SEGL-dagen 2014

SEGL forside

Birgitta og Ulf Ekman om tro, Vegard Bruun Wyller om menneskelighet i helsevesenet.

Les mer
 

MÜLLER Gerhard Ludwig (1947- )

Kardinaldiakon, Den romerske kurie. Prefekt for Troslærekongregasjonen (2012- )

Født: Gerhard Ludwig Müller ble født den 31. desember 1947 i Finthen, i dag en del av delstatshovedstaden Mainz i Rheinland-Pfalz i Tyskland. Etter eksamen artium ved det biskoppelige Willigis-Gymnasium i Mainz studerte Müller filosofi og katolsk teologi i Mainz, München og Freiburg. I 1977 tok han sin doktorgrad hos nåværende kardinal Karl Lehmann med en avhandling om den evangeliske teologen Dietrich Bonhoeffer.

Prest: Han ble presteviet den 11. februar 1978 i Finthen i Mainz av kardinal Hermann Volk (1903-88), biskop av Mainz (1962-82). Deretter var han kapellan i tre sogn samtidig som han arbeidet med sin habilitasjon. I 1985 tok han sin habilitasjon, også denne gang hos Karl Lehmann, med temaet de helliges samfunn og deres kult. 1986 ble Müller kalt til lærestolen for dogmatikk og dogmehistorie ved Ludwig-Maximilians-Universität i München, hvor han fortsatt er æresprofessor.

Blant hans over 400 vitenskapelige publikasjoner er den mest kjente hans Katholische Dogmatik. Für Studium und Praxis der Theologie, som også er utgitt på spansk, italiensk, ungarsk og kinesisk. Müllers viktigste forskningsfelter er økumenikk, den nyere tid, åpenbaringsforståelse, teologisk hermeneutikk, prestedømme og diakonat.

Müller er eller har vært gjesteprofessor i Madrid, Santiago de Compostela, Cuzco, Roma, Philadelphia, Kerala, Salamanca, Lugano og São Paulo. I 1999 deltok han på Europasynoden i Vatikanet og i 2001 deltok han på bispesynoden som teologisk rådgiver (peritus). Fra 1998 til 2002 var han medlem av Den internasjonale teologiske kommisjon.

Biskop: Han ble den 1. oktober 2002 utnevnt av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) til den 77. biskop av Regensburg i Bayern etter Manfred Müller, som i januar 2002 gikk av fra embetet da han fylte 75 år. Han ble bispeviet den 24. november 2002 i domkirken i Regensburg av kardinal Friedrich Wetter, erkebiskop av München und Freising (1982-2007). Medkonsekratorer var kardinal Karl Lehmann, Müllers forgjenger Manfred Müller og hjelpebiskop Vinzenz Guggenberger i Regensburg. I domkirken i Regensburg la tretti kardinaler og biskoper sine hender på den nye biskopens hode, blant dem kardinalene Joseph Ratzinger og Leo Scheffczyk (1920-2005). Müllers bispemotto Dominus Iesus («Jesus er Herre») stammer fra Romerbrevet 10,9.

I den tyske bispekonferansen var Müller formann for Økumenikkommisjonen, nestformann for Troslærekommisjonen og medlem av kommisjonen «verdenskirken». Dessuten var han viseformann for Arbeitsgemeinschaft christlicher Kirchen in Deutschland. Siden 2009 har han vært katolsk formann for den fjerde dialogfasen i «Den internasjonale luthersk/katolske kommisjonen for enhet» med tema «Dåp og voksende kirkefellesskap». Samme år begynte biskop Müller som katolsk formann for de teologiske samtalene mellom Moskva-patriarkatet og den tyske bispekonferansen. Han er også formann for «Felleskommisjonen for den tyske bispekonferansen og de ortodokse kirkene i Tyskland».

Müller har opptrådt fast mot grupperinger som Wir sind Kirche og Aktionskreis Regensburg. Han gjennomførte disiplinære tiltak mot flere prester og fratok religionslæreren Paul Winkler, leder for Wir sind Kirche Regensburg, hans Missio canonica. I oktober 2004 fratok biskop Müller liturgidosenten August Jilek i Regensburg den kirkelige læretillatelsen. I februar 2009 irettesatte biskopen de tre teologiprofessorene i Regensburg Sabine Demel, Burkhard Porzelt og Heinz-Günther Schöttler, som var blant de første underskriverne av Petition Vatikanum II. Denne petisjonen inneholdt ifølge Müller alvorlige insinuasjoner mot paven.

