OBANDO BRAVO Miguel, S.D.B. (1926–2018)

Kardinalprest. Erkebiskop emeritus av Managua i Nicaragua (1970–2005).

Født: Miguel Obando Bravo ble født tirsdag den 2. februar 1926 i landsbyen La Libertad i Chontales i det nåværende bispedømmet Juigalpa i Nicaragua. Han studerte ved salesianske studiehus, først studier i latin, gresk og pedagogikk i Granada i Nicaragua, deretter matematikk, fysikk og filosofi i San Salvador i El Salvador. Deretter sluttet han seg til salesianerne, som oftest kalles «salesianere av St. Johannes Don Bosco» (Salesiani di Don Bosco - SDB), men det offisielle navnet er Societas Sancti Francisci Salesii. Deretter studerte han teologi i Guatemala og til slutt studerte han kallspsykologi i Colombia, Venezuela og Roma.

Prest: Han ble presteviet den 10. august 1958. Deretter var han professor i matematikk og fysikk på høyere skoler som ordenen drev i Nicaragua og El Salvador (1958-59). Han ble i 1959 disiplinærprefekt på det salesianske seminaret i San Salvador, og i 1961 ble han rektor for Rinaldi-instituttet på det salesianske seminaret i San Salvador (1961-68). Han var medlem av salesianernes provinsråd i Sentral-Amerika (1962-68) og delegat for Sentral-Amerika og Panama til ordenens nittende generalkapittel i Roma i 1965.

Biskop: Han ble den 18. januar 1968 utnevnt av den salige pave Paul VI (1963-78) til titularbiskop av Puzia di Bizacena og hjelpebiskop i Matagalpa i Nicaragua . Han ble bispeviet den 31. mars 1968 av Marco Antonio García y Suárez, biskop av Granada. I denne perioden i Matagalpa viet han spesiell pastoral oppmerksomhet til campesinos og deres akutte problemer.

Han ble den 16. februar 1970 utnevnt av pave Paul VI til metropolitterkebiskop av Managua, og han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 4. april 1970. Han deltok ved den andre ordinære bispesynoden i Vatikanet høsten 1971. Han var president for den nicaraguanske bispekonferansen i seks perioder mellom 1971 og 1997 og igjen fra desember 1999. Han var også president for det biskoppelig sekretariat for Sentral-Amerika og Panama (1976-80). Han var president for avdelingen for ordensfolk i den latinamerikanske bispekonferansen (1981-85).

På 1970- og 1980-tallet spilte han en viktig rolle som megler mellom Somoza-regimet og sandinistgeriljaen. Flere ganger klarte han å få frigitt nicaraguanske fanger og redde menneskeliv. Han var en aktiv forsvarer av menneskerettighetene både under Somoza-diktaturet og under sandinistregimet. Han mottok «Bruno Kreisky-prisen for fred og frihet» i Wien i Østerrike i 1979; Det nicaraguanske folkets plakett for fred og frihet i San Francisco i USA i 1980; «Letter of Brotherhood» fra Piaristselskapet i Managua i 1980; den venezuelanske Francisco Miranda-ordenen i 1981; Æresbevisning for lojalitet til paven, Kirken og det nicaraguanske folk fra Senteret av nicaraguanske arbeidere (CTN) i 1982.

Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinalprest av San Giovanni Evangelista a Spinaceto av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Han ble medlem av Kleruskongregasjonen, Ordenskongregasjonen og Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika,

Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987. Han deltok på den fjerde generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992. Han var pavens spesialutsending til feiringen av 400-årsjubileet for venerasjonen av Santo Cristo av Esquipulas i Guatemala i mars 1995. Han deltok på bispesynoden for Amerika høsten 1997.

Da Obando ble erkebiskop av Managua, tok han raskt stilling mot Somoza-klanens blodige diktatur. På slutten av 1970-tallet forsøkte han først å megle mellom regimet og den da fortsatt lille opprørsgruppen «Sandinistfronten» (FSLN). Etter den sandinistiske revolusjonen inntok erkebiskopen først en fordomsfri posisjon overfor den nye regjeringen, også fordi fire katolske prester satt i regjeringen, blant dem brødrene Ernesto og Fernando Cardenal. Men da sandinistene under Daniel Ortega propaganderte sosialismen mer og mer, ble forholdet mellom regimet og erkebiskopen stadig mer tilspisset. Dette skjedde spesielt da kardinalen ga uttrykk for forståelse for Contra-opprørernes sak, noe som snart også i vesten ga ham ry som en politisk reaksjonær. Ved det første frie politiske valget i Nicaragua i 1990 seiret partikoalisjonen Uno under Violeta Chamorro, som hadde støtte fra kardinal Obando.

Obando fikk den 12. mars 2005 innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner som erkebiskop av Managua, 79 år gammel, og hans etterfølger som erkebiskop ble Leopoldo Jose Brenes Solorzano, kardinal fra 2014. Vatikanet offentliggjorde denne beslutningen den 1. april 2005, dagen før pave Johannes Paul II døde. Kardinal Obando deltok i konklavet som valgte pave Benedikt XVI (2005-13). Han fylte åtti år den 2. februar 2006 og mistet dermed sin stemmerett ved pavevalg.

Men før dette hadde det skjedd en forbløffende endring i kardinal Obandos karriere. Ortega hadde vært kandidat i presidentvalget i 1990, men ble slått av Uno-koalisjonen. Han forble likevel en viktig politisk figur i landet. Han var tapende kandidat i presidentvalgene både i 1996 og 2001 før han vant valget i 2006. Da hadde kardinalen i 2004 kunngjort sin forsoning med Daniel Ortega, sandinistlederen han lenge hadde fordømt. Samme år presiderte kardinal Obando over en messe dom feiret 25-årsjubileet for sandinistrevolusjonen i 1979. I 2005 presiderte han ved Ortegas bryllup med sin mangeårige samboer, Rosario Murillo, som nå er landets visepresident. Snart etter gikk Ortega bort fra å støtte abort og sørget for at Nicaragua fikk en av Latin-Amerikas mest restriktive abortlover.

Også etter sin pensjonering fortsatte kardinal Obando sin støtte til Ortega. I 2007 var president for den statlige forsonings­kommisjonen. I 2012 støttet han Ortegas suksessrike kandidatur i valget til ny president, til tross for de allerede da massive anklagene mot Ortega-regimet om valgmanipulasjon. I 2013 mottok tildelte Ortega kardinalen Nicaraguas høyeste orden for kultur og vitenskap for sin innsats for freden. I 2016 ble kardinalen etter et vedtak i nasjonal­forsamlingen i landet og på Ortegas initiativ offisielt utnevnt til «fredshelt». Ifølge dokumenter som ble offentliggjort i den såkalte Wikileaks-affæren, var Vatikanet ikke glad for denne utviklingen.

Død: Kardinal Obando døde søndag den 3. juni 2018. 92 år gammel.

av Webmaster publisert 23.09.2006, sist endret 05.06.2018 - 15:53