Troens År – april

Hver måned i Troens År presenterer katolsk.no en refleksjon over trosbekjennelsen. Disse minikatekesene er skrevet av biskopene i Den nordiske bispekonferansen, og foreligger på en rekke språk.

Denne teksten finnes også på andre språk.

[Jesus Kristus] sitter ved Faderens høyre hånd

Dette er nok blant de mer utilgjengelige ledd i Den nikenske trosbekjennelse, og det opplagte spørsmål er: ”Hva gjør han der?”

Høyre i denne sammenheng har ikke noe med politikk å gjøre, men med det hebraiske ord for rett og riktig. Right på engelsk, recht(s) på tysk og droit på fransk har også denne dobbelte betydning, mens sinister (venstre) betyr ondskapsfull eller dyster. Så la oss uten videre fastslå at Kristus er den Faderen hører på og at alt han sier er preget av det som er rett og godt.

Vi vet selvsagt ikke hva den evige dialog mellom Fader og Sønn inneholder, men vi har et godt holdepunkt: Kristus er den som er død, ja, hva mer er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss (Rom 8,34), og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem (Hebr 7,25). Kristus ved Faderens dommersete går i forbønn for oss.

Kristus holder frem et annet bilde: Det viser oss hva Gud opprinnelig så i oss; ikke det vi har klusset til.

Anklagene mot oss kan være mange, men de fleste kommer nok fra vår egen samvittighet. Vi kjenner våre egne motiver, og vår opplyste så vel som vår overreagerende samvittighet anklager oss. Ofte holder vi oss selv ansvarlige for det umulige; vi bebreider oss selv også når vi søker det minste onde i et dilemma. Anklagene imot oss fra andre kan være urimelige eller ubarmhjertige, men uansett vil vi oppleve dem som opprivende, for vi vil det gode.

Hva Kristus ville ha rett til å anklage oss for, er en tanke jeg ikke vil fullføre. Ikke en gang det aller best forberedte og oppriktigst gjennomførte skriftemål kan gjengi den fulle dybde i min synd. Uansett hvor meget ondt jeg har gjort og hvor omfattende anklagene imot meg er, går jeg ikke til grunne. Kristi forbønn for meg hos Faderen frelser.

Det bildet som tegnes av oss igjennom egne og andres anklager, er ikke vakkert. I mørke farver trer vi frem i synd og hårdhet, latskap og likegyldighet. Svik og smerte som andre opplever på grunn av oss, utgjør den dystre bakgrunn. Kristus holder frem et annet bilde: Det viser oss hva Gud opprinnelig så i oss; ikke det vi har klusset til. Og, som Kristus ser oss, slik blir vi.

+ Bernt Eidsvig Can.Reg
Biskop av Oslo