RAUBER Karl-Josef (1934– )
Kardinaldiakon, det pavelige diplomati, nuntius emeritus i Belgia og Luxembourg (2003–09).
Født: Karl-Josef Rauber ble født den 11. april 1934 i Nürnberg i fristaten Bayern og erkebispedømmet Bamberg i Tyskland (Det tredje riket). Etter artium i 1950 ved benediktinernes St.-Michaels-Gymnasium i Metten studerte Rauber katolsk teologi og filosofi ved Johannes Gutenberg-Universität Mainz i den vesttyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Prest: Han ble presteviet den 28. februar 1959 i katedralen i Mainz av biskop Albert Stohr (1890–1961) av Mainz (1935–61) og ble inkardinert i bispedømmet Mainz. Han var kapellan i Nidda i delstaten Hessen og fra 1962 studerte han kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og tok en doktorgrad. Parallelt studerte han ved Det pavelige kirkeakademiet, Vatikanets diplomatskole. Hans studietid i Roma falt sammen med Andre Vatikankonsil (1962–65).
Rauber gikk i Det pavelige diplomatis tjeneste i 1966 og arbeidet først i Statssekretariatet, hvor han var en av fire sekretærer for sostituto (substitutt = avdelingsleder) i statssekretariatets Første seksjon, Seksjonen for alminnelige anliggender, erkebiskop og senere kardinal Giovanni Benelli (1921–82). Stillingen som sostituto regnes som «nummer tre» i Vatikanet etter paven og statssekretæren. Rauber var fremfor alt ansvarlig for det tyskspråklige området. Den salige pave Paul VI (1963–78) utnevnte ham den 22. desember 1976 til pavelig æresprelat med tittelen Monsignore. I 1977 ble han utnevnt til nuntiaturråd i Belgia og Luxembourg og i 1981 i Hellas. Deretter var han chargé d'affaires
Biskop: Han ble den 18. desember 1982 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978–2005) til titularerkebiskop av Iubaltiana (Giubaltiana) og chargé d'affaires ad interim og senere pro-nuntius for Uganda (1982–90). Han ble bispeviet den 6. januar 1983 i Peterskirken av pave Johannes Paul selv, assistert av erkebiskop Eduardo Martínez Somalo (f. 1927), titularerkebiskop av Thagora og substitutt i Statssekretariatets Første seksjon og fra 1988 kardinal, og erkebiskop Duraisamy Simon Lourdusamy (1924–2014), sekretær for Kongregasjonen for folkenes evangelisering og fra 1988 kardinal. Hans bispemotto er Caritas Christi urget nos («Kristi kjærlighet tvinger oss») (2.Kor 5,14).
Den 22. januar 1990 utnevnte paven ham til president for Det pavelige kirkeakademiet (1990-93) etter senere kardinal Justin Francis Rigali. I 1991 fikk han den delikate oppgaven å undersøke vanskelighetene i bispedømmet Chur i Sveits under biskop Wolfgang Haas av Chur (1990–97). Saken ble ikke løst før paven ga Haas avskjed i Chur ved den 2. desember 1997 å utnevne ham til den første erkebiskop av Vaduz i Liechtenstein, et erkebispedømme som ble opprettet i denne anledning.
Den 16. mars 1993 utnevnte paven Rauber til apostolisk nuntius i Sveits og Liechtenstein (1993–97), men han klarte ikke å løse Causa Haas. Dette gjorde Vatikanet lite tilfreds med hans virke, og den 25. april 1997 utnevnte paven ham til apostolisk nuntius i Ungarn og Moldova (1997–2003). Den 22. februar 2003 utnevnte paven ham til apostolisk nuntius i Belgia og Luxembourg (2003–09). Da Rauber fylte 75 år den 11. april 2009, leverte han i henhold til kirkeretten inn sin avskjedssøknad til pave Benedikt XVI (2005–13). Søknaden ble straks innvilget. Han gikk av som nuntius den 18. juni 2009 (Belgia) og den 24. juli 2009 (Luxembourg).
Den 18. januar 2010 utnevnte pave Benedikt XVI den konservative biskop André-Joseph Léonard (f. 1940) til ny erkebiskop av Mechelen-Brussel/Malines-Bruxelles) i Belgia. På dette reagerte den nettopp avgåtte nuntius Rauber med heftig og åpen kritikk av paven. I et intervju med dehonianernes tidsskrift Il Regno nr 4/ 2010 angrep han pave Benedikt XVI, som han hadde lovet lydighet. Etter hans mening hadde Joseph Ratzinger allerede som professor i Regensburg slått inn på feil retning og blitt «for konservativ». Rauber selv måtte den gangen tjene som forbindelsesledd til Roma. Alt ble enda verre da Rauber var nuntius i Sveits, og i intervjuet beklaget han seg over at den daværende prefekten for Troslærekongregasjonen «fire ganger» hadde «rapportert» ham til Statssekretariatet fordi han offentlig kritiserte det klerikale sølibatet og snakket negativt om noen biskoper.
