MARTINO, Renato Raffaele (1932 - )

• Titularkirke

Kardinaldiakon, den romerske kurie. President emeritus for Det pavelige råd for Rettferdighet og Fred (2002-2009). Kardinalprotodiakon (2014- )

Født: Renato Raffaele Martino ble født onsdag den 23. november 1932 i Salerno i provinsen av samme navn i regionen Campania i Sør-Italia. Han studerte ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma (filosofi og teologi) og Det pavelige Lateranuniversitetet i Roma (sivil- og kirkerett.

Prest: Han ble presteviet den 20. juni 1957 i Salerno, 25 år gammel, av erkebiskop Demetrio Moscato av Salerno. Han fortsatte studiene ved Lateranuniversitetet i Roma, hvor han tok en doktorgrad i kirkerett, og ved Studio Rotale i Roma. Deretter begynte han på Det pavelige kirkeakademiet i Roma (Vatikanets diplomatskole). Han snakker i tillegg til sitt morsmål italiensk også fransk, spansk og portugisisk.

Han gikk den 1. juli 1962 i Den hellige Stols diplomatiske tjeneste. Han ble attaché ved nuntiaturet i Nicaragua, og den 8. juli ble han utnevnt til Cameriere segreto di Sua Santità med tittel monsignore. Denne monsignoregraden har siden 1968 hett Pavelig æreskapellan. Han ble senere sekretær i nuntiaturet på Filippinene og senere auditor i nuntiaturet i Libanon. Deretter ble han forflyttet til statssekretariatet i Vatikanet, hvor han fra 1970 til 1975 var nuntiatur-auditor av andre klasse. Fra 1975 til 1980 var han kansler i nuntiaturet i Brasil.

Biskop: Han ble den 14. september 1980 utnevnt av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularerkebiskop av Segermes (Segerme) og til pro-nuntius i Thailand og apostolisk delegat i Laos, Malaysia og Singapore. Han ble bispeviet den 14. desember 1980 i basilikaen XII Apostoli i Roma av kardinalstatssekretær Agostino Casaroli, assistert av erkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy (senere kardinal) og Gaetano Pollio, erkebiskop av Salerno og biskop av Campagna. Hans bispemotto er Virtus ex alto. Han ble i 1986 utnevnt til Den hellige Stols permanente observatør ved FN i New York, en stilling han hadde i seksten år. Den 1. oktober 2002 ble han utnevnt til president for Det pavelige råd for Rettferdighet og Fred (Iustitia et Pax).

Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Johannes Paul IIs niende og siste konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde biretten og titularkirken San Francesco di Paola ai Monti. Han ble den 24. november 2003 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Folkenes evangelisering, til Det pavelige råd «Cor Unum» og til Administrasjonen av den Apostoliske Stols Patrimonium (APSA). Han deltok i konklavet i april 2005 som valgte pave Benedikt XVI, og deretter ble han gjenoppnevnt som president for Iustitia et Pax. Han deltok på den ellevte bispekonferansen i Vatikanet i oktober 2005.

Innenfor rammene av en «liten kuriereform» den 11. mars 2006 slo pave Benedikt XVI sammen Det pavelige råd for Rettferdighet og fred (Iustitia et Pax) og Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og reisende under en ledelse. Kardinal Martino, president for Iustitia et Pax, overtok ledelsen av begge rådene i en personalunion. Den varte til den 28. februar 2009, da pave Benedikt utnevnte erkebiskop Antonio Maria Vegliò, som frem til da hadde vært sekretær for Østkirkekongregasjonen, til ny president for Migrantrådet. Etter det kunne kardinal Martino igjen konsentrere seg om Iustitia et Pax.

Han var pavens spesialutsending til feiringen i Ariano Irpino i Italia den 20. mai 2006 av 1700-årsdagen for den hellige Liberators martyrium. Han var pavens spesialutsending til feiringen i Singapore i juni 2006 av 25-årsjubileet for etableringen av diplomatiske forbindelser med Den hellige stol. Den 23. november 2006 mottok han prisen «Fredspilegrim» av Det internasjonale senteret i Assisi for fred blant folkene, i kirken Den uplettede unnfangelse i Salerno. Han mottok den 12. januar 2007 spesialprisen «Liv» av Eldreselskapet (Osservatorio della terza età), i det italienske deputertkammeret i Roma. Han var pavens spesialutsending til den høytidelige feiringen av 500-årsjubileet for den hellige Frans av Paolas død i Paola i Italia i mai 2007. Han deltok på den femte generalkonferansen for de latinamerikanske biskopene (CELAM) i mai 2007 i Aparecida i Brasil.

Den 28. februar 2009 ble personalunionen mellom Iustitia et Pax og Rådet for migrantsjelesorg opphevet, og Martino kunne konsentrere seg om Iustitia et Pax. Han deltok på den tolvte bispesynoden i Vatikanet i oktober 2008. Han var pavens spesialutsending til avslutningsseremonien for Det paulinske år på Kypros den 29. juni 2009. Han deltok på den andre spesialsynoden for Afrika i Vatikanet i oktober 2009.

Den 24. oktober 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad fra Iustitia et Pax etter oppnådd aldersgrense, nesten 77 år gammel. Han ble etterfulgt av den ghanesiske kardinalen Peter Kodwo Appiah Turkson (61). Den 2. juli 2011 ble kardinal Martino utnevnt til pavens spesialutsending til feiringen av tusenårsjubileet for klosteret Santissima Trinità i Cava i Italia den 4. september 2011. Den 8. oktober 2011 ble han utnevnt til pavens spesialutsending ved feiringen av 100-årsjubileet for katedralen i Yangon i Burma (Myanmar) den 8. desember 2011.

Han fylte åtti år den 23. november 2012 og mistet dermed stemmeretten ved pavevalg. Etter ti år som kardinaldiakon skulle han egentlig bli protokollarisk «forfremmet» til kardinalprest i konsistoriet den 12. juni 2014, men han valgte å forbli diakon og overtok da vervet som kardinalprotodiakon etter kardinal Jean-Louis Tauran, som valgte å bli kardinalprest.