SCHERER Odilo Pedro (1949 - )

Kardinalprest. Erkebiskop av São Paulo i Brasil (2007- )

Født: Odilo Pedro Scherer ble født den 21. september 1949 i São Francisco i kommunen Cerro Largo i delstaten Rio Grande do Sul i regionen Sul (sør) og bispedømmet Santo Ângelo i Brasil. Han var en av elleve barn og hans foreldre var Edwino Scherer og Francisca Wilma Steffens, som nedstammet fra tyske immigranter fra Saarland, Tysklands minste delstat på grensen til Frankrike, som hadde slått seg ned i Rio Grande do Sul på 1880-tallet. Han er en fjern slektning av avdøde kardinal Alfredo Vicente Scherer (1903-96), erkebiskop av Porto Alegre (1946-81).

Unge Odilo gikk først på gutteseminaret São José i Curitiba, og deretter studerte han filosofi på presteseminaret Rainha dos Apóstolos (Aposteldronningen) i Curitiba og på Faculdade de Educação på universitetet i Passo Fundo i Rio Grande do Sul (1970-75). Deretter studerte han teologi ved Pontifícia Universidade Católica i Paraná. Han har også studert høyere utdannelse og tre språk, tysk, fransk og engelsk.

Prest: Han ble presteviet den 7. desember 1976 av erkebiskop Armando Círio OSI i Toledo i Paraná i Brasil og inkardinert i bispedømmet Toledo. Han var rektor og professor på bispedømmets gutteseminar São José i Cascavel i Paraná (1977-78) og på bispedømmets filosofiseminar Maria Mãe da Igreja (Maria, Kirkens Mor) i Toledo (1979-82 og 1993).

Han var også professor i filosofi på Faculdade de Ciências Humanas Arnaldo Busatto i Toledo (1980-85) og på Universidade Estadual do Oeste do Paraná i Toledo (1985-94) og professor i teologi på Instituto Teológico Paulo VI i Londrina (1985). Han var også kapellan i sognet São Pedro e São Paulo og deretter kapellan og sogneprest ved katedralen Cristo Rei i Toledo (1985-88) og medlem av presterådet.

I 1988 ble han sendt til Roma, hvor han bodde på Pontificio Collegio Pio Brasiliano mens han tok en mastergrad i filosofi ved Det pavelige universitetet Gregoriana (1988-91). Tilbake i Brasil var han rektor for det teologiske seminaret Nossa Senhora de Guadalupe i Cascavel (1991-92), direktør og professor for Centro Interdiocesano de Teologia i Cascavel (1991-93), rektor for seminaret Maria Mãe da Igreja (1993), medlem av nasjonalkommisjonen for kleresiet i bispekonferansen CNBB (Conferência Nacional dos Bispos do Brasil) og medlem av teologkommisjonen i den regionale bispekonferansen Sul II (staten Paraná) (1992-93). Han var også kallsansvarlig og koordinator for regionalkommisjonen for prester.

I 1994 ble han kalt til kurien i Vatikanet og tjenestegjorde frem til 2001 i Bispekongregasjonen. Samtidig tok han en doktorgrad i teologi ved Det pavelige universitetet Gregoriana (1994-96). Mens han var i Roma, utførte han pastoralt arbeid i sognet Santi Patroni d’Italia San Francesco e Santa Caterina og var kapellan ved kurien for Fransiskanersøstrene av Den gode hyrde. Hans vitebegjær førte ham også til andre universiteter i Tyskland, Frankrike og England, og ved siden av morsmålet  portugisisk snakker han engelsk, italiensk og tysk flytende.

Biskop: Han ble den 28. november 2001 utnevnt av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularbiskop av Novi og hjelpebiskop i São Paulo. Han ble bispeviet den 2. februar 2002 i katedralen Cristo Rei i Toledo av kardinal Cláudio Hummes OFM, assistert av Armando Círio OSI, erkebiskop emeritus av Cascavel (1979-85), og Anuar Battisti, da biskop av Toledo (1998-2004), senere erkebiskop av Maringá. Hans bispemotto er In meam commemorationem («Til minne om meg») fra messens innstiftelsesord (Luk 22,19 og 1.Kor 11,24-25). Han ble innsatt som hjelpebiskop i São Paulo den 9. mars 2002. Han var fra mai 2003 til 2007 generalsekretær for Den brasilianske bispekonferansen. Den 12. desember 2006 utnevnte pave Benedikt XVI (2005-13) ham til assisterende generalsekretær for den femte generalkonferansen for Det latinamerikanske bisperådet CELAM, som skulle arrangeres i Aparecida i Brasil i mai 2007.

Pave Benedikt utnevnte den 21. mars 2007 Scherer til ny erkebiskop av São Paulo etter kardinal Cláudio Hummes, som i oktober 2006 ble utnevnt til prefekt for Kleruskongregasjonen i Vatikanet. Han ble den 29. april 2007 innsatt som den nittende biskop og den syvende erkebiskopen av São Paulo. Dette er verdens tredje største bispedømme med rundt seks millioner katolikker.

Kardinal: Han ble kreert til kardinalprest i pave Benedikt XVIs andre konsistorium den 24. november 2007. Han sto som nummer sytten på listen over de nye kardinalene. Hans titularkirke er Sant’Andrea al Quirinale. Denne kirken var tidligere titularkirke for kardinal Adam Kozlowiecki SJ (1911-2007). São Paulo er et erkebispedømme som tradisjonelt er forbundet med kardinalverdighet, så det var ventet at Scherer ville bli kreert til kardinal.