Men hoveddelen av Raubers kritikk gjaldt den nettopp offentliggjorte utnevnelsen av den konservative André Léonard til erkebiskop av Brussel etter den progressive kardinal Godfried Danneels. Rauber fortalte nå åpent kirkeledelsen i Roma hadde overprøvd hans liste med tre navn (en terna) som forslag til ny erkebiskop for Mechelen-Brussel. Det er en nuntius’ oppgave å sende til Vatikanet en liste med forlag til nye biskoper hver gang noen skal utnevnes. Men Roma avviste hans forslag, ikke bare en gang, men også etter at han ble bedt om en ny terna. Rauber mente at Léonard var fullstendig uegnet for embetet, så ingen av nuntius’ forslag inneholdt hans navn. Rauber fortalte i intervjuet at han hadde foreslått en av Danneels’ hjelpebiskoper.
Pave Benedikt gikk imidlertid mot nuntius’ uttrykkelige råd og utnevnte i januar 2010 den 69-årige Léonard til erkebiskop av Brussel (2010– ) og dermed belgisk primas med ansvar for landets største bispedømmet. Dette har selvsagt en pave full rett til, men Rauber ble altså rasende over å bli overprøvd og ga det nevnte intervjuet.
Mens erkebiskop Rauber først var i gang, fortalte han at han heller ikke hadde hatt et enkelt liv da kardinal Angelo Sodano ledet Statssekretariatet. På grunn av Raubers kritikk av utnevnelsen av en «ultrakonservativ sveitser» til bispedømmebiskop, hadde kardinal Sodano som straff sendt ham til Ungarn. Men i Basel klarte han etter egen vurdering å unngå skaden da han foreslo en ny biskop, som daværende kardinal Ratzinger ikke ønsket, men til slutt aksepterte. Det handlet om biskop Kurt Koch, som ifølge Rauber viste seg som et «eksellent valg». Koch ble biskop av Basel (1995–2010), og etter Raubers intervju utnevnte pave Benedikt XVI den 1. juli 2010 Koch til president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet etter kardinal Walter Kasper, og den 20. november 2010 kreerte han ham til kardinal. Pave Benedikt kreerte aldri erkebiskop Léonard til kardinal, og det er vel neppe sannsynlig at hans etterfølger pave Frans vil gjøre det. Léonard må for øvrig levere sin avskjedssøknad når han fyller 75 år den 6. mai 2015.
Etter sin pensjonering har Rauber bodd hos Schönstatt-søstrene i Ergenzingen, en bydel i Rottenburg am Neckar i Landkreis Tübingen i delstaten Baden-Württemberg. Der har han blant annet hjulpet til med ferminger i bispedømmet Rottenburg-Stuttgart. Han fylte åtti år den 11. april 2014.
Kardinal: Den 4. januar 2015 kunngjorde pave Frans at Karl-Josef Rauber ville bli kreert til kardinal i et høytidelig konsistorium i Vatikanet den 14. februar 2015. Han sto som nummer tre på listen over de fem nye kardinalene over åtti år. Hans titularkirke er Sant’Antonio di Padova a Circonvallazione Appia.
Dette var en av de største overraskelsene blant mange overraskelser, og ingen observatører hadde ham på sin liste. Spekulasjonene begynte straks å gå på Internett om paven dermed ville hedre en geistlig fordi han offentlig kritiserte tilstandene i kurien og ga et frimodig innblikk i dens indre liv? En pave begrunner imidlertid ikke sine valg av kardinaler.
Etter kunngjøringen om hans utnevnelse til kardinal sa Karl-Josef Rauber at han var fullstendig overrasket over dette. «Jeg vet ærlig talt ikke hvordan Den hellige far har kommet på meg», sa han i et intervju. Han avviser meldingene om at han skal ha hatt en konflikt med pave Benedikt XVI, og sier at han «ikke har hatt noen problemer med ham, snarere tvert imot». Men han benyttet anledningen til kritisere en annen toppfigur i kurien ved å si at han derimot hadde hatt problemer med kardinal Tarcisio Bertone. «Selv om han var en tro tjener for kardinal Ratzinger i Troslærekongregasjonen, forløftet han seg kanskje noe som kardinalstatssekretær».
Etter at Rauber blir opptatt i kardinalkollegiet den 14. februar, vil elleve kardinaler være fra Tyskland, men bare fire av dem er under åtti år.
Kilder: Annuario Pontificio, de.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Miranda, katholisches.info, Kathpress 5.1.2015 og 6.1.2015 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. august 2009