O'MALLEY Seán Patrick, O.F.M.Cap. (1944- )
Kardinalprest, erkebiskop av Boston i USA (2003 - )
Født: Seán ble født som Patrick O’Malley den 29. juni 1944 i Lakewood i bispedømmet Cleveland i delstaten Ohio i USA. Hans foreldre var Theodore O’Malley og Mary Louise Reidy, og som navnet viser, er han av irsk opprinnelse. Sammen med sin søster og sin eldre bror vokste han opp i Herman i delstaten Pennsylvania. Som tolvåring begynte han på gutteseminaret St. Fidelis i Butler i Pennsylvania, som var en kostskole for studenter som vurderte å tre inn i fransiskanerordenen. Mens han var der, studerte han i tillegg til de vanlige High School-fagene også spansk, gresk, tysk og hebraisk. Han var også aktiv på teateret.
Som 21-åring trådte han i 1965 inn i fransiskanerordenens sidegren kapusinerne (Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum – OFMCap) i Pennsylvania. Han tok ordensnavnet Seán, som er den irske formen av Johannes, til ære for den hellige evangelisten Johannes, og avla sine løfter den 14. juli 1965. Deretter gikk han på Capuchin College i Washington DC. Etter sin diakonvielse tilbrakte han en kort periode på Påskeøya i Chile.
Prest: Han ble presteviet den 29. august 1970 i kirken St. Augustine i Pittsburgh av John Bernard McDowell (1921-2010), titularbiskop av Tamazuca og hjelpebiskop i Pittsburgh (1966-96). O'Malley var mellom 1969 og 1973 fakultetsmedlem ved The Catholic University of America i Washington DC. Deretter studerte han videre ved samme universitet og tok en mastergrad i religiøs utdannelse og en doktorgrad (PhD) i spansk og portugisisk litteratur. Ved siden av morsmålet engelsk snakker han spansk og portugisisk, og han har også kjennskap til tysk, italiensk og fransk.
I 1973 grunnla han og ble administrerende direktør for Centro Católico Hispano i erkebispedømmet Washington, en organisasjon som ga utdannings-, medisinsk og juridisk hjelp til immigranter. Han åpnet en spanskspråklig bokhandel og grunnla den første spanskspråklige avisen i Washington-området. I 1978 ble han utnevnt av kardinal William Baum, erkebiskop av Washington (1973-80) og kardinal siden 1976, til biskoppelig vikar for erkebispedømmet Washingtons spansktalende, portugisiske og haitiske katolikker og til administrerende direktør for erkebispedømmets Kontor for sosiale tjenester. Han ble i 1974 utnevnt til kommandør av ordenen Prins Henrik Sjøfareren (Infante D. Henrique). Denne hederen ble tildelt ham av den portugisiske regjeringen for fremragende tjenester for det portugisiske folk.
Biskop: Han ble den 2. juni 1984 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett av Saint Thomas på de amerikanske Jomfruøyene. Han ble bispeviet den 2. august 1984 i katedralen Saints Peter and Paul i Saint Thomas av Edward John Harper CSsR (1910-90), biskop av Saint Thomas (1977-85), assistert av James Aloysius Hickey (1920-2004), erkebiskop av Washington (1980-2000) og kardinal fra 1988, og Eugene Antonio Marino SSJ (1934-2000), titularbiskop av Walla Walla og hjelpebiskop i Washington (1974-88), senere erkebiskop av Atlanta (1988-90). O'Malleys bispemotto er Quodcumque Dixerit Facite («Det han sier til dere, skal dere gjøre») (Joh 2,5).
Han ble den 22. september 1984 medlem av The Christian Life Community «Agrupación Católica Universitaria», grunnlagt på Cuba og nå til stede i flere byer i USA. Han overtok den 16. oktober 1985 som biskop av Saint Thomas. Han ble i 1991 utnevnt til kapellan ad honorem for Malteserordenen. Mens han var på Jomfruøyene arbeidet med de hjemløse og åpnet et hjem for mennesker med aids.
Han ble den 16. juni 1992 utnevnt til biskop av Fall River i Massachusetts i USA og ble innsatt den 11. august. Han deltok etter pavelig utnevnelse på spesialsynoden for Oseania i Vatikanet i november/desember 1998. Han var apostolisk visitator for flere seminarer i Sentral-Amerika og Karibien.
Da O'Malley overtok i Fall River, slet bispedømmet med en overgrepsskandale knyttet til en p. James Porter. Biskop O’Malley vant anerkjennelse for sin omsorg for ofrene og for de retningslinjene han iverksatte for å forebygge slike overgrep i fremtiden. Han fant løsninger i 101 misbrukssaker og innførte en nulltoleransepolitikk i slike saker. Han var en av de første i Den katolske kirke som innførte en omfattende politikk mot seksuelt misbruk. Han arbeidet også nært med den spanske og portugisiske befolkningen, som utgjør de fleste av bispedømmets katolikker.
