SCHÖNBORN Christoph, O.P.
Kardinalprest av Gesù Divin Lavoratore. Erkebiskop av Wien (1995- ).
Født: Christoph Schönborn ble født mandag den 22. januar 1945 i Skalsko (ty: Skalken) i bispedømmet Litomerice i Bøhmen i det daværende Tsjekkoslovakia (nå Tsjekkia). Han kommer fra en gammel adelsfamilie, og 19 medlemmer av hans familie har i århundrenes løp vært erkebiskoper, biskoper og prester, flere av dem kardinaler. Familien måtte flykte til Østerrike i september 1945. Fra 1951 til 1963 gikk han på folkeskole og gymnas i Schruns og Bludenz.
I september 1963 trådte han inn i dominikanerordenen (Ordo Praedicatorum - OP). Han studerte filosofi og teologi ved dominikanernes studiehus i Walberberg ved Bonn i Vest-Tyskland, teologi ved Le Saulchoir i Paris og filosofi og psykologi ved universitetet i Wien.
Prest: Han ble presteviet den 27. desember 1970 i Wien av byens erkebiskop, kardinal Franz König, nesten 26 år gammel. Deretter studerte han slavisk og bysantinsk kristendom ved Ecole Practique de Hautes Études ved Sorbonne-universitetet i Paris. I 1972/73 studerte han i Regensburg, hvor den daværende kardinal Joseph Ratzinger, senere pave Benedikt XVI, var hans lærer. I 1971 tok han lisensiatgraden i teologi, og i 1974 tok han doktorgraden i teologi ved Institut Catholique de Paris med en avhandling om "L'Icone du Christ", en første frukt av hans grundige østkirkelige studier.
Fra 1973 til 1975 var han kapellan for universitetstudenter i Graz i Østerrike. Deretter underviste han i dogmatisk og østlig kristen teologi på det teologiske fakultet ved Det katolske universitetet i Fribourg i Sveits, fra 1975 som gjesteprofessor, fra 1976 som assisterende professor i dogmatikk, fra 1977 professor i teologi og fra 1981 til 1991 professor i dogmatikk. Mellom 1980 og 1991 var han medlem av teologikommisjonen i den sveitsiske bispekonferansen, den sveitsiske kommisjonen for dialog mellom ortodokse og romerske katolikker (1980-87), den sveitsiske kommisjonen for dialog mellom romerske katolikker og kristkatolske (1980-84), den internasjonale teologiske kommisjonen (1980-91) og av stiftelsen "Pro Oriente" (1984-91).
Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 som assistent for spesialsekretæren. Han underviste ved filosofihøyskolen ved cistercienserklosteret Heiligenkreuz i Wien i Østerrike. Mellom 1987 og 1992 var han sekretær for Troslærekongregasjonens redaksjonskomité for utgivelse av den nye Katekismen for Den katolske kirke.
Biskop: Han ble den 11. juli 1991 utnevnt til titularbiskop av Sutri og hjelpebiskop av Wien av pave Johannes Paul II. Han ble konsekrert den 29. september 1991 i Stefansdomen i Wien av byens erkebiskop, kardinal Hans Hermann Groër OSB. I Wien arbeidet han som biskopvikar for vitenskap, kultur og kunst. Han ble den 13. april 1995 utnevnt til koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett av Wien og overtok som erkebiskop av Wien den 14. september 1995. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse ved en festmesse den 1. oktober 1995. I 1996 holdt han fasteretrettene i Vatikanet. Den 29. juni 1996 mottok han palliet av paven i Peterskirken i Roma.
Kardinal: Han ble den 21. februar 1998 kreert til kardinalprest av Gesù Divin Lavoratore ("Jesus, den guddommelige arbeider") av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Troslærekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Det pavelige rådet for kulturen og Den pavelige kommisjonen for bevaring av Kirkens kunstneriske og historiske arv. Paven utnevnte ham den 15. mai 2001 også til medlem av Kongregasjonen for katolsk utdannelse. Han har vært president for den østerrikske bispekonferansen fra 30. juni 1998. Han deltok på den andre bispesynoden for Europa høsten 1999.
Han er fortsatt erkebiskop av Wien. Han snakker mange språk flytende, inkludert engelsk, og har reist mye.
Neste konklave: Han når aldersgrensen på 80 år den 22. januar 2025! Da saken med den pedofilibeskyldte erkebiskop Groër tilspisset seg i 1995, ble Schönborn relativt raskt kalt til erkebispestolen i Wien. Som sekretær for redaksjonskomiteen for den nye katekismen ble han kjent i hele verden.
Han er foreløpig sikkert minst et tiår for ung til å være pavekandidat, særlig etter et så langt pontifikat. Det er mer trolig at han om en stund blir betrodd ledelsen av en kongregasjon i Vatikanet, for eksempel Kongregasjonen for katolsk utdannelse. Han regnes ved siden av kardinal Camillo Ruini som en av de mest aktuelle kandidatene til å overta som prefekt for Troslærekongregasjonen etter kardinal Joseph Ratzinger.
