PIOVANELLI Silvano

Kardinal. Tidligere erkebiskop av Firenze (1983-2001).

Født: Silvano Piovanelli ble født torsdag den 21. februar 1924 i Ronta di Borgo San Lorenzo i Mugello i erkebispedømmet Firenze i Toscana i Italia. Han kom fra en arbeiderfamilie og begynte allerede som 11-åring på gutteseminaret i Firenze i 1935 og fikk sin utdannelse ved seminaret i Firenze og ved universitetet i Firenze.

Prest: Han ble presteviet den 13. juli 1947 av kardinal Elia Dalla Costa, erkebiskop av Firenze, 23 år gammel. Han utførte pastoralt arbeid i erkebispedømmet Firenze (1947-48), først som hjelpeprest for Don Giulio Facibeni, grunnlegger av "Madonnina del Grappa". Under sitt opphold i Rifredi som ung prest rett etter krigen, sto han overfor de alvorlige problemene i et stort og komplekst sogn bygd opp rundt to fabrikker i Firenzes industrialiserte utkant. Fra oktober 1948 var han lærer og viserektor for Firenzes gutteseminar (1948-61).

Han utførte pastoralt arbeid igjen mellom 1961 og 1979. I 1960 ble han sogneprest i Castelfiorentino, en stor by i utkanten av erkebispedømmet i et område kjent for antiklerikalisme og ateisme. Men han klarte å lege splittelsen i samfunnet der, noe som gjorde ham legendarisk i regionen og i hele Italia. Han ble utnevnt til monsignore den 26. oktober 1966. Han ble kalt til kurien i Firenze av kardinal Benelli i 1979 og ble erkebispedømmets pro-generalvikar og senere generalvikar (1979-82).

Biskop: Han ble den 28. mai 1982 utnevnt til titularbiskop av Tubune di Mauritania og hjelpebiskop av Firenze av pave Johannes Paul II. Han ble konsekrert den 24. juni 1982 i Firenze av kardinal Giovanni Benelli, erkebiskop av Firenze. Han ble kapittelvikar den 26. oktober 1982. Han ble den 18. mars 1983 utnevnt til erkebiskop av Firenze etter kardinal Benellis uventede død høsten 1982.

Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinalprest av Santa Maria delle Grazie a Via Trionfale av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Det pontifikale rådet for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax). Han holdt en bispedømmesynode fra 1989 til 1992. Han er storkansler for Det teologiske fakultet for Sentral-Italia, opprettet i 1997 ved et dekret fra Kongregasjonen for katolsk utdannelse. Samme år grunnla han bispedømmets Stiftelse for arbeid for å bekjempe arbeidsledigheten. I august foretok han en valfart til fots til Santiago de Compostela. Han har alltid stått ungdommen nær og bidro til Verdensungdomsdagene i Manila (1995), Paris (1997) og Roma (2000).

Han gikk av som erkebiskop av Firenze den 21. mars 2001, i en alder av 77 år. Hans innflytelse i Vatikanet er liten, og i kurien merket man seg med liten glede at han i 1992 selv ledet begravelsen i domkirken i Firenze av presten Ernesto Balducci, et svart får for den kirkelige høyresiden.

Neste konklave: Han fylte 80 år den 21. februar 2004 og mistet dermed retten til å delta i det neste konklavet. I følge den ofte siterte "Malakias' profeti" kommer det neste pontifikatet til å kjennetegnes av mottoet Gloria olivae, "oliventreets ære". Dette kan stemme på Piovanelli: Han kommer fra Mugello i Toscana, en region som domineres av olivenlunder. Han ville nok vært for "liberal" for flertallet i konklavet, men hvis det låste seg, kunne han ha vært tenkelig som en kompromissløsning og overgangspave. Men nå når han ikke lenger kan delta i konklavet selv, er han nok helt uaktuell.