ROMEO Paolo (1938– )
Kardinalprest, erkebiskop emeritus av Palermo på Sicilia (2006-2015)
Født: Paolo Romeo ble født den 20. februar 1938 i Acireale i erkebispedømmet Catania på Sicilia i Italia. Han var den femte av ni søsken. Han fikk sin første utdannelse på jesuittenes Collegio Pennisi i Acireale, og deretter fortsatte han på den statlige skolen Paolo Vasta. Deretter trådte han inn i det biskoppelige seminaret i Acireale, hvor han gjennomførte gymnasstudiene og begynte på teologien. Deretter ble han i 1959 sendt til Roma som student ved Almo Collegio Capranica. I Roma tok han lisensiatgraden i teologi ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma.
Prest: Han ble presteviet den 18. mars 1961 i kapellet på presteseminaret i Acireale. Han ble inkardinert i erkebispedømmet Acireale. Deretter fortsatte han universitetsstudiene og tok doktorgraden i kirkerett ved Det pavelige Lateranuniversitetet. Samtidig utførte han pastoralt arbeid som assistent for speidergruppen Roma IX i Collegio San Giuseppe in Piazza di Spagna og som bispedømmeassistent for foreningen Silenziosi Operai della Croce. Han behersker fransk, spansk, engelsk og tysk.
Etter noen år som kapellan begynte han i 1964 på Det pavelige diplomatakademiet. Han gikk den 1. januar 1967 i det pavelige diplomatis tjeneste, og han tjenestegjorde i nuntiaturene i Filippinene, i Belgia og Luxembourg og EU, Venezuela og Rwanda og Burundi. I 1976 ble han kalt tilbake til Roma og til Rådet for Kirkens offentlige anliggender i Statssekretariatet i Vatikanet. Samtidig arbeidet han som direktør for Casa Internazionale del Clero og var regional assistent for Lazio for AGESC. Han hadde ansvaret for å overvåke livet til de katolske samfunnene i Latin-Amerika og aktivitetene til de latinamerikanske bispekonferansene. Han deltok på den tredje konferansen for det latinamerikanske episkopatet (CELAM) i 1979 og var pavelig spesialutsending til innsettelsen av presidentene i El Salvador, Honduras og Ecuador.
Biskop: Han ble den 17. desember 1983 utnevnt av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularbiskop av Vulturia og til nuntius i Haiti. Han ble bispeviet i Peterskirken av paven den 6. januar 1984. Medkonsekratorer var de senere kardinalene Eduardo Martínez Somalo, titularerkebiskop av Tagora, substitutt i Statssekretariatet, og Duraisamy Simon Lourdusamy erkebiskop emeritus av Bangalore og sekretær for Kongregasjonen for folkenes evangelisering. Han ble den 24. april 1990 utnevnt til nuntius til Colombia og den 5. februar 1999 til nuntius til Canada. Han ble den 17. april 2001 utnevnt til nuntius til Italia og til San Marino.
Han ble den 19. desember 2006 utnevnt av pave Benedikt XVI til ny erkebiskop av Palermo på Sicilia etter kardinal Salvatore De Giorgio, som gikk av for aldersgrensen, 76 år gammel. Han tok erkebispedømmet i besittelse den 10. februar 2007 og mottok palliet i Peterskirken den 29. juni 2007 av pave Benedikt sammen med 45 andre metropolitterkebiskoper. I den stillingen etterfulgte Romeo en rekke renommerte kirkeledere. Spesielt må nevnes kardinal Salvatore Pappalardo, som ledet erkebispedømmet fra 1970 til 1996 og døde den 10. desember 2006, 87 år gammel. Han skapte seg et navn langt ut over Italias grenser for sin modige kamp mot mafiaen. Romeo ble den 14. februar 2007 valgt til president for den sicilianske bispekonferansen.
Kardinal: Han ble kreert til kardinalprest av Santa Maria Odigitria dei Siciliani i Benedikt XVIs tredje konsistorium den 20. november 2010. Denne kirken er egentlig titularkirke for en kardinaldiakon, men ble midlertidig (pro hac vice) «oppgradert» til en titularkirke for en kardinalprest. Han sto som nummer femten på listen over de nye kardinalene.
Da han fylte 75 år den 20. februar 2013, sendte han i tråd med kirkeretten sin avskjedssøknad til paven. Den ble innvilget av pave Frans 2 ½ år senere, den 27. oktober 2015. Samtidig ble Corrado Lorefice (f. 1962) utnevnt til ny erkebiskop av Palermo. Alle erkebiskoper av Palermo har siden 1870 vært kardinaler.
Neste konklave: Han fylte åtti år den 20. februar 2018 og mistet dermed stemmeretten i pavevalg.
Kilder: Annuario Pontificio, Miranda, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org - Kompilasjon og oversettelse: Per Einar Odden
Opprettet: 21. november 2010 - Oppdatert: 23. oktober 2018