GÄNSWEIN Georg (1956- )

Georg Gänswein während seines Heimaturlaubes in Riedern am Wald bei der Einweihung der neu restaurierten St. Leodegarkirche in Riedern. Foto: Gisi

Erkebiskop, den romerske kurie. Pave Benedikt XVIs privatsekretær (2005- ), prefekt for Det pavelige hushold (2012– )

Født: Georg Gänswein ble født den 30. juli 1956 i den lille landsbyen Riedern am Wald i den sørlige delen av Schwarzwald i Baden-Württemberg i Tyskland som eldste sønn av Albert og Gertrud Gänswein. I dette katolske området av landet engasjerte han seg tidlig i kirkelige foreninger og ble tidlig bevisst sitt prestekall. Etter eksamen artium på det økonomiske gymnaset i nærliggende Waldshut begynte han på sitt teologistudium i Freiburg. Han tilbrakte også noen semestre i Roma.

Prest: Han ble diakonviet den 19. desember 1982 og presteviet den 31. mai 1984 av erkebiskop Oskar Saier av Freiburg im Breisgau (1978-2002; d. 2008) i erkebispedømmet Freiburg. Deretter arbeidet han i syv år ved fakultetet for kirkerett på Ludwig-Maximilians-Universität i München som vitenskapelig assistent for den renommerte professor Winfried Aymans. I to avhandlinger behandlet han Andre Vatikankonsils påvirkning av den kirkerettslige betydning av dåpen i de ulike kristne kirker, og arbeidenes høye kvalitet gjorde at kirkeledelsen raskt ble oppmerksom på ham. I 1993 tok han doktorgraden i kirkerett, og i 1994 utnevnte daværende erkebiskop Oskar Saier av Freiburg ham til sin personlige referent og domvikar.

Men allerede i begynnelsen av 1995 ble Gänswein kalt til Vatikanet for å arbeide i Sakramentskongregasjonen. Han bodde i det tyske kollegiet på Campo Santo Teutonico i Roma, hvor også Troslærekongregasjonens daværende prefekt, kardinal Joseph Ratzinger, regelmessig kom for å feire messe på tysk. Etter messen pleide kardinalen å spise frokost sammen med studentene, og slik ble han også kjent med Georg Gänswein. Kardinal Ratzinger ble snart overbevist om at han kunne gi den unge mannen ansvarsfulle stillinger, og allerede i 1996 kalte han ham til Troslærekongregasjonen. Der hadde han ansvaret for tyskspråklige anliggender.

Monsignore: Gänswein ble i 2000 utnevnt til pavelig æreskapellan (Monsignore). Han feiret regelmessige tyskspråklige messer i det tyske kollegiet for prestestudenter og pilegrimer, og samtidig underviste han ved Santa Croce-universitetet, som drives av Opus Dei. I januar 2003 overtok kardinal Ratzingers mangeårige privatsekretær Josef Clemens en ledende stilling i Ordenskongregasjonen, og stillingen som kardinalens privatsekretær ble overtatt av Msgr Gänswein.

Etter pave Johannes Paul IIs død ble Msgr Gänswein en offentlig skikkelse, og i tillegg til sine sekretærplikter måtte han også fungere som kardinal Ratzingers sjåfør og «bodyguard». Han ledsaget kardinaldekanen til generalkongregasjonene, loset ham gjennom skarene av journalister og koordinerte avtaleboken til sin etterspurte sjef. Etter Ratzingers valg til pave var Gänswein fra første stund ved hans side, og under Benedikt XVIs første tur med «Popemobilen» på Petersplassen satt sekretæren i baksetet. Siden har han lite tid til hobbyer som fjellklatring, tennis og skigåing.

Erkebiskop: Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 7. desember 2012 til prefekt for Det pavelige hushold (Casa Pontificia) med tittel erkebiskop. Han overtok vervet etter amerikanske James Michael Harvey (63), som to uker tidligere ble kreert til kardinal og utnevnt til erkeprest for den romerske basilikaen San Paolo fuori le mure. Han ble bispeviet som titularerkebiskop av Urbs Salvia den 6. januar 2013 i Peterskirken av pave Benedikt XVI, assistert av kardinalene Tarcisio Bertone SDB og Zenon Grocholewski. Erkebiskop Gänswein valgte som sitt motto Testimonium Perhibere Veritati («Å bære vitnesbyrd om sannheten»).

av Webmaster publisert 21.06.2007, sist endret 07.01.2013 - 19:07