MARTINS José Saraiva, C.M.F. (1932- )
Kardinalbiskop av Palestrina, den romerske kurie. Prefekt emeritus for Helligkåringskongregasjonen (1998-2008).
Født: José Saraiva Martins ble født den 6. januar 1932 i Gagos do Jarmelo i bispedømmet Guarda i Portugal. Han var den sjette av åtte barn av Antonio Saraiva og Maria da Natividade Martins. Han sluttet seg til claretinerne (Congregatio Missionariorum Filiorum Immaculati Cordis Beatae Mariae Virginis [Cordis Mariae Filii] – CMF) og gjennomførte sitt novisiat i Carvalhos. Han avla sine løfter atten år gammel den 22. august 1950. En av hans søstre var nonne om misjonær i Angola.
Han studerte filosofi i Spania og teologi ved det katolske universitetet i Leuven/Louvain (Löwen) i Belgia. I 1954 kom han til Roma, og der har han vært siden. Han tok lisensiatgraden i teologi ved det pavelige universitetet Gregoriana og doktorgraden i teologi ved det pavelige universitetet San Tommaso d'Aquino (Angelicum). Han tok doktorgraden i filosofi ved det frie universitetet Gabriele d'Annunzio i Chieti.
Prest: Han ble presteviet den 16. mars 1957 i kirken Nostra Signora del Sacro Cuore ved Piazza Navona i Roma av Ettore Cunial (1905-2005), titularerkebiskop av Soteropoli og hjelpebiskop av Roma. Deretter studerte han videre i Roma (1957-58). Han ble professor i metafysikk ved presteseminaret i claretinernes italienske provins i deres hus i Marino (1958-59). Deretter var han professor i fundamentalteologi og i sakramental dogmatisk teologi ved Claretianum ved det pavelige Lateran-universitetet i Roma (1959-69).
Deretter ble han professor i sakramental dogmatisk teologi ved det pavelige universitetet Urbaniana i Roma (1969-88). Han var dekanus for det teologiske fakultetet ved Urbaniana (1974-77) og president for komiteen av dekaner ved de teologiske fakultetene i Roma (1974-77). Han var Rector Magnifico for Urbaniana i tre perioder (1977-80; 1980-83; 1986-88). Han ble i 1977 utnevnt til æresdoktor i filosofi og litteratur ved Fu Jen katolske universitet i Taipei på Taiwan. Han var president for komiteen av rektorer ved de pavelige universitetene og høyskolene i Roma (1978-83 og 1986-88). Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden i Vatikanet i september/oktober 1983 som synodens spesialsekretær.
Biskop: Den 26. mai 1988 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II (1978-2005) til sekretær for Kongregasjonen for Katolsk utdannelse og til titularerkebiskop av Tuburnica. Han ble bispeviet den 2. juli 1988 i basilikaen Santi XII Apostoli i Roma av kardinalstatssekretær Agostino Casaroli. Medkonsekratorer var Jan Pieter Schotte CICM (1928-2005), titularerkebiskop av Silli (kardinal fra 1994) og generalsekretær for Bispesynoden (1985-2004), og Giovanni Battista Re, titularerkebiskop av Vescovio (kardinal fra 2001) og sekretær for Bispekongregasjonen.
Han ble den 24. november 1989 medlem av det pavelige romerske akademiet San Tommaso. Han deltok på den åttende bispesynoden i Vatikanet i september/oktober 1990 etter pavelig utnevnelse. Han ble den 30. mai 1998 utnevnt til prefekt for Helligkåringskongregasjonen. Han deltok på den andre spesialsynoden for Europa i Vatikanet i oktober 1999 og ble medlem av det postsynodale råd.
Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 kreert til kardinaldiakon av Nostra Signora del Sacro Cuore av pave Johannes Paul II. Han ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Bispekongregasjonen og Liturgikongregasjonen og den 18. mai 2001 til medlem av Det pavelige rådet for helsearbeidere. Han ble også utnevnt til den pavelige kardinalkommisjonen for Vatikanstaten. Han var pavelig spesialutsending til den 14. nasjonale eukaristiske kongress i Brasil i juli 2001. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden i september/oktober 2001. Han deltok i konklavet den 18. og 19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Han ble den 21. april 2005 gjenutnevnt som prefekt for Helligkåringskongregasjonen. Han deltok på den ellevte bispesynoden i oktober 2005.
Pave Benedikt XVI gjenopplivet tradisjonen med å la en pavelig delegat presidere ved saligkåringsseremoniene i stedet for paven selv. Denne tradisjonen ble avbrutt i 1971 av pave Paul VI (1963-78) ved saligkåringen av Maximilian Kolbe. I kardinal Martins' tid som prefekt foretok pave Benedikt 571 saligkåringer i 48 seremonier, og kardinal Martins presiderte ved hele førti av disse seremoniene. De andre kardinalene som presiderte, var Bertone (3), Vithayathil (2), Glemp, Erdö og Wetter (1 hver).
Den 9. juli 2008 aksepterte pave Benedikt XVI kardinal Martins' avskjedssøknad av aldersgrunner, 76 år gammel. Til hans etterfølger utnevnte paven den 70-årige italienske erkebiskop Angelo Amato SDB, som til da hadde vært sekretær for Troslærekongregasjonen under kardinalene Ratzinger og William Joseph Levada.
Den 24. februar 2009 «forfremmet» pave Benedikt XVI ham til den øverste klassen blant kardinalene, kardinalbiskopene. Han overtar den plassen som ble ledig da kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) døde den 13. mai 2008, og han overtar samtidig hans titularsete Palestrina.
Neste konklave: Han fylte åtti år den 6. januar 2012 og mistet dermed retten til å delta i pavevalg.
Kilder: Annuario Pontificio, vatican.va, Salvador Miranda, en.wikipedia.org, catholic-pages.com, catholic-hierarchy.org, aciprensa.com, gozodirect.com, expresso.pt, Kathpress, catholicnews.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden