PELL George (1941- )

PELL George

Kardinalprest, erkebiskop emeritus av Sydney i Australia (2001-14), tidligere prefekt for Sekretariatet for økonomien (2014-19)

Født: George Pell ble født på Treenighetssøndag den 8. juni 1941 i den tidligere gullgruvebyen Ballarat i delstaten Victoria i Australia. Han var sønn av George Arthur Pell, bestyrer for Gordon gullgruve og nominell anglikaner med aner fra Leicestershire i England, og hans hustru Margaret Lillian Burke, som var en hengiven katolikk av irsk avstamming. De fikk tvillinger, en gutt og en jente, som begge døde i 1940. Han fikk senere en yngre søster, Margaret, og en yngre bror, David. Som barn gjennomgikk George 24 operasjoner for å fjerne en verkebyll i halsen.

Han fikk sin første utdannelse ved Loreto-klosteret i Ballarat, hvor han mottok sin første kommunion i 1948. Deretter gikk han på St. Patrick College i Ballarat. Han ble etter hvert 193 centimeter høy, og i tidlige år var han en ivrig deltaker i australsk fotball og roing. Han har vært en langvarig supporter og medlem av Richmond Football Club siden han skrev kontrakt om å spille for klubben i 1959, atten år gammel. Men i stedet valgte han prestestudiene. Han begynte på det interbispedømmelige presteseminaret Corpus Christi College, som da lå i Werribee, og han ble sendt til Propaganda Fides pavelige ateneum Urbaniana i Roma (nå pavelig universitet), hvor han tok lisensiatgraden i teologi i 1967. Han ble diakonviet den 15. august 1966.

Prest: Han ble presteviet for bispedømmet Ballarat den 16. desember 1966, 25 år gammel. Det skjedde i Peterskirken i Roma av den armensk-katolske kardinal Krikor Bedros XV Agagianian (1895-1971), prefekt for Propaganda Fide. Deretter fortsatte han studiene ved universitetet i Oxford i England fra 1967 til 1970, hvor han tok filosofisk doktorgrad i kirkehistorie i 1971 med avhandlingen The exercise of authority in early Christianity from about 170 to about 270. Mens han studerte i Oxford, tjente han også som kapellan for katolske studenter ved Eton College, hvor han feiret den første romersk-katolske messe siden den engelske reformasjonen.

Tilbake i Australia ble han utnevnt til kapellan i sognene Swan Hill (1971-72) og Ballarat East (1973-83), samtidig som han tok mastergraden i pedagogikk ved Monash University i Clayton i Australia i 1982. Han er fellow av Australian College of Educators og var gjesteforeleser i Campion Hall ved Oxford University i 1979 og ved St Edmund’s College ved Cambridge University i 1983. Han ble valgt til honorary fellow ved St Edmund’s i 2003.

Han ble administrator av sognet Bungaree i 1984 og deretter sogneprest i Mentone (1984-1996). Han var biskoppelig vikar for utdannelse i bispedømmet Ballarat (1973-84), medgrunnlegger av den katolske utdanningskommisjonen for delstaten Victoria, direktør for Aquinas Campus ved Instituttet for katolsk utdannelse (1974-84), rektor for instituttet (1981-84) – nå en del av Australias katolske universitet. Han var redaktør for Light, tidsskriftet for bispedømmet Ballarat (1979-84), medlem av det akademiske styre for det statlige kollegiet for Victoria i Ballarat, Ballarat College for høyere utdannelse og Signadou College i Canberra. Fra 1985 til 1987 var han rektor for Corpus Christi College, provinsialseminaret for Victoria og Tasmania.

