MARTINEZ SOMALO Eduardo


MARTINEZ SOMALO EduardoKardinalprest. Tidligere prefekt for Kongregasjonen for Instituttet for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv (1991-2004) og Camerlengo (1992-2007).

Født: Eduardo Martinez Somalo ble født torsdag den 31. mars 1927 i den lille landsbyen Baños de Río Tobía i bispedømmet Calahorra y La Calzada-Logroño i provinsen Rioja i Spania. Han fikk sin utdannelse ved seminaret i Logroño, og deretter ble han invitert til Roma for å fortsette studiene ved Det pavelige spanske kollegiet og Det pavelige universitetet Gregoriana, hvor han tok lisensiatgrader i teologi og kirkerett.

Prest: Han ble presteviet den 19. mars 1950 i Roma, 23 år gammel. Deretter utførte han pastoralt arbeid i kurien i bispedømmet Calahorra og underviste ved Instituttet Marco Fabio Quintiliano. Deretter studerte han videre ved Det pavelige kirkeakademiet i Roma - Vatikanets diplomatskole, og Det pavelige Lateranuniversitetet i Roma, hvor han den 18. august 1956 tok doktorgraden i kirkerett med en avhandling om det spanske konkordatet av 1953..

Han begynte i Statssekretariatet i Vatikanet den 1. august 1956. Året etter ble han utnevnt til nuntiatursekretær og professor ved Det pavelige kirkeakademiet (1957-70). Han ble utnevnt til monsignore den 14. april 1960 og gjenutnevnt den 21. juni 1963 av den nyvalgte pave Paul VI (1963-78). Fra 1957 var han ansvarlig for den spanske seksjonen i Statssekretariatet. Han fulgte pave Paul VI til den 39. internasjonale Eukaristiske kongress i Bogotá i Colombia i august 1968.

Den 25. april 1970 ble han delegasjonsråd ved den apostoliske delegasjonen i Storbritannia. Den 14. mai 1970 ble han utnevnt til pavelig æresprelat (en høyere monsignore-grad), og allerede den 9. oktober 1970 ble han kalt tilbake til Vatikanet som assessor i Statssekretariatet (1970-75). Hele tiden utførte han samtidig pastoralt arbeid på romerske sykehus.

Biskop: Han ble den 12. november 1975 utnevnt til titularerkebiskop av Tagora og nuntius i Colombia av pave Paul VI. Han ble konsekrert den 13. desember 1975 i Peterskirken av kardinalstatssekretær Jean Villot, kardinalbiskop av Frascati. Han deltok på den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Puebla i Mexico våren 1979 etter pavelig utnevnelse. Han ble den 5. mai 1979 utnevnt til "Sostituto" (Substitutt, det vil si nestkommanderende) i Statssekretariatet.

Kardinal: Han ble den 28. juni 1988 kreert til kardinaldiakon av SS. Nome di Gesù av pave Johannes Paul II. Den 1. juli 1988 ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Han ble medlem av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets annen seksjon, Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Bispekongregasjonen, Kleruskongregasjonen, Kongregasjonen for katolsk utdannelse, Helligkåringskongregasjonen, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Det pavelige rådet for fortolkningen av lovtekster, Den pavelige kommisjonene for Latin-Amerika og Den pavelige kommisjonen for IOR (Vatikanbanken).

Han var pavens spesialutsending til den femte ecuadorianske nasjonale Eukaristiske kongress i Guayaquil i november 1988, pavelig legat til avslutningsseremonien av det ignatianske år i kirken Il Gesù i Roma den 31. juli 1991, pavens spesialutsending til den første dominikanske nasjonale Eukaristiske kongress i Santo Domingo i november 1991 og til den 11. internasjonale mariologiske kongress og den 18. internasjonale marianske kongress i Huelva i Spania i september 1992.

Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den første bispesynoden for Europa høsten 1991 som presidentdelegat, på den fjerde generalkonferansen for Celam i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992, på bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994 som presidentdelegat, var medlem av generalsekretariatet (1994-98), deltok på bispesynoden for Amerika høsten 1997, bispesynoden for Asia våren 1998, bispesynoden for Oseania høsten 1998, den andre bispesynoden for Europa høsten 1999 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.

Den 21. januar 1992 ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv. Den 5. april 1993 ble han utnevnt til Camerlengo i Den romerske Kirken. Han ble proto-kardinaldiakon (den diakonen med lengst ansiennitet) den 29. januar 1996, og det var han til den 9. januar 1999, da han ble "forfremmet" til kardinalprest. Han beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble "oppgradert" til et sete for en kardinalprest.

Han fratrådte som prefekt for Kongregasjonen for Institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv og camerlengo den 11. februar 2004, 76 år gammel, og ble erstattet av Ljubljanas erkebiskop Franc Rode (69). Han fortsatte imidlertid i embetet som Kirkens camerlengo frem til 4. april 2007, da dette vervet ble overtatt av kardinal Tarcisio Bertone.

Neste konklave: Han nådde aldersgrensen på 80 år den 31. mars 2007.

av Webmaster publisert 04.04.2007, sist endret 04.04.2007 - 17:25