LÉONARD André-Joseph (1940- )

Erkebiskop av Mechelen-Brussel (2010- )

Født: André-Joseph Léonard ble født den 6. mai 1940 i Jambes i bispedømmet Namur i Belgia. Han var den yngste av fire sønner i en familie fra Tournai, som alle fire ble sekularprester. Hans far døde kort etter hans fødsel i de første dagene av den tyske invasjonen av Belgia. Etter videregående skole på Collège Notre-Dame de la Paix i Namur sendte biskop André-Marie Charue ham for å studere på presteseminaret Leo XIII i Leuven/Louvain (Löwen). Deretter fortsatte han på det pavelige belgiske kollegiet i Roma og tok lisensiatgraden i teologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana.

Prest: Han ble presteviet den 19. juli 1964 i Namur av biskop Charue. Ved Det katolske universitetet i Leuven/Louvain avsluttet han mastergraden i filosofi og tok i 1974 doktorgraden i filosofi med avhandlingen Commentaire littéral de la Logique de Hegel. Léonard underviste deretter i Leuven, først som dosent og fra 1976 som professor i filosofi ved Det høyere institutt for filosofi. Der underviste han til 1991. I juli 1978 ble han i tillegg rektor for Séminaire Saint-Paul. I 1987 ble han medlem av den internasjonale teologkommisjonen, et rådgivende organ for Troslærekongregasjonen.

Biskop: Han ble den 7. februar 1991 utnevnt av pave Johannes Paul II til ny biskop av Namur etter Robert-Joseph Mathen (1974-91; d. 1997). Han ble bispeviet den 14. april 1991 av kardinal Godfried Danneels, erkebiskop av Mechelen-Brussel/Malines-Bruxelles (1979-2010). Medkonsekratorer var biskopene Robert-Joseph Mathen og Léonce Albert Van Peteghem av Gent (1964-91; d. 2004). I forbindelse med bispeutnevnelsen la han navnet «Mutien» til sitt fornavn, til minne om den hellige Mucianus Maria Wiaux (1841-1917) (broder Mutien-Marie), som stammet fra bispedømmet Namur og ble helligkåret den 10. desember 1989 av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005). Biskop Léonard prekte i 1999 fasteretretten for pave Johannes Paul II og den romerske kurien.

Léonard blir ofte beskrevet som den mest konservative av de belgiske biskopene, og han har lenge vært en venn av pave Benedikt XVI. Der hvor kardinal Danneels av Brussel åpent går inn for å gjennomføre endringene fra Vatikan II for eksempel i liturgien, har Léonard aldri lagt skjul på sin forkjærlighet for den tradisjonelle tridentinske messefeiringen. For eksempel presteviet han sommeren 2007 kandidater for det kirketro tradisjonalistiske brorskapet St. Peter i Wigratzbad i Bayern. Konservative kirkelige kretser i Belgia påpeker at seminarene i Namur kan fremvise langt flere prestekandidater enn Mechelen-Brussel eller Liège/Luik (Lüttich). Av Belgias 71 seminarister ved begynnelsen av 2010 kom 35 fra bispedømmet Namur.

Biskop Léonard har aldri veket tilbake fra å ta stilling til aktuelle spørsmål. Flere ganger har han besøkt valfartsstedet Medjugorje, som ikke har fått noen offisiell anerkjennelse, og uttalt seg moderat positivt. Han tok stilling til den politiske krisen som Belgia gjennomgikk i 2007 og 2008, og han støttet da flamske krav om mer innflytelse. De franskspråklige vallonerne burde legge bort sitt overlegenhetskompleks og ikke glemme at flamlenderne i lang tid har vært ofre for franskspråklig arroganse, skrev han den gangen. Mens Belgia kranglet om behandlingen av utlendinger uten gyldige papirer, åpnet han sin bispebolig for å huse «illegale». Hans uttalelser om homoseksualitet har også vakt oppsikt. Til et tidsskrift beskrev han i 2007 homoseksualitet som «unormalt», noe som vakte indignasjon i Belgia – landet hadde fire år tidligere åpnet for ekteskap for par av samme kjønn. Léonard forsvarte seg den gangen med at hans utsagn var tatt ut av sammenhengen.

Mandag den 18. januar 2010 utnevnte pave Benedikt biskop Léonard til ny erkebiskop av Mechelen-Brussel etter kardinal Danneels. Den 69-årige Léonard ble dermed belgisk primas og fikk ansvaret for det største bispedømmet i Belgia. Han oppfylte et av de utfravikelige kravene til sitt nye embete, nemlig å beherske begge de offisielle språkene flytende. Ved siden av morsmålet fransk snakker han og skriver også perfekt nederlandsk. I det eneste tospråklige bispedømmet i Belgia er dette avgjørende. Tradisjonelt ledes erkebispedømmet Mechelen-Brussel vekselvis av en franskspråklig og en nederlandskspråklig erkebiskop. Etter flamlenderen kardinal Godfried Danneels, som snakket perfekt fransk, fulgte en valloner som snakker perfekt flamsk og som skriver en regelmessig spalte i ukeavisen Katholiek Nederland.

Visestatsminister Laurette Onkelinx kritiserte utnevnelsen av Léonard på grunn av hans konsekvente holdning til eutanasi. Det kan bli problemer dersom Léonard setter spørsmålstegn ved beslutninger i det belgiske parlamentet, sier den belgiske helseministeren. Hun uttrykker bekymring for at Léonard kan sette kompromisset om skille mellom kirke og stat i fare.

I Belgia regner man med at den nye erkebiskopen etter en tid vil bli kreert til kardinal som sin forgjenger. Om han også blir president for den belgiske bispekonferansen, er et åpent spørsmål.

Etter at han var utnevnt til erkebiskop av Mechelen-Brussel, endret han igjen sitt fornavn, fra André-Mutien til André-Joseph. Dette gjorde han for å ære Belgias skytshelgen, den hellige Josef. Som belgisk primas ville han velge et fornavn som alle belgiere kunne gjenkjenne seg i, opplyste han på sitt nettsted.