DOLAN Timothy Michael (1950- )

Kardinalprest. Erkebiskop av New York i USA (2009- ).

Født: Timothy Michael Dolan ble født den 6. februar 1950 i Saint Louis i delstaten Missouri i USA. Han var den eldste av fem barn av Robert Dolan (d. 1977) og Shirley Radcliffe, etterkommere etter irske innvandrere. Hans far var flyingeniør og arbeidet i McDonnell Douglas. Av hans to brødre og to søstre er en bror en tidligere talkshowvert på radio. Familien flyttet senere til Ballwin, en forstad til St. Louis. Timothy viste tidlig en sterk interesse for å bli prest og lekte messefeiring som barn.

Etter grunnskolen fikk Timothy sin første utdannelse på Holy Infant Grade School i Ballwin (1964-68) og deretter på Saint Louis Preparatory Seminary South i Shrewsbury i Missouri. Så fortsatte han på Cardinal Glennon College i Saint Louis, hvor han tok en bachelorgrad (BA) i filosofi. I 1972 ble han sendt av kardinal John Carberry til Roma, hvor han bodde på Det pavelige North American College og tok i 1976 en lisensiatgrad i teologi ved det pavelige dominikaneruniversitetet San Tommaso d’Aquino (Angelicum).

Prest: Han ble presteviet den 19. juni 1976 i Saint Louis av Edward Thomas O’Meara (1921-92), titularbiskop av Thisiduo og hjelpebiskop i Saint Louis (1972-79), senere erkebiskop av Indianapolis (1979-92). Han ble inkardinert i erkebispedømmet Saint-Louis og virket først som kapellan i menigheten Immaculata i Richmond Heights.

Der var han til 1979, da han begynte på sine doktorgradsstudier i amerikansk kirkehistorie ved Catholic University of America i Washington DC med en avhandling om erkebiskop Edwin O’Hara, grunnlegger av The Catholic Biblical Association, under John Tracy Ellis.

Etter sin hjemkomst til Saint Louis var han kapellan i sognet Curé of Ars i Shrewsbury (1983-85) og i sognet Little Flower i Richmond Heights (1985-87). I denne perioden var han også en medarbeider for erkebiskop John L. May restruktureringen av kollegiet og teologiprogrammene i erkebispedømmets seminarsystem. I 1987 ble han utnevnt for fem år som sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Washington DC (1987-92). Deretter var han viserektor ved sitt alma mater Kenrick-Glennon Seminary i Saint Louis (1992-94) og samtidig spiritual og dosent i kirkehistorie, ved siden av en stilling som teologiprofessor ved universitetet i St. Louis.

I 1994 ble Dolan utnevnt til rektor ved Det pavelige North American College i Roma, og samme år utnevnte den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til pavelig æres prelat med tittel av monsignore. Rektorstillingen hadde han til 2001. I Roma var han også gjesteprofessor i kirkehistorie ved det pavelige universitetet Gregoriana og fakultetsmedlem ved avdelingen for økumenisk teologi ved det pavelige universitetet San Tommaso d’Aquino (Angelicum).

Biskop: Han ble den 19. juni 2001 utnevnt av paven til hjelpebiskop i Saint Louis og titularbiskop av Natchesium (Natchez i staten Mississippi). Han ble bispeviet den 15. august 2001 i katedralbasilikaen Saint Louis i St. Louis i Missouri av erkebiskop Justin Francis Rigali av Saint Louis (1994-2003), senere erkebiskop av Philadelphia (2003-11) og kardinal siden 2003, assistert av to hjelpebiskoper av Saint Louis, Joseph Fred Naumann (1997-2004), titularbiskop av Caput Cilla og fra 2005 erkebiskop av Kansas City, og Michael John Sheridan (1997-2001), titularbiskop av Thibiuca og fra 2003 biskop av Colorado Springs. Han valgte som bispemotto Ad Quem Ibimus («Til hvem skal vi gå?») (Joh 6,68).

