TURKSON Peter Kodwo Appiah (1948 - )

Kardinalprest, den romerske kurie. President for Det pavelige rådet for Rettferdighet og fred (2009- ), erkebiskop emeritus av Cape Coast i Ghana (1993–2009)

Født: Peter Kodwo Appiah Turkson ble født mandag den 11. oktober 1948 i gruvebyen Wassaw Nsuta i bispedømmet Sekondi-Takoradi i det vestlige Ghana, som da var den britiske kolonien Gullkysten. Hans far var katolikk og moren metodist, men hun ble katolikk etter bryllupet. Peter var den fjerde av ti barn, og han har nå tretti nevøer og nieser, barna til åtte av hans søsken – en bror døde i en flyulykke for noen år siden. Hans afrikanske navn Kodwo betyr «mandag» på morsmålet, for den lokale tradisjonen er å kalle opp barnet etter den ukedagen han eller hun ble født. Siden det var ti barn i familien, var det to ved navn Fredag og tre ved navn Søndag. Kardinalen er den eneste Mandag. I de ghanesiske språkene er hver ukedag assosiert med en egenskap eller ting, og navnet Kodwo assosieres med fred.

Faren var en gruvearbeider som drev som snekker på fritiden, mens moren solgte grønnsaker på et marked. Det fantes ingen skolebygning på den tiden, så unge Mandag fikk undervisning i sognekirken. Barndomsvennen Dunhill Pawosey forteller til avisen Daily Telegraph at de spilte i et band sammen, han på trommer og Peter på bass. De pleide å spille afrobeat på 1960-tallet, og Peter var en stor fan av James Brown.

Den fjortenårige Peter begynte i 1962 på gutteseminaret St. Teresa’s i Amisano og fortsatte i 1969 til det regionale seminaret St. Peter’s i Pedu, hvor han studerte filosofi. Deretter studerte han fra 1971 til 1975 ved seminaret i St. Anthony-on-Hudson i Rensselaer i New York, som ble drevet av fransiskanske konventualer (OFMConv) (det ble stengt i 1989), hvor han tok bachelor-graden i teologi. Samtidig lærte han hebraisk. Han malte en soveromsvegg svart så han kunne bruke den som tavle og skrive notater med kritt. For å betale for studiene, tok han nattevakter som renholder i en bank. En sen kveld var det en forbipasserende som så den svarte mannen i den stengte banken og ringte politiet. De arresterte ham nesten før han fikk ringt rengjøringsbyrået og oppklart saken.

Prest: Han ble presteviet den 20. juli 1975 i katedralen St Francis de Sales i Cape Coast av erkebiskop John Kodwo Amissah av Cape Coast (1959-91). Deretter var han professor ved gutteseminaret St. Teresa’s (1975-76). Så fortsatte han side studier ved Det pavelige bibelinstituttet i Roma (Biblicum), hvor han i 1980 tok lisensiatgraden i bibelfag. Han var igjen professor ved St. Teresa’s (1980-81) og deretter professor i bibelkunnskap og viserektor for presteseminaret St. Peter’s i Pedu (1981-87). Han utførte pastoralt arbeid i et sogn som var tilknyttet seminaret.

I 1987 vendte han tilbake til Det pavelige bibelinstituttet i Roma, hvor han frem til 1992 arbeidet med en doktorgrad i bibelfag. Hans veileder var p. Stephen Pisano SJ, viserektor ved Biblicum, og avhandlingen var en eksegetisk studie av kong Salomos vigsling av tempelet, spesielt kongens bønn om at Gud måtte høre stemmen til «fremmede som ikke hører til ditt folk Israel» (1.Kong 8,41-43). Ved siden av engelsk og morsmålet fante snakker Turkson også fransk, italiensk, tysk og hebraisk flytende, og han behersker også latin og gresk skriftlig.

