RE Giovanni Battista (1934– )

RE Giovanni BattistaKardinalbiskop av Sabina-Poggio Mirteto. Prefekt emeritus for Kongregasjonen for biskopene (2000–2010)

Født: Giovanni Battista Re ble født den 30. januar 1934 i fjellandsbyen Borno i provinsen og bispedømmet Brescia i Nord-Italia. Han vokste opp i beskjedne kår og fikk sin utdannelse ved seminaret i Brescia.

Prest: Han ble presteviet den 3. mars 1957 i Brescia. Han studerte videre ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma (1957–1960) og tok doktorgraden i kirkerett. Deretter underviste han ved seminaret i Brescia i tillegg til at han utførte pastoralt arbeid som kapellan (1960–1961). Han studerte videre i Roma på det pavelige Kirkeakademiet (Vatikanets diplomatskole) (1962–1963). Han begynte i Vatikanets diplomatiske tjeneste den 1. juli 1963. Han var sekretær ved nuntiaturet i Panama (1963–1967) og ble utnevnt til «reserve-kammertjener» (Camarero secreto supernumerario - laveste grad monsignore) den 7. januar 1964 - ved reformen av kurien i 1967 ble tittelen endret til «pavelig kapellan». Han var sekretær ved nuntiaturet i Iran (1967–1971). Han ble kalt tilbake til Vatikanet og utnevnt til nuntiatur-auditor av 2. klasse (auditor av 1. klasse i 1974). Han arbeidet mellom 1971 og 1977 i Statssekretariatets første seksjon (for «Alminnelige anliggender») som sekretær for «sostituto» Giovanni Benelli, fra 1977 erkebiskop av Firenze og kardinal. Han ble assessor i Statssekretariatet den 1. desember 1979. Han fikk raskt ry som en arbeidsnarkoman som skånet verken seg selv eller sine medarbeidere.

Biskop: Den 9. oktober 1987 ble han utnevnt til sekretær i Bispekongregasjonen og til titularerkebiskop av Vescovio av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005). Han ble bispeviet den 7. november 1987 i Vatikanet av pave Johannes Paul II. Han var også rådgiver i Troslærekongregasjonen og medlem av den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika og de pontifikale rådene for Legfolket, for Familien og for Sjelesorgen. Den 12. desember 1989 ble han utnevnt til «sostituto» i Statssekretariatets første seksjon for alminnelige saker, noe som tilsvarer Vatikanets «innenriksminister», etter den australske erkebiskop Cassidy (fra 1991 kardinal). Etter statssekretæren er dette den nest viktigste stillingen i kurien, og han ble raskt regnet som den mest innflytelsesrike personen i Vatikanet. Men hans stilling som sostituto var for underordnet til at han kunne utnevnes til kardinal, og samtidig ønsket paven at han skulle fortsette sitt viktige arbeid i Statssekretariatet. Men den 16. september 2000 ble han overraskende utnevnt til Prefekt for Kongregasjonen for biskopene og president for Den pontifikale kommisjonen for Latin-Amerika.

Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 kreert til kardinalprest av Santi XII Apostoli av pave Johannes Paul II. Han ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Troslærekongregasjonen og den 18. mai 2001 til medlem av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets Annen seksjon (for relasjoner med statene). Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001 som presidentdelegat.

Den 1. oktober 2002 ble han forfremmet til kardinalbiskop av pave Johannes Paul II. Han fikk som titularsete Sabina-Poggio Mirteto, som ble ledig da kardinal Lucas Moreira Neves døde den 8. september 2002. Den 30. juni 2010 innvilget pave Benedikt XVI (2005–2013) hans avskjedssøknad av aldersgrunner som prefekt for Bispekongregasjonen og president for Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika, 76 år gammel. Han ble etterfulgt av erkebiskopen av Québec, kardinal Marc Ouellet PSS.

I konklavet i mars 2013 som valgte pave Frans, var det han som ledet konklavet som rangeldste kardinalbiskop under åtti år, ettersom kardinalkollegiets dekan, kardinal Angelo Sodano, var over åtti år og dermed ikke berettiget til å delta i konklavet. Kardinal Re ble på begynnelsen av dette årtusenet regnet som papabile, det vil si mulig ny pave, og det ble laget flere ordspill som henspeilet på hans navn Re, som på italiensk betyr konge, og det faktum at han var sønn av en tømmermann. Han var ikke papabile i 2013, og den 30. januar 2014 fylte han åtti år og mistet dermed retten til å delta i pavevalg.

Kilder: Annuario Pontificio, Salvador Miranda, aciprensa.com, vaticanfacts.com, Vårt Land - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. juli 2010

av Webmaster publisert 01.07.2010, sist endret 30.01.2014 - 00:23