ERRÁZURIZ OSSA Francisco Javier, I.S.P.Sch. (1933 – )

ERRÁZURIZ OSSA Francisco JavierKardinalprest, erkebiskop emeritus av Santiago de Chile (1998–2010)

Født: Francisco Javier Errázuriz Ossa ble født den 5. september 1933 i Santiago de Chile. Han var den andre av seks barn av Pedro Errázuriz Larraín og Marta Ossa Ruiz. Sin utdannelse fikk han på den tyske skolen, som ble drevet av Steyler-patrene (verbittene). I mars 1951 begynte han på Ingeniørfakultetet på det pontifikale katolske universitetet i Chile, hvor han tok en bachelor-grad i høyere matematikk. I denne tiden sluttet han seg til studentgruppene til Schönstatt-bevegelsen (Institutum Saeculare Patres Schönstatt - ISPSch), som da var ny i landet, og han tilhører dermed Schönstatts grunnleggergenerasjon i Chile. Mellom 1956 og 1958 studerte han filosofi på det statlige universitetet i Fribourg i Sveits. Deretter studerte han teologi samme sted og tok en lisensiatgrad i teologi i 1962.

Prest: Han ble presteviet den 16. juli 1961 i Fribourg sammen med ti andre chilenske diakoner fra Comunidad de San Vicente Palotti av biskop Manuel Larraín E, første president for Det latinamerikanske bisperådet (Consejo Episcopal Latinoamericano - Celam). I oktober 1962 hadde han et langt personlig møte med p. Josef Kentenich (1885–1968), grunnleggeren av Schönstatt, som har preget ham i avgjørende grad. Fra 1963 til 1965 utførte han pastoralt arbeid blant ungdom i Schönstatt-bevegelsen i Chile. I 1965 ble han utnevnt til regionalsuperior for Chile for sekularinstituttet Schönstatt-patrene, et verv han hadde til 1971. Fra Chile ledet han etableringen av instituttet på den iberiske halvøy og i Ecuador. Som regionalsuperior deltok han i den chilenske foreningen for ordensfolk, som valgte ham til sin visepresident. I disse årene arbeidet han nært sammen med kardinal Raúl Silva Henríquez, som hadde tatt imot sekularinstituttet i sitt erkebispedømme i grunnleggingsfasen. Det oppsto et fruktbart vennskap mellom dem. I 1971 ble han kalt til instituttets generalråd i Schönstatt/Vallendar i Tyskland som rådgiver. I 1974 ble han valgt til generalsuperior for sekularinstituttet, og han ble gjenvalgt i 1980. Etter biskop Heinrich Tenhumbergs død overtok han også oppgaven som formann for Schönstatt-foreningens generalpresidium. Han hadde begge vervene til desember 1990 og i den sammenheng foretok han mange pastorale besøk i flere land i Europa, Amerika, Afrika og Australia.

Biskop: Han ble den 22. desember 1990 utnevnt til sekretær for Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv og titularerkebiskop av Hólar, og han ble bispeviet den 6. januar 1991 i Vatikanet av pave Johannes Paul II. Hans bispemotto er «Nominatim propias vocat» – «Sine kaller han ved deres navn» (Joh 10,3). Mens han var i Roma, var han medlem av Den pontifikale kommisjonen for Latin-Amerika, konsultor for Kongregasjonen for Troslæren, medlem av Det pontifikale råd for Legfolket, Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende og av Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere og medlem av den andre bispesynoden om konsekrert liv.

Han ble utnevnt til erkebiskop av Valparaíso i Chile den 24. september 1996 på festdagen for bispedømmets skytshelgen, la Virgen de la Merced. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 10. november. Valparaíso er landets nest største bispedømme i antall troende. Hans nye bispemotto var «Ut vitam habeant» - «For at de skal ha liv» (Joh 10,10). I 1997 deltok han på bispesynoden for Amerika i Vatikanet. Han ble utnevnt til erkebiskop av Santiago de Chile den 24. april 1998 og tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 17. mai i katedralen i Snatiago. Den 29. juni 1998 mottok han palliet fra paven i Peterskirken i Roma. Den 20. november ble han valgt til formann for den chilenske bispekonferansen for en periode på tre år. Den 13. mai 1999 ble han valgt til første visepresident for Det latinamerikanske bisperådet (Celam) for perioden 1999–2003.

Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 kreert til kardinalprest av Santa Maria della Pace av pave Johannes Paul II. Han ble den sjette chilenske kardinal i historien. I Valparaíso huskes han for sin modige megling mellom hæren og en venstreorientert opprørsgruppe. Han har gjort mye for å lege splittelsen i Kirken etter arrestasjonen av general Pinochet i London, har vært frittalende i kravet om informasjon om de forsvunne må utleveres og har ikke vært redd for å utfordre, som ved å kreve at kirkelige skoler aksepterer barn av separerte foreldre.

Han ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv og den 18. mai 2001 til medlem av Presidentkomiteen i Det pavelige råd for familien og til rådgiver for Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. Han ble den 19. desember 2002 medlem av Akademiet for sosiale, politiske og moralske vitenskaper ved Det chilenske institutt i Santiago. Han ble den 16. mai 2003 valgt til president for Det latinamerikanske bisperådet (CELAM) for perioden 2003–2007.

Den 15. desember 2010 innvilget pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad av aldersgrunner, 77 år gammel. Samtidig utnevnte paven den italienske misjonserkebiskopen Ricardo Ezzati Andrello SDB (f. 1942) til ny erkebiskop av Santiago. Han hadde siden 2006 vært erkebiskop av Concepción.

Den 13. april 2013 opprettet den nyvalgte pave Frans en kommisjon på åtte kardinaler for å gi ham råd i styringen av den universelle Kirke. Dette ble tolket som det første skritt på veien mot den mye omtalte reformen av kurien. En av medlemmene var kardinal Francisco Javier Errázuriz Ossa.

Neste konklave: Han fylte åtti år den 5. september 2013 og mistet dermed stemmeretten ved pavevalg.

Kilder: Annuario Pontificio, Salvador Miranda, aciprensa.com, Schönstatt-Bewegung in Deutschland, Arquidiócesis de Santiago - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

av Webmaster publisert 15.12.2010, sist endret 05.09.2013 - 22:24