Biskop: Han ble den 30. mars 1987 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularbiskop av Scala og hjelpebiskop i Melbourne, 46 år gammel. Han ble bispeviet den 21. mai 1987 i St Patrick’s Cathedral i Melbourne av erkebiskop Frank Little av Melbourne, assistert av biskop Ronald Austin Mulkearns av Ballarat og hjelpebiskop Joseph Peter O’Connell i Melbourne. Han valgte som motto Nolite Timere (Be not afraid) («Frykt ikke»). Han tjente som biskop for den sørlige regionen i erkebispedømmet Melbourne. Samtidig var han sogneprest i Mentone. Han var formann for Caritas Australia (1988-97), formann for komiteen for etablering av det nye Australias katolske universitet (1989) og tjente som grunnleggelsens pro-kansler (1991-95). Han var president for universitetets eierstyre i 1996. Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990 etter pavelig utnevnelse. Han ble utnevnt av Kongregasjonen for folkenes evangelisering til apostolisk visitator for de nasjonale seminarene på New Zealand i 1994, Papua-Ny Guinea og Salomonøyene i 1995, Stillehavsøyene i 1996 og Irian Jaya og Sulawesi i 1998.

Han ble den 16. juli 1996 utnevnt av pave Johannes Paul II til den syvende erkebiskop av Melbourne. Han ble installert den 16. august 1996 og mottok palliet fra paven i Roma den 29. juni 1997. Han var i 1998 delegat til The Constitutional Convention, utnevnt av statsministeren. Han ble i 1998 dekorert med Fortjenestestorkorset av St. Lasarus-ordenen og utnevnt til ordenens Co-deputy National Chaplain. Han ble i 1998 storprior for Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem i Sør-Australia. Han deltok på bispesynoden for Oseania høsten 1998 og den andre bispesynoden for Europa i oktober 1999 etter pavelig utnevnelse. Han ble utnevnt til fellow ved The Australian College of Education.

Han ble den 26. mars 2001 utnevnt til den åttende erkebiskop av Sydney og installert den 10. mai 2001. Han mottok sitt andre pallium fra paven i Roma den 29. juni 2001. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. I oktober 2002 ble han frikjent av en uavhengig granskingskommisjon som var oppnevnt for å undersøke en anklage mot ham om seksuelt misbruk. I januar 2003 ble han utnevnt til medlem av Det pavelige familierådet, noe som gjorde det tydelig at Vatikanet mente at hans stilling på ingen måte var svekket. Mellom 1990 og 2000 var han medlem av Troslærekongregasjonen. Fra 2001 ledet han Gudstjenestekongregasjonens kommisjon Vox Clara som skulle sørge for en mer konservativ, romersk kurs i liturgiske spørsmål i den engelskspråklige verden.

Han ble regnet som den ledende personligheten i Den katolske kirke i Australia og var en sterk kritiker av den australske regjeringens harde asylpolitikk. Teologisk er han sterkt konservativ, og markerer der en endring fra mange av de øvrige australske biskopene. Han var ikke redd for konfrontasjoner, og han nølte ikke med å nekte kommunion til praktiserende homoseksuelle som erklærte sin seksualitet ved å bære regnbueskjerf. Han var også medforfatter av en bok som gikk mot kvinnelige prester.

Kardinal: Han ble kreert til kardinalprest i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde biretten og titularkirken Santa Maria Domenica Mazzarello. Dermed hadde Australia for første gang tre kardinaler med stemmerett ved pavevalg, nemlig Pell, Edward Bede Clancy (1923-2014) og Edward Idris Cassidy (f. 1924). Han ble den 24. november 2003 utnevnt av paven til medlem av Det pavelige råd for Rettferdighet og Fred (Iustitia et Pax) og til Det pavelige råd for Familien. En autorisert biografi, «George Pell: Right from the Start», karakteriserer ham som en energisk konservativ som kjemper for å gjeninnføre Kirkens lære mot dem som ifølge ham «trivialiserer Jesus Kristus». Han ble i 2005 utnevnt til Companion av The Order of Australia, og derfor kan han sette initialene CA bak sitt navn.

Han deltok i konklavet fra 18. til 19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI (2005-13). Han deltok på den ellevte ordinære bispesynoden i oktober 2005 etter pavelig utnevnelse. Han ble den 3. februar 2007 utnevnt til medlem av kardinalrådet for studier av Den hellige stols organisatoriske og økonomiske problemer. Han deltok på den tolvte ordinære bispesynoden i Vatikanet i oktober 2008 som en av tre presidentdelegater som vikar for kardinal Oswald Gracias, erkebiskop av Bombay [Mumbai] i India, som ikke kunne komme. Den 18. september 2012 utnevnte paven ham til deltaker i den trettende ordinære bispesynoden i oktober 2012. Den 22. september 2012 utnevnte paven ham til medlem av bispekongregasjonen. Han deltok i konklavet fra 12. til 13. mars 2013 som valgte pave Frans, som den eneste kardinalen fra Oseania.

