i det religiøse liv» (1993-95). Han ble vanligvis hvert år invitert til å holde fasteprekener i ulike menigheter og kirker. Han ble regelmessig brukt som åndelig veileder og skriftefar av både ordensfolk og legfolk, spesielt ektepar. Han tjente også som promotor for Den dominikanske familie og legdominikanerne. I 1994 tildelte pave Johannes Paul II (1978-2005) ham medaljen Pro Ecclesia et Pontifice (P.E.P.) som en anerkjennelse av hans innsats for Den katolske kirke.

Paul Cremona har skrevet en rekke bøker om teologi og spiritualitet. I tillegg til hans avhandling om Fredsbegrepet hos pave Johannes XXIII kan man nevne bøker om Trosbekjennelsen og De ti bud, fire bøker han skrev sammen med p. George Frendo OP, nå biskop i Albania, en bok om dyder samt bøkene «På veien til år 2000» og «Kirken: et ikon av Den Hellige Treenighet».

Biskop: Lørdag den 2. desember 2006 ble Paul Cremona utnevnt til den ellevte erkebiskop av Malta etter den 78-årige Joseph Mercieca, som var erkebiskop i tretti år fra 29. november 1976. Den apostoliske nuntius Felix del Blanco Prieto kunngjorde utnevnelsen med ordene: «Pave Johannes Paul II ble mottatt på Malta med uforglemmelig entusiasme som 'den andre [St.] Paul'. I dag har bispedømmet på mandat av pave Benedikt XVI blitt betrodd til en annen Paul». Den nye erkebiskopen påkalte den hellige biskop Augustin av Hippo: «For dere er jeg en biskop, men med dere jeg er en kristen».

Den 18. desember offentliggjorde erkebiskop-elekten sitt bispemotto: Hejju t-Triq ghall-Mulej («Rydd vei for Herren»), de ordene som Johannes Døperen uttalte i ørkenen da han annonserte Herrens komme (Luk 3,4). Han ble bispeviet den 26. januar 2007, dagen etter sin 61-årsdag, i St. John's Co-Cathedral i Valletta. Hovedkonsekrator var Joseph Mercieca, erkebiskop emeritus of Malta, mens medkonsekratorer var den apostoliske nuntius til Malta, erkebiskop Felix del Blanco Prieto, og hjelpebiskop George Frendo av Tiranë-Durrës i Albania.