Mens han studerte i Roma, døde erkebiskop John Kodwo Amissah av Cape Coast plutselig den 22. september 1991, ennå ikke 69 år gammel og etter 32 år i embetet. Høsten 1992 ble det klart at den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) ville ha p. Turkson som ny erkebiskop, selv om han ennå ikke var 44 år gammel. Turkson prøvde å avslå, for han ville svært gjerne gjøre ferdig sin doktorgradsavhandling, og han visste at en bispevielse ville sette en stopper for det, ettersom kirkeretten forbyr teologer å eksaminere medlemmer av magisteriet. Paven insisterte og lydig mot sitt ordinasjonsløfte måtte Turkson innse at det ikke ble noen doktorgrad.

Biskop: Deretter ble han den 6. oktober 1992 utnevnt av paven til ny erkebiskop av Cape Coast. Han ble bispeviet den 27. mars 1993 i Cape Coast av erkebiskop Dominic Kodwo Amissah av Accra (1971-2005), assistert av erkebiskopene Peter Poreku Dery av Tamale (1974-94), senere kardinal (2006-08), og Peter Kwasi Sarpong av Kumasi (1969-2008). Hans bispemotto er Vivere Christus est, hentet fra Fil 1,21: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning» (Mihi enim vivere Christus est et mori lucrum).

Turkson deltok på bispesynoden for Afrika våren 1994 og den niende ordinære bispesynoden i oktober 1994. Han ble kasserer for Symposiet av bispekonferanser i Afrika og Madagaskar (SECAM), medlem av rådet for universitetet i Ghana i Legon, en forstad til Accra, Det nasjonale rådet for bærekraftig utvikling i Miljøverndepartementet, styret i Den sentrale regionale utviklingskomiteen og styret i utdanningsfondet Komenda-Edina-Eguafo-Abrem. Han vakte oppsikt på synoden i 1994 da han sa at Kirken skulle legge mer vekt på troens «tegn og undere» og ikke begrense sin lære til «bøker og katekismer». Han oppfordret til en gjenoppdagelse av den kristne helbredelsestjenesten.

Han var mellom 1997 og 2005 president for den ghanesiske bispekonferansen og siden 2003 kansler for det katolske universitetet i Ghana. Cape Coast, som er det eldste bispedømmet i Ghana, har dobbelt så mange katolikker som hovedstaden Accra. Han har lenge vært spesielt opptatt av økumenikk, og han har deltatt i den offisielle dialogen mellom katolikker og metodister siden 1997. Siden 2002 har han vært medlem av Det pavelige råd for fremme av kristen enhet og Den pavelige kommisjonen for Kirkens kulturarv.

Kardinal: Han ble kreert til kardinalprest i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde biretten og titularkirken San Liborio, en av de nyeste titularkirkene i Roma, vigslet i 1998. Han var den første kardinalen noen sinne fra Ghana – erkebiskop emeritus Peter Poreku Dery av Tamale ble kreert i 2006 (d. 2008). Han ble den 24. november 2003 utnevnt av paven til medlem av Den pavelige kommisjonen for bevaring av Kirkens kunstneriske og historiske arv og til Det pavelige råd for Fremme av kristen enhet. Senere har han blitt utnevnt til medlem av Misjonskongregasjonen (Propaganda Fide) og Liturgikongregasjonen. Han deltok i konklavet den 18. og 19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI (2005-13).

Han deltok på den ellevte bispesynoden i Vatikanet i oktober 2005 og på den tolvte bispesynoden i oktober 2008. Han ble den 22. oktober 2008 valgt til rådsmedlem i bispesynodens generalsekretariatet. Han spilte en avgjørende rolle for å bevare freden under det ghanesiske presidentvalget den 7. desember 2008, da ingen kandidat fikk mer enn 50 % av stemmene, og den avgjørende valgomgangen den 28. desember. Han deltok på den andre spesialsynoden for Afrika i Vatikanet i oktober 2009 som synodens generalrelator.

Han ble den 24. oktober 2009 hentet til den romerske kurien av pave Benedikt XVI og utnevnt til ny president for Det pavelige rådet for Rettferdighet og fred (Iustitia et Pax). Han etterfulgte den italienske kardinalen Renato Martino (76), som fikk innvilget sin avskjedssøknad etter oppnådd aldersgrense. Rådets nye sekretær, biskop-elekt Mario Toso SDB (f. 1950) ble utnevnt til stillingen to dager tidligere som etterfølger til erkebiskop Giampaolo Crepaldi (f. 1947), som den 4. juli 2009 var utnevnt av pave Benedikt XVI til biskop av Trieste. Toso var tidligere rektor for Det pavelige salesianske universitetet og regnes som en høyt kvalifisert ekspert på Kirkens sosiallære. Den 16. oktober 2010 utnevnte paven Turkson til medlem av Troslærekongregasjonen i Vatikanet og den 12. juni 2012 til medlem Kongregasjonen for katolsk utdannelse.