Hans rykte som ryddegutt i misbrukssaker gjorde at han den 3. september 2002 ble utnevnt til biskop av Palm Beach i Florida og innsatt den 19. oktober. Dette bispedømmet var også hardt prøvet etter at biskop Anthony J. O’Connell måtte gå av den 13. mars 2002 etter å ha innrømmet at han før sin bispevielse hadde forgrepet seg på en prestestudent. Som om ikke det var nok, hadde biskop O’Connell i sin tur i 1998 erstattet biskop J. Keith Symons, som gikk av etter å ha innrømmet at han hadde misbrukt fem gutter.
Men etter bare ni måneder i Palm Beach ble biskop O’Malley den 1. juli 2003 utnevnt til ny erkebiskop av Boston i Massachusetts etter kardinal Bernard Law, som i desember 2002 trakk seg etter i nesten ett år å ha stått under et kontinuerlig press på grunn av sin håndtering av overgrepssaker i Boston. Etter kardinal Laws avgang ble erkebispedømmet midlertidig ledet av Msgr. Richard G. Lennon, en av Bostons seks hjelpebiskoper. Den erfaring som O’Malley hadde med håndtering av overgrepssaker, var utvilsomt en av grunnene til at pavens valg falt nettopp på ham. Kardinal Law trakk seg tilbake til en nærmest seremoniell stilling i Roma.
Erkebiskop O’Malley ble innsatt i Boston den 30. juli 2003. Erkebispedømmet Boston med sine drøyt to millioner katolikker er et av USAs største bispedømmer – bare Los Angeles, New York og Chicago er større. Boston har 362 menigheter, 1 700 prester og 2 700 ordenssøstre. Hans våpen er delt i to på langs. Venstre del er asurblått med et kors og tre høyder i gull og bølger i sølv (våpenet for erkebispedømmet Boston), mens høyre del er rødt med et tremastet seilskip i gull omgitt av tre stjerner i sølv. Øverst til høyre er fransiskanerordenens våpen, to kryssede hender med stigmata (Jesus og Frans) samt et latinsk kors. Den høyre delen har vært lik helt fra O’Malleys bispevielse.
En del av den nye erkebiskopens arbeid med å rydde opp etter forgjengeren innebar stenging av sogn og salg av kirkelig eiendom for å betale erstatninger til ofrene på mer enn 600 millioner kroner, noe som var både smertefullt og kontroversielt, men ble en linje som ble fulgt av andre bispedømmer som sto overfor like store katastrofer. Blant annet solgte han erkebispepalasset i overklassestrøket Beacon Hill i Boston.
Kardinal: Den 22. februar 2006 kunngjorde pave Benedikt XVI (2005-13) utnevnelsen av sine første kardinaler, og Seán Patrick O’Malley sto som nummer ni på listen. Den 24. mars 2006 ble han kreert til kardinalprest av Santa Maria della Vittoria, en kirke som kanskje er mest berømt for Berninis sensuelle statue fra 1646 av den hellige Teresa av Ávila (1515-82) i ekstase. Kardinal O’Malley ble den tiende kapusinske kardinalen siden ordenens grunnleggelse på 1500-tallet og den eneste nålevende. I mai 2007 ble O’Malley utnevnt til medlem av Kleruskongregasjonen og Ordenskongregasjonen, og sent i september 2009 ble han medlem av presidentrådet i Det pavelige rådet for familien. Den 19. september 2006 ble O’Malley den første kardinalen med en personlig blogg. Kardinal O’Malley foretrekker å bruke sin brune kapusinerkutte, men da han ble kreert til kardinal, spøkte han med at de røde gevantene kunne være nyttige dersom han ble invitert på vakteljakt med visepresident Dick Cheney.
Den 31. mai 2010 ble han utnevnt til visitator av erkebispedømmet Dublin og dets suffraganbispedømmer Ferns, Ossory og Kildare-Leighlin. Hans oppdrag var å foreta en dyptgående undersøkelse av spørsmål vedrørende behandlingen av misbrukssaker og den hjelpen man skyldte ofrene. Han skulle også bedømme effektiviteten av og søke mulige forbedringer av de gjeldende prosedyrene for å forhindre misbruk foretatt av prester og religiøse mot mindreårige. Referansepunktene for undersøkelsen skulle være den pavelige Motu Proprio Sacramentorum Sanctitatis Tutela og de normene som fantes i Safeguarding Children: Standards and Guidance Document for the Catholic Church in Ireland, bestilt og produsert av The National Board for Safeguarding Children in the Catholic Church. Andre medlemmer av visitasjonsgruppen var kardinalene Cormac Murphy-O’Connor, emeritus av Westminster, Timothy Dolan av New York og Thomas Christopher Collins av Toronto samt erkebiskop Terrence Prendergast av Ottawa.
