STAFFORD James Francis (1932 - )
Kardinalprest. Tidligere apostolisk storpønitentiar (2003 - 2009).
Født: James Francis Stafford ble født tirsdag den 26. juli 1932 i Baltimore i Maryland i USA som sønn av F. Emmett Stafford og hans hustru Mary Dorothy. Han fikk sin utdannelse ved Loyola College i Baltimore (1950-52) før han begynte på universitetsseminaret Saint Mary's i Baltimore, hvor han tok lisensiatgraden i humaniora i 1954. Deretter dro han til Roma, hvor han studerte ved Det pavelige universitetet Gregoriana.
Prest: Han ble presteviet den 15. desember 1957 i Roma av pave Pius XII (1939-58). Deretter fullførte han studiene på Gregoriana med lisensiatgraden i teologi. I 1958 vendte han tilbake til hjemlandet, hvor han utførte pastoralt arbeid i erkebispedømmet Baltimore som hjelpeprest i sognet The Immaculate Heart of Mary. I 1962 studerte han videre ved The Catholic University of America i Washington DC, hvor han tok mastergraden i sosial velferd i 1964.
Deretter utførte han pastoralt arbeid i erkebispedømmet Baltimore i to år som hjelpeprest i sognet Saint Ann før han i 1966 ble direktør for erkebispedømmets katolske veldedighet i Baltimore (1966-76). Samtidig var han medlem av pastoralrådet og planleggingsgruppen for total kristen utdannelse, medlem og president for presterådet, erkebispedømmets konsultor og fungerende biskoppelig vikar. Han ble utnevnt til monsignore den 28. juli 1970.
Biskop: Han ble den 19. januar 1976 utnevnt til titularbiskop av Respetta og hjelpebiskop av Baltimore av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 29. februar 1976 i katedralen Mary Queen of Peace i Baltimore av William D. Borders, erkebiskop av Baltimore. Medkonsekratorer var kardinal Lawrence Sheehan, erkebiskop emeritus av Baltimore, og hjelpebiskop Austin Murphy av Baltimore. Deretter var han generalvikar av Baltimore (1976-82) samt kapellan for Villa Maria i Baltimore (1976-81). Han deltok på den femte ordinære bispesynoden høsten 1980. Fra 1980 til 1981 var han administrator for sognet Saints Philip and James i Baltimore. Han var med-president for dialogen mellom The World Methodist Council og Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet (1977-87).
Han ble den 17. november 1982 utnevnt til biskop av Memphis i Tennessee av pave Johannes Paul II, og den 18. januar 1983 tok han bispedømmet kanonisk i besittelse. Han var med-president for Dialogen mellom romerske katolikker og lutheranere i USA (1984-97). Han var medlem og deretter president for den amerikanske bispekonferansens kommisjon for økumeniske og interreligiøse anliggender (1984-91).
Den 30. mai 1986 ble han utnevnt til metropolitterkebiskop av Denver i Colorado, og den 31. juli tok han bispedømmet kanonisk i besittelse. I Denver koordinerte han den vellykkede åttende Verdensungdomsdagen i august 1993, som også ble besøkt av pave Johannes Paul II. Han var medlem av administrasjonsrådet for The Pontifical North American College (1989-96), medlem av administrasjonsrådet for The Catholic University of America (1990-96) og medlem av Bispekongregasjonens adhockommisjon for bispekonferanser (1990-92).
I den amerikanske bispekonferansen (NCCB) har han også hatt en rekke verv: president for adhockomiteen for evalueringen av The Catholic Telecommunications Network (1987-89), medlem av NCCBs adhockomité for bibelfundamentalisme (1985-87), medlem av administrasjonsrådet for The Pope John Center (1986-89), medlem av NCCBs Dialog mellom romerske katolikker og jøder (1988-91), med-president for NCCBs konsultasjoner mellom romerske katolikker og orientalske ortodokse (1988-91), president for USCCs bispekommisjon for ekteskap og familieliv (1978-84), medlem av NCCBs troslærekommisjon (1978-84),
Den 20. august 1996 ble han hentet til Vatikanet som president for Det pavelige rådet for legfolket etter kardinal Eduardo Pironio, som ble pensjonert. Han gikk av som erkebiskop av Denver den 20. august 1996. Han deltok på bispesynoden for Amerika høsten 1997. Som president for Det pavelige rådet for legfolket organiserte han den tolvte Verdensungdomsdagen i Paris i august 1997 og den femtende Verdensungdomsdagen i Roma i jubileumsåret 2000.
Kardinal: Han ble den 21. februar 1998 kreert til kardinaldiakon av Gesù Buon Pastore alla Montagnola av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Troslærekongregasjonen, Bispekongregasjonen, Helligkåringskongregasjonen og Det pavelige rådet for fortolkning av lovtekster. Han deltok på bispesynoden for Asia våren 1998, bispesynoden for Oseania høsten 1998, den andre bispesynoden for Europa høsten 1999 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. Han var pavelig spesialutsending til vigslingen av den nye katedralen Our Lady of the Angels i Los Angeles i september 2002.
Han ble den 4. oktober 2003 utnevnt til Storpønitentiar, leder for Det apostoliske Pønitentiari. Han overtok etter erkebiskop Luigi De Magistris, som ble pensjonert etter å ha vært pro-pønitentiar i bare to år. Stafford er den andre amerikaner som leder Vatikanets «skriftemålsdomstol», etter kardinal William W. Baum (1990-2001). Han ble "forfremmet" til kardinalprest den 1. mars 2008 og fikk som titularkirke San Pietro in Montorio.
Pave Benedikt XVI aksepterte den 2. juni 2009 hans avskjedssøknad av aldersgrunner, 76 år gammel. Til hans etterfølger utnevnte paven den apostoliske nuntius i Paris, erkebiskop Fortunato Baldelli (73).
Neste konklave: Han fylte åtti år den 26. juli 2012 og mistet dermed stemmeretten ved pavevalg.
Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, vatican.va - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden