OBANDO BRAVO Miguel, S.D.B.


OBANDO BRAVO Miguel, S.D.B.Kardinal. Erkebiskop emeritus av Managua (1970-2005).

Født: Miguel Obando Bravo ble født tirsdag den 2. februar 1926 i landsbyen La Libertad i Chontales i det nåværende bispedømmet Juigalpa i Nicaragua. Han studerte ved salesianske studiehus, først studier i latin, gresk og pedagogikk i Granada i Nicaragua, deretter matematikk, fysikk og filosofi i San Salvador i El Salvador. Deretter sluttet han seg til salesianerne, som oftest kalles "salesianere av St. Johannes Don Bosco" (Salesiani di Don Bosco - SDB), men det offisielle navnet er Societas S. Francisci Salesii. Deretter studerte han teologi i Guatemala og til slutt studerte han kallspsykologi i Colombia, Venezuela og Roma.

Prest: Han ble presteviet den 10. august 1958. Deretter var han professor i matematikk og fysikk på høyere skoler som ordenen driver i Nicaragua og El Salvador (1958-59). Han ble i 1959 disiplinærprefekt på det salesianske seminaret i San Salvador, og i 1961 ble han rektor for Rinaldi-instituttet på det salesianske seminaret i San Salvador (1961-68). Han var medlem av provinsrådet for salesianerordenen i Sentral-Amerika (1962-68) og delegat for Sentral-Amerika og Panama til salesianerordenens 19. generalkapitel i Roma i 1965.

Biskop: Han ble den 18. januar 1968 utnevnt til titularbiskop av Puzia di Bizacena og hjelpebiskop av Matagalpa i Nicaragua av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 31. mars 1968 av Marco Antonio García y Suárez, biskop av Granada. I denne perioden i Matagalpa viet han spesiell pastoral oppmerksomhet til campesinos og deres akutte problemer.

Han ble den 16. februar 1970 utnevnt til metropolitterkebiskop av Managua og tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 4. april 1970. Han deltok ved den andre ordinære bispesynoden høsten 1971. Han var president for den nicaraguanske bispekonferansen i seks perioder mellom 1971 og 1997 og igjen fra desember 1999. Han var også president for det biskoppelig sekretariat for Sentral-Amerika og Panama (1976-80). Han var president for avdelingen for ordensfolk i den latinamerikanske bispekonferansen (1981-85).

På 1970- og 1980-tallet spilte han en viktig rolle som megler mellom Somoza-regimet og sandinistgeriljaen. Flere ganger klarte han å få frigitt nicaraguanske fanger og redde menneskeliv. Han var en aktiv forsvarer av menneskerettighetene både under Somoza-diktaturet og under sandinistregimet. Han mottok "Bruno Kreisky-prisen for fred og frihet" i Wien i Østerrike i 1979; Det nicaraguanske folkets plakett for fred og frihet i San Francisco i USA i 1980; "Letter of Brotherhood" fra Piaristselskapet i Managua i 1980; den venezuelanske Francisco Miranda-ordenen i 1981; Æresbevisning for lojalitet til paven, Kirken og det nicaraguanske folk fra Senteret av nicaraguanske arbeidere (CTN) i 1982.

Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinalprest av San Giovanni Evangelista a Spinaceto av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kleruskongregasjonen, Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv og Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika,

Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987. Han var president for den nicaraguanske bispekonferansen (199x-96 og 1999 - ). Han deltok på den fjerde generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992. Han var pavens spesialutsending til feiringen av 400-årsjubileet for venerasjonen av Santo Cristo av Esquipulas i Guatemala i mars 1995. Han deltok på bispesynoden for Amerika høsten 1997. Han fikk den 12. mars 2005 innvilget avskjed som erkebiskop av Managua, 79 år gammel, og hans etterfølger som erkebiskop ble Leopoldo Jose Brenes Solorzano. Vatikanet offentliggjorde denne beslutningen den 1. april 2005, dagen før pave Johannes Paul II døde.

Neste konklave: Han fylte 80 år den 2. februar 2006 og mistet dermed sin stemmerett ved pavevalg.

av Webmaster publisert 23.09.2006, sist endret 23.09.2006 - 20:55