TOMKO Jozef


TOMKO JozefKardinalprest. Kurien, tidligere prefekt for Kongregasjonen for Folkenes Evangelisering (1985-2001) og preseident for Den pavelige komité for internasjonale eukaristiske kongresser (2001-2007).

Født: 11. mars 1924 i Udavské i erkebispedømmet Kosice i Slovakia (da Tsjekkoslovakia).

Utdannelse: Han begynte på presteseminaret i Kosice og studerte ved Det teologiske fakultet i Bratislava. Hans biskop sendte ham til Roma for videre studier.

Prest: Han ble presteviet i Roma den 12. mars 1949, dagen etter sin 25-årsdag. Han studerte videre ved det pavelige Lateranuniversitetet og Gregoriana i Roma, og han tok doktorgrader i teologi, kirkerett og samfunnsvitenskap. Han utførte pastoralt arbeid i bispedømmene Roma og Porto e Santa Rufina (1950-79). Han var viserektor og rektor for det pavelige Nepomucenus-kollegiet og residens i Roma (1950-65) og underviste ved det internasjonale universitetet Pro Deo i Roma (1955-56). Han ble utnevnt til Monsignore den 5. desember 1959. Han gikk i Den hellige Stols tjeneste i 1962 som assistent for seksjonen for boksensur i Kongregasjonen for Troslæren, og han ble utnevnt til "studieadjutant", capo ufficio (leder), for doktrineavdelingen i Troslærekongregasjonen i 1966 av pave Paul VI (1963-78). Han deltok på den første ordinære bispesynoden høsten 1967 som spesialsekretær. Han ble utnevnt til pavelig æresprelat (en høyere Monsignore-grad) den 17. juni 1970. Han underviste ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma (1970-78) og ble utnevnt til undersekretær ved Bispekongregasjonen i 1974. Han var medgrunnlegger av en religiøs avis ved Instituttet Ss Kyrillos og Methodios i Roma.

Biskop: Han ble utnevnt til titularerkebiskop av Doclea og generalsekretær for bispesynoden den 12. juli 1979 og ble konsekrert den 15. september 1979 i Det sixtinske kapell av pave Johannes Paul II. Han deltok på den tredje generalkonferansen for det latinamerikanske bisperådet (Celam) i Puebla i Mexico våren 1979, den femte ordinære bispesynoden høsten 1980 og den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983. Han ble utnevnt til pro-prefekt for Kongregasjonen for Folkenes evangelisering (Propaganda fide) den 24. april 1985 (pro-prefekt er en prefekt som ikke er kardinal).

Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon av Gesù Buon Pastore alla Montagnola den 25. mai 1985 (den første slovakiske kardinalen i det 20. århundre) og utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Folkenes evangelisering og storkansler av det pavelige universitetet Urbaniana den 27. mai 1985. Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985 og den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987. Han var spesiell pavelig utsending til feiringen av Uganda-martyrene i Kampala i juni 1986, til den tredje latinamerikanske misjonskongressen i Bogotá i Colombia i juli 1987, til 100-årsfeiringen av evangeliseringen av Mali i Bamako i november 1988 og til 100-årsfeiringen av valfarten til den nasjonale Maria-helligdommen Notre-Dame de la Deliverance de Poponguine i Dakar i Senegal i desember 1989.

Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den første bispesynoden for Europa høsten 1991 og på den fjerde generalkonferansen for Celam i Santo Domingo i Den dominikanske Republikk høsten 1992. Han var spesiell pavelig utsending til den fjerde latinamerikanske misjonskongressen i Lima i Peru i februar 1991, til 100-årsfeiringen av etableringen av Den katolske kirke i Kamerun i desember 1991, til feiringen av 150-årsjubileet for evangeliseringen av kongeriket Tonga i det sørlige Stillehavet i november 1992, til 100-årsfeiringen av evangeliseringen av erkebispedømmet Accra i Ghana i august 1993 og til feiringen av 150-årsjubileet for evangeliseringen av Fiji-øyene i Polynesia i august 1994. Han deltok på bispesynoden for Afrika våren 1994 og den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, og han var medlem av det presynodale rådet for bispesynoden for Asia i september 1995.

Han ble "forfremmet" til kardinalprest av Santa Sabina den 29. januar 1996. Han var spesiell pavelig legat til avslutningsseremonien for feiringen av 100-årsjubileet for evangeliseringen av Namibia i Windhoek i desember 1996, til feiringen av 150-årsjubileet for opprettelsen av bispedømmet Port-Louis i Mauritius i oktober 1997 og til den sjette latinamerikanske misjonskongressen og den første amerikanske misjonskongressen i Paraná i Argentina høsten 1999. Han deltok på bispesynoden for Amerika høsten 1997 og bispesynoden for Asia våren 1998 som presidentdelegat, medlem av det postsynodale rådet den 8. mai 1998. Han deltok på bispesynoden for Oseania høsten 1998 og på den andre bispesynoden for Europa høsten 1999.

Tomkas periode i Misjonskongregasjonen var blant annet preget av en sterk understreking av Verdenskirkens enhet, og han advarte mot de verste utslagene av "inkulturasjon". På Afrika-synoden avviste han på det mest bestemte avskaffelsen av sølibatet eller "ekteskap på prøve". Han fremhevet at sølibatet er en verdi fra Evangeliet og ikke fra en bestemt kultur.

Han gikk av som prefekt for Misjonskongregasjonen den 9. april 2001, 77 år gammel, og ble etterfulgt av kardinal Crescenzio Sepe. Den 23. oktober 2001 ble han utnevnt til president for Den pavelige komité for internasjonale eukaristiske kongresser, et embede han hadde frem til 1. oktober 2007, og den 8. januar 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham som en av syv medlemmer av kardinalkommisjonen for Vatikanstaten og dessuten til medlem av tilsynsrådet for Vatikanbanken IOR.

Han er medlem av kardinal- og bisperådet ved Statssekretariatets 2. seksjon, medlem av kongregasjonene for Troslæren, for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, for Biskoper, for Kleresiet, for ordener og sekularinstitutter og for Katolsk utdannelse, medlem av De pavelige råd for fremme av kristen enhet, for interreligiøs dialog, for kulturen og for lovfortolkningen. Han er også medlem av de pavelige kommisjonene for Latin-Amerika og for Vatikanstaten.

Etter fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia i november 1989 har kardinal Tomko vært en hyppig gjest i Slovakia. Før det hadde han ikke kunnet besøke hjemlandet på mange tiår. Da hans mor ble alvorlig syk i 1988, ga myndighetene ham likevel tidlig i 1989 lov til et "privat" besøk i Humenné i Øst-Slovakia. I den anledning feiret han også en messe i katedralen i Kosice, og dit kom det titusener av troende.

Neste konklave: Han fylte 80 år den 11. mars 2004 og mistet dermed retten til å delta i det neste pavevalget. Gjennom sin tidligere virksomhet som generalsekretær for bispesynoden og deretter som "den røde pave", som man også kaller lederen for Propagandakongregasjonen, har han utallige kontakter i hele verden. Han regnes som svært effektiv og innflytelsesrik og han regnes med til den konservative og sentralistiske fløyen av kurien. På grunn av alderen er han ikke selv noen tenkelig pavekandidat, spesielt siden han både er slavisk og ikke har noen erfaring som leder av et bispedømme.

av Webmaster publisert 01.10.2007, sist endret 01.10.2007 - 21:12