Men allerede ett år senere, den 25. juni 2002, utnevnte paven ham til ny erkebiskop av Milwaukee i delstaten Wisconsin etter erkebiskop Rembert Weakland OSB, som gikk av i mai etter å ha nådd aldersgrensen på 75 år, men som fikk sin avgang dramatisk fremskyndet da det ble avslørt at han hadde betalt 450 000 $ til en tidligere teologistudent tyve år tidligere for å hindre at historien om deres kortvarige forhold ble kjent. Dolan ble innsatt som den tiende erkebiskop av Milwaukee den 28. august 2002 i katedralen St. John the Evangelist av erkebiskop Gabriel Montalvo, pavelig nuntius i USA. Han mottok palliet fra pave Johannes Paul II i Peterskirken den 29. juni 2003. Erkebispedømmet var rystet av den katastrofale erkebiskop Weaklands dårlige takling av misbrukssaker, økonomisk vanskjøtsel, nepotisme og en eneveldig ledelsesstil, kombinert med modernistisk teologi og moralsk fordervelse. Erkebiskop Dolan pensjonerte dårlige prester og forsøkte å få bispedømmet på rett kjøl igjen. Han var apostolisk administrator av Green Bay i Wisconsin fra 28. september 2007 til 9. juli 2008.

Dolan ble den 23. februar 2009 utnevnt av pave Benedikt XVI (2005-13) til ny erkebiskop av New York, det nest største erkebispedømmet i USA etter Los Angeles med over 2,5 million katolikker. Han etterfulgte kardinal Edward Egan, som fikk sin avskjedssøknad innvilget av paven etter at han for lengst hadde nådd pensjonsalderen, nesten 77 år gammel. Egan hadde vært erkebiskop av New York siden 2000 og var den første erkebiskop av New York som ble pensjonist – alle hans forgjengere i erkebispedømmets 200 år lange historie har dødd i embetet. Dolan ble innsatt i sitt nye embete den 15. april i St. Patrick’s Cathedral i New York av erkebiskop Pietro Sambi, apostolisk nuntius i USA. Han er den trettende biskop og tiende erkebiskop av New York.

Han mottok palliet fra pave Benedikt XVI i Peterskirken den 29. juni 2009. Dolan var også apostolisk visitator til irske seminarer som en del av den apostoliske visitasjonen i Irland etter publikasjonen av Ryan- og Murphy-rapportene i 2009. Andre medlemmer av visitasjonsgruppen var kardinalene Cormac Murphy-O’Connor, emeritus av Westminster, Sean O’Malley av Boston og Thomas Christopher Collins av Toronto samt erkebiskop Terrence Prendergast av Ottawa.

Den 16. november 2010 ble Dolan valgt til ny president for den amerikanske bispekonferansen (USCCB) for en treårsperiode etter Francis George OMI (2007-10), kardinalerkebiskop av Chicago (1997-2014). I 2013 overlot han vervet til erkebiskop Joseph E. Kurtz av Louisville (2013-16). I bispekonferansen var han president for styret i The Catholic Relief Services. Han var også medlem av komiteen for budsjett og finans og for underkomiteen Kirken i Afrika, og konsultor for komiteen Internasjonal Rettferdighet og fred. Den 5. januar 2011 ble han utnevnt blant de første tyve medlemmene av det nyopprettete pavelige rådet for fremme av nyevangelisering. I desember 2011 ble han tildelt rang av storkorsridder av ordenen av de hellige Mauritius og Lasarus av prins Victor Emmanuel.

I 2011 ledet Dolan en omfattende gjennomgang av alle strukturer og prosesser ved Det pavelige irske kollegiet i Roma. Rapporten var svært kritisk til kollegiet, og det førte til at flere stabsmedlemmer ble sendt hjem til Irland, i tråd med rapportens anbefaling.

Kardinal: Den 6. januar 2012 ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI ville kreere Dolan til kardinal. Han sto som nummer seksten på listen. I konsistoriet den 18. februar 2012 ble han kreert til kardinalprest og fikk som titularkirke Nostra Signora di Guadalupe a Monte Mario. Den 21. april 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til medlem av Kongregasjonen for Østkirkene, Rådet for nyevangelisering og Rådet for sosial kommunikasjon, for en periode av fem år. Han deltok på den trettende bispesynoden i Vatikanet i oktober 2012 om nyevangelisering. Han tok sin titularkirke i besittelse den 14. oktober 2012. Dolan var den første erkebiskop av New York siden 1946 som ikke mottok titularkirken Santi Giovanni e Paolo, ettersom den stadig holdes av kardinal Egan, nå erkebiskop emeritus av New York.

I kirkelige kretser regnes kardinal Dolan som konservativ, men samtidig dialogorientert og svært omgjengelig, jovial, rødmusset og folkelig, og med en karismatisk mediepersonalitet. Time Magazine utropte Dolan til en av de «100 mest innflytelsesrike mennesker i verden» for 2012.

Konklavet i mars 2013: Dolan sto på mange av listene over papabili som ble publisert i de travle ukene mellom pavens annonsering av sin avgang den 11. februar og konklavets åpning den 12. mars. Ved tidligere pavevalg har det vært opplest og vedtatt at en pave fra supermakten USA ikke har vært mulig, men disse innvendingene synes å være mindre uttalte denne gangen.

Dolans sans for humor er velkjent og han har lett for å vinne venner. Han er snar i replikken, som da journalister etter at pave Benedikt hadde varslet sin avgang, sa til ham at mange nå snakket om at han ville bli den neste paven. Til det svarte han: «Dere må ha snakket med min mor!» Da han ble spurt hva han mente om de journalistene som nevnte ham som en mulig pave, svarte han: «Det er dem som har røyket marihuana». En gang han ble spurt om også Jesus har humor, svarte han: «Det er jo klart. Han valgte jo meg til prest!»

Men Dolan er ikke bare spøk og anekdoter. Han har stått opp mot president Obama i kontroversene om finansiering av prevensjon og abort, og under hans ledelse ville Kirken ikke skygge unna en kamp, men den ville heller ikke begi seg i bunkerne, som Vatikankjenneren John Allen sier. En papa Dolan som pavelig rockestjerne og jovial kriger ville sannelig være en kontrast til den sjenerte, milde og akademiske Benedikt XVI.

Men kardinal Dolans sterke sider er også hans svakheter. Hans akademiske bedrifter er adekvate, men ikke strålende, han har skrevet et dusin bøker, men de er for det meste pastorale og andaktsbøker. Han er verken den filosofen i verdensklasse som Johannes Paul II var, eller den teologen i verdensklasse vi så i Benedikt XVI. Hans erfaring utenfor USA er svært begrenset, noe som reflekteres i hans beherskelse av språk. Han kan litt italiensk og spansk i tillegg til engelsk, men det er det hele. (Til sakkenligning: Canadas kardinal Ouellet, som er en respektert teolog og har vært misjonær i Latin-Amerika, er flytende i seks språk.) Han kan også lett oppfattes som «alt for amerikansk».

Men paver velges ikke bare for sine akademiske resultater eller sin språkmektighet. Det kan hende at verdens kardinaler denne gang ser etter noe annet. Dersom de er ute etter en glimrende kommunikator med personlighet og kraft til å bli en dynamisk global evangelist, da kunne kardinal Dolan være deres mann. Hvis de også ser etter en dyktig administrator og en effektiv ny kost for å rense opp i kurien, kunne kardinal Dolan igjen være denne mannen. Hvis de er bekymret over mangelen på akademisk tyngde, kunne man si at Kirken nå har hatt en dyktig filosof og en dyktig teolog og nå trenger noen til å kommunisere disse sannhetene med energi, nidkjærhet, jordnær menneskelighet og ikke minst humor. Igjen kunne kardinal Dolan være mannen.

To av de mest respekterte italienske vaticanisti, Andrea Tornielli og Sandro Magister, har begge rapportert at Dolan har sterk støtte i kollegiet, og kardinal Camillo Ruini, den tidligere presidenten for den italienske bispekonferansen, har latt det bli kjent at han liker Dolan svært godt, og selv om Ruini er over åtti, har han betydelig innflytelse over flere av of de italienske elektorene. Et eventuelt valg av Dolan ville likevel være høyst uventet, men historien har lært oss at pavevalg er uforutsigbare og fulle av overraskelser. Og etter en tynn pave kommer ofte en tykk pave. Men er de andre kardinalene klare for «Uncle Sam»? (Det viste seg at de ikke var det).

Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Dolan nytt medlem av Utdanningskongregasjonen (30. november).

Neste konklave: Han fyller åtti år den 6. februar 2030.

Kilder: Miranda, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Catholic Herald: The men who could be pope, 7 March 2013, John L. Allen jr: Papabile of the Day, March 11, 2013, Kathpress: Persönlichkeiten des Konklaves, 7.3.2013 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. september 2010

av Webmaster publisert 25.09.2010, sist endret 18.11.2016 - 14:22