Bischof Müller har gjentatte ganger protestert mot høyreradikale ytringer og oppmarsjer og har flere ganger offentlig gått inn for et forbud mot partiet NPD. I januar 2009 tildelte han Holocaustfornekteren Richard Williamson, biskop i SSPX, husforbud for alle kirker og institusjoner i bispedømmet.

I 2003 fikk Müller tildelt storkorset til den konstantinske Georgsordenen (Sacro Militare Ordine Costantiniano di San Giorgio), en katolsk ridderorden, for militærfortjenester og i 2009 ble han tildelt Bundesverdienstkreuz av første klasse. Han har blitt tildelt æresdoktorater ved Det katolske universitet i Lublin (2004), ved Kardinal-Stefan-Wyszyński-universitetet i Warszawa (2007) og Det katolske universitetet i Lima i Peru (2008). I 2008 ble han opptatt i ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem. i 2011 ble han æresborger av fattigkvarteret Lomas de Carabayllo nordøst i den peruanske hovedstaden Lima.

Spekteret i hans kontaktnett strekker seg fra høyskoler som står Opus Dei nær, til ledende latinamerikanske frigjøringsteologer som peruaneren Gustavo Gutiérrez, grunnleggeren av frigjøringsteologien, som er en venn av Müller og deltok ved hans bispevielse. De har også utgitt en bok sammen.

I 2008 opprettet biskop Müller innenfor presteseminarets rammer det bispedømmelige Institut Papst Benedikt XVI. med sete i Regensburg, som på oppdrag av pave Benedikt XVI gir ut hans samlede verker i seksten bind. Så langt er fire bind utgitt. Den 20. desember 2007 utnevnte pave Benedikt XVI ham til medlem av Troslærekongregasjonen og den 17. januar 2009 til medlem av Det pavelige rådet for kulturen. Den 12. juni 2012 ble han utnevnt til medlem av Det pavelige rådet for kristen enhet og kongregasjonen for katolsk utdannelse.

Den 2. Juli 2012 utnevnte pave Benedikt XVI Gerhard Ludwig Müller til ny prefekt for Troslærekongregasjonen i Vatikanet og ga ham samtidig den personlige tittelen av erkebiskop. Han ble også utnevnt til president for kommisjonen Ecclesia Dei, som er ansvarlig for læresamtalene med de tradisjonalistiske Pius X-brødrene (SSPX), for den pavelige Bibelkommisjonen og for den internasjonale teologkommisjonen. Disse embetene er i tradisjonelt knyttet til vervet som prefekt for Troslærekongregasjonen.

Alle disse embetene overtok han etter den amerikanske kardinalen William Joseph Levada (76), som samtidig fikk innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner. Levada har ledet kongregasjonen siden 2005. Kirkens doktrinære kongregasjon ble tidligere kalt la Suprema (den øverste kongregasjon). Dette var den første stillingen pave Benedikt besatte, siden det jo hadde vært hans eget tidligere verv. Levada fylte 75 år den 15. juni 2011 og skal ha helseproblemer. Han beskrives også som «trett av embetet» (amtsmüde). Den erfarne sjelesørgeren fra kalifornske Long Beach kjente allerede kongregasjonen fra da han var en nær medarbeider av kardinal Ratzinger på 1980-tallet, men likevel ble han som prefekt stadig målt mot sin store forgjenger – for øvrig samme problem som Papa Ratzinger hadde i begynnelsen av sitt pontifikat.

Ved å bestemme seg for å utnevne biskop Müller ignorerte paven betenkelighetene fra flere kirkeledere, som mente at Müllers personlige vennskap med Gustavo Gutierrez, frigjøringsteologiens far, var suspekt.

Den 24. november 2012 utnevnte paven erkebiskop Müller til medlem av Det pavelige råd for tolking av lovtekster, et verv han har i kraft av å være prefekt for Troslærekongregasjonen. Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble Müller stadfestet medlem av Utdanningskongregasjonen (30. nov), men ikke Bispekongregasjonen, hvor alle hans fire forgjengere var medlemmer: Alfredo Ottaviani, Franjo Šeper, Joseph Ratzinger og William Levada.

Kardinal: Den 12. januar 2014 offentliggjorde pave Frans at han ville kreere erkebiskop Müller til kardinal i konsistoriet den 22. februar 2014. Han sto som nummer tre på listen over de nye kardinalene.

Kilder: de.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. juli 2012