Den 13. april 2013 opprettet den nyvalgte paven en kommisjon på åtte kardinaler (senere utvidet til ni) for å gi ham råd i styringen av den universelle Kirke og studere en plan for å revidere den apostoliske konstitusjonen om den romerske kurien, Pastor Bonus. Dette ble tolket som det første skritt på veien mot den mye omtalte reformen av kurien. Et av medlemmene var kardinal George Pell som representant for Oseania. Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Pell stadfestet som medlem av Bispekongregasjonen (16. desember).

Han ble den 24. februar 2014 utnevnt av paven til prefekt for det nyopprettede sekretariatet for økonomien. Samme dag ble han erkebiskop emeritus av Sydney. Han ble den 29. mars 2014 utnevnt til medlem av Ordenskongregasjonen. Den 13. september 2014 ble han utnevnt til medlem av kongregasjonen for Folkenes evangelisering. Han deltok på den tredje ekstraordinære bispesynoden i Vatikanet i oktober 2014. Den 22. oktober 2015 ble han valgt til medlem av den fjortende ordinære bispekonferansen. På dette tidspunkt ble han regnet som Vatikanets tredje mektigste mann etter paven og statssekretæren.

Den 29. juni 2017 informerte Vatikanet at de med beklagelse hadde hørt om anklager i Australia mot kardinal George Pell for overgrepshandlinger flere tiår tilbake som ble tilskrevet ham. Da han ble klar over anklagene, bestemte han seg for å dra til hjemlandet for å møte anklagene, for han innså betydningen av hans deltakelse for å sikre at prosessen ble rettferdig og han ville fremme en søken etter sannheten. Han informerte paven, som innvilget ham permisjon fra sine verv slik at han kunne forsvare seg. Den 1. mai 2018 møtte han i en australsk rett og erklærte seg ikke skyldig i de anklagene mot ham om kriminelle handlinger. Ved avslutningen av de forberedende høringene avviste en dommer i Melbourne noen av anklagene mot ham, men avgjorde at andre krevde en rettssak for en jury.

Rettssaken begynte den 2 mai 2018 i Victoria State County Court. En enstemmig jury fant ham skyldig den 11. desember 2018, men pressen fikk forbud mot å offentliggjøre dette. Først den 25. februar 2019 ble juryens kjennelse offentliggjort. Pell ble kjent skyldig i seksuell omgang med et barn under seksten år og fire tilfeller av utuktige handlinger mot et barn under seksten år. Dette skal ha skjedd i desember 1996 og tidlig i 1997 i St Patrick’s Cathedral i Melbourne, noen måneder etter at Pell ble innsatt som byens erkebiskop. Dom vil falle senere, men Pell hevder fortsatt at han er uskyldig og vil anke dommen. Han er Kirkens høyest rangerte biskop som er kjent skyldig i seksuelt misbruk av barn.

I desember 2018, etter fem års tjeneste, ble han fritatt for vervet i kardinalrådet sammen med de andre to eldste kardinalene, Laurent Monsengwo Pasinya (79) og Francisco Javier Errázuriz Ossa (85). De andre seks medlemmene fikk sine åremål forlenget. Pells femårsperiode som prefekt for Sekretariatet for økonomien var over den 24. februar 2019. Den 27. februar, etter at juryens kjennelse ble offentliggjort, erklærte Vatikanets fungerende pressetalsmann på spørsmål fra journalister at Pell ikke lenger er prefekt for Sekretariatet for økonomien.

Neste konklave: Han fyller åtti år den 8. juni 2021.

Kilder: Salvador Miranda, en.wikipedia.org, Kathpress, NCR, CNS, sydney.catholic.org.au, vatican.va, catholic-pages.com, Inside The Vatican - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. mai 2010 – Oppdatert: 28. februar 2019

av Webmaster publisert 06.05.2010, sist endret 28.02.2019 - 15:48