Konklavet i mars 2013: O’Malley sto på mange av listene over papabili som ble publisert i de travle ukene mellom pavens annonsering av sin avgang den 11. februar og konklavets åpning den 12. mars. Ved tidligere pavevalg har det vært opplest og vedtatt at en pave fra supermakten USA ikke har vært mulig, men disse innvendingene synes å være mindre uttalte denne gangen. Paveembetet er uansett noe O’Malley garantert ikke streber etter, både på grunn av sin natur og sin ordens spesielle karisma.
O’Malley er en genuint åndelig og enkel mann med en sky natur i kontrast til sin karismatiske forgjenger Law. Hans ry som en reformator i Kirkens misbrukskrise har gitt ham stor kredibilitet. Han også et godt rulleblad når det gjelder å trekke mennesker inn i troens liv, talende er at Boston hadde kanskje femten seminarister da O’Malley tok over i 2003, mens de i dag har sytti. Han har også tilbrakt deler av sin karriere i Latin-Amerika og på Jomfruøyene, og har stor pastoral erfaring fra arbeid med latinske katolikker. I tillegg er han språkmektig.
Men mange av kardinalene ønsket en sterk hersker, og det fantes tvil om O’Malley har format til den rollen. Noen kardinaler mener privat at han er alt for vennlig til å bli pave. Uoffisielle lekkasjer fra konklavet hevder at han fikk en del stemmer i de innledende valgomgangene, men at han ba sine tilhengere om å stemme på kardinal Bergoglio.
Den 13. april 2013 opprettet den nyvalgte pave Frans en kommisjon på åtte kardinaler for å gi ham råd i styringen av den universelle Kirke. Dette ble tolket som det første skritt på veien mot den mye omtalte reformen av kurien. En av medlemmene var kardinal Seán Patrick O'Malley.
I 2014 valgte pave Frans kardinal O’Malley til å lede den nye pavelige kommisjonen for beskyttelse av mindreårige. I februar 2018 gjenutnevnte paven ham som president for en ny periode, et bevis for at han fortsatt hadde pavens tillit. Dette til tross for at han like før til manges forbauselse hadde gått offentlig ut og kritisert paven. Til tross for sin lojalitet og sky natur er han nemlig kompromissløs når det kommer til seksuelt misbruk.
Historien begynte da pave Frans i oktober 2015 utnevnte biskop Juan Barros til bispedømmet Osorno i Chile til tross for advarslene fra den chilenske bispekonferansen, som mistenkte Barros for medvirkning i de seksuelle overgrepene som ble utført av p. Fernando Karadima (Barros benektet beskyldningene). Da paven ble konfrontert av journalister under sin reise til Chile, beskyldte han ofrene for «bakvaskelser».
Men da kom kardinal O’Malley med en uttale hvor han sa at pavens ord «var opphav til stor smerte for ofre for seksuelt misbruk fra prester eller andre gjerningsmenn», og at de «svikter ofrene som har blitt utsatt for klanderverdige kriminelle krenkelser av deres menneskelige verdighet og degraderer dem til vanærende eksil».
Pave Frans måtte straks «legge seg flat»: «Jeg ber dem om unnskyldning dersom jeg såret dem uten å forstå det, men det var et sår som jeg påførte dem uten at jeg mente det», sa han til journalister på flyet tilbake til Roma. Deretter annonserte Vatikanet utnevnelsen av erkebiskop Charles Scicluna av Malta, utvilsomt Kirkens skarpeste misbruksetterforsker, til å granske påstandene mot biskop Barros. Denne episoden kom kardinalen langt bedre fra enn paven.
Neste konklave: O’Malley fyller åtti år den 29. juni 2024. Han begynner snart å bli i eldste laget til å være en aktuell pavekandidat, for i 2019 fyller han 75 år og må levere inn sin avskjedssøknad som erkebiskop av Boston. Den blir neppe innvilget før noen år senere.
Kilder: Annuario Pontificio, Miranda, franciscan-sfo.org, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Catholic Herald: The men who could be pope, 7 March 2013, John L. Allen jr: Papabile of the Day, March 11, 2013, Kathpress: Persönlichkeiten des Konklaves, 11.3.2013, Catholic Herald 23.2.2018 – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
t 5. november 2006 - Oppdatert: 23. februar 2018