Turkson har ikke bare fått lovord for sitt arbeid som president for Justitia et Pax. I 2011 utstedte det pavelige rådet et dokument om økonomisk rettferdighet som etterlyste en «ekte verdenspolitisk autoritet» for å regulere den globaliserte økonomien. Dette førte til kritikk fra mange, inkludert den amerikanske konservative teologen George Weigel, som sa at dokumentets forslag hadde en «tydelig euro-sekulær opprinnelse» og avviste det som å komme fra et «heller lite kontor i den romerske kurien».

Turkson er svært opptatt av økumenikk og inter-religiøs dialog, og forklarer dette med sin egen bakgrunn med en metodistisk mor og en katolsk far. Dessuten er en onkel på farssiden muslim. Men i 2012 fikk han kritikk da han på en synode om nyevangelisering i Vatikanet viste en alarmistisk YouTube-video om islams vekst i Europa, som inneholdt oppblåste statistikker om muslimsk immigrasjon i Europa som allerede hadde blitt grundig tilbakevist. Turkson beklaget raskt denne hendelsen, men flere satte spørsmålstegn ved hans dømmekraft.

Konklavet i mars 2013: Turkson sto på de aller fleste listene over papabili som ble publisert i de travle ukene mellom pavens annonsering av sin avgang den 11. februar og konklavets åpning den 12. mars. Han synes da også å være en ideell kandidat, språkmektig og med erfaring både fra kurien og fra administrasjonen av et stort erkebispedømme. Men «folkemeningen» og verdslige media trenger jo ikke å stemme overens med stemningen blant kardinalene, og det er jo de og Den Hellige Ånd som bestemmer. Kardinal Turkson fikk på en pressekonferanse før synoden i 2009 spørsmål om den neste paven kunne bli en afrikaner. Han svarte: «Hvorfor ikke? Dersom Gud ønsker å se en svart mann også som pave, så Gud være lovet!»

Han var lenge de liberale medienes favoritt, men populariteten gikk brått ned etter at han skapte furore i et intervju på CNN etter at pave Benedikt hadde varslet sin avgang. Da han ble spurt om overgrepssakene som har rystet Kirken i Europa og USA, kan nå Afrika, svarte Turkson at afrikanske tabuer om homoseksualitet hadde sørget for å holde misbruksskandalene borte fra mye av Afrika.

Vatikanobservatører beskriver ham som sjarmerende, smart og ydmyk. Han regnes generelt som varm og åpen med en livlig sans for humor og sjarmerende direkte uten sans for utydelige diplomatiske plattheter. Men han har også blitt kritisert for å snakke for åpent om muligheten til selv å bli valgt til pave. I et intervju med avisen Daily Telegraph i februar sa han at dersom han ble valgt til pave, «ville det bety mye forandring, svært store forandringer på mange måter». Hans kommentarer fikk mange til å tenke på ordtaket: «Den som går inn i konklavet som pave, kommer ut som kardinal».

Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Turkson stadfestet som medlem av Utdanningskongregasjonen (30. november).

Neste konklave: Han fyller åtti år den 11. oktober 2028.

Kilder: Salvador Miranda, vatican.va, en.wikipedia.org, Zenit, NCR, catholic-pages.com, Inside The Vatican, catholic-hierarchy.org, The Tablet: The rising star of justice and peace, 31 Oct. 2009, Catholic Herald: The men who could be pope, 8 March 2013, John L. Allen jr: Papabile of the Day, Feb. 19 2013, Kathpress: Persönlichkeiten des Konklaves, 5.3.2013 -Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18.oktober 2010

av Webmaster publisert 18.10.2010, sist endret 23.12.2013 - 18:21