I 2008 utnevnte paven ham til medlem av Kleruskongregasjonen. Han deltok på den tolvte bispesynoden i Vatikanet i oktober 2008 som en av tre presidentdelegater. Han ble innvalgt i bispesynodens generalsekretariat den 22. oktober 2008. Han var ekstraordinær pavelig utsending til seremonien som markerte trettiårsjubileet for den pavelige meglingen mellom Argentina og Chile i disputten om Beaglekanalen, som fant sted i Monte Aymond i Argentina den 5. desember 2008. Han ble den 9. mai 2009 utnevnt til medlem av kardinalrådet for studiet av Den hellige stols organisatoriske og økonomiske problemer. Han var Den hellige stols delegasjonsleder og pavelig spesialutsending til FN-konferansen om bærekraftig utvikling (Rio+20), som ble holdt i Rio de Janeiro i Brasil i juni 2012.

Scherer har i hele sin karriere snakket om behovet for evangelisering. I en artikkel i 2010 sa han at det var et «evangeliseringsunderskudd» i verden. Det kom derfor ikke som en overraskelse da pave Benedikt utnevnte ham til en av tyve medlemmer av det nyopprettete pavelige rådet for fremme av nyevangelisering i januar 2011 som en av to latinamerikanere.

Kardinal Scherer regnes for å være teologisk moderat, selv om han i hjemlandet betraktes som temmelig konservativ. Han har vært kritisk overfor den populære presten og sangeren p. Marcelo Rossi, som står i spissen for den katolske karismatiske fornyelsen i hans eget erkebispedømme, for hans storslåtte stil i hans fjernsynsoverførte messer, med ordene: «Prester er ikke showmenn. Messen må ikke forvandles til et show». Når det gjelder frigjøringsteologien, virker kardinal Scherer å ha en slags mellomstilling, ved å gi støtte til bevegelsens fokus på sosial urettferdighet og fattigdom, mens han kritiserer deres bruk av «marxismen som et analyseverktøy».

Scherer har også vist at han evner å sette sine beslutninger gjennom, noe som kanskje signaliserer at han er sterk nok til å lede. Et eksempel er fra 2012, da studentene, professorene og staben ved Det pavelige katolske universitetet i São Paulo stemte for å gjenvelge universitetets rektor. Scherer, som universitetets storkansler, utnevnte imidlertid i stedet en kandidat som hadde blitt nummer tre i valget. Studentene gikk først til sak i protest, så gikk de til streik og prøvde til og med å blokkere den nye rektoren fra å komme inn i sitt kontor, og da de omringet henne og hennes livvakter, ble de tvunget til å flykte i en taxi. Scherer nektet imidlertid å gi etter, og i dag er hans kandidat, Anna Cintra, universitetets rector. Det er verdt å merke seg at Scherer brukte hele sin politiske kapital for å utnevne en kvinne til universitetets toppstilling.

Konklavet i mars 2013: Scherer sto på mange av listene over papabili som ble publisert i de travle ukene mellom pavens annonsering av sin avgang den 11. februar og konklavets åpning den 12. mars. «Det er på tide med en latinamerikansk pave» sa mange nå, i likhet med i 2005 og til og med i 1978, men enigheten er ikke like stor når konkrete forslag på egnete kardinaler skal på bordet. Mange mener at tiden har gått fra kardinalene Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga SDB (f. 1942) og Jorge Mario Bergoglio SJ (f. 1936), som begge var hete papabili i 2005, så de utnevner Scherer til Latin-Amerikas håp i 2013. Han ville være Den tredje verdens første pave, samtidig som hans tyske røtter gir ham et kulturelt og språklig bånd til Den gamle verden, slik at han kunne ses av mange kardinaler som en «trygg» bro mellom Kirkens fortid og dens fremtid.

Mer enn 40 % av verdens 1,2 milliarder katolikker bor i Latin-Amerika, mens bare 25 % bor i Europa. Av de kardinalene som skal stemme i dette konklavet, er nitten fra Latin-Amerika, mens mer enn seksti er fra Europa. Brasil har den største katolske befolkningen i noe land med mer enn 150 millioner, nesten tre ganger så mange som i Italia. Pave Benedikt har kalt Latin-Amerika for «håpets kontinent», men det siste hundreåret har andelen av befolkningen som kaller seg katolikker, sunket fra 90 % i 1910 til 72 % i 2010. I Brasil har frafallet vært enda mer dramatisk, fra 84 % i 1995 til 68 % i 2010. Et titalls millioner i Latin-Amerika, spesielt de unge, har forlatt Kirken – mange av dem har gått til de raskt voksende pinsekirkene. Noen mener at den neste paven ikke bare må komme fra denne regionen, men også være ung og energisk nok til ikke bare å stanse nedgangen, men også vinne tilbake dem som har forsvunnet. Andre sier at det er bedre med en pave fra de voksende kirkene i Asia og Afrika enn fra et Latin-Amerika i nedgang. Noen kardinaler kan komme til å tenke; «Vil vi at at det skal gå med hele Kirken som det har gått med Brasil?»

Selv sier kardinal Scherer at verken geografisk opprinnelse eller alder vil telle så mye når den neste paven skal velges. Han sier at refleksjonene i konklavet heller vil være om hvem av kandidatene som er best forberedt til å lede Kirken på dette øyeblikket i dens historie.

Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Scherer nytt medlem av Utdanningskongregasjonen (30. november).

Neste konklave: Han fyller åtti år den 21. september 2029.

Kilder: Miranda, pt.wikipedia.org, de.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Catholic Herald: The men who could be pope, 6 March 2013, John L. Allen jr: Papabile of the Day, Feb. 23, 2013, Kathpress: Persönlichkeiten des Konklaves, 8.3.2013 – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 29. november 2007

av Webmaster publisert 29.11.2007, sist endret 23.12.2013 - 18:08