Troens År – februar

Hver måned i Troens År presenterer katolsk.no en refleksjon over trosbekjennelsen. Disse minikatekesene er skrevet av biskopene i Den nordiske bispekonferansen, og foreligger på en rekke språk.

Denne teksten finnes på også på arabisk, spansk, tamil og vietnamesisk.

Jeg tror på Jesus Kristus … pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, som fór ned til dødsriket…

Hva bevitner jeg når jeg sier: ”Jeg tror på Jesus Kristus … pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, som fôr ned til dødsriket …”? Jeg bevitner først og fremst at denne Jesus er sant menneske.

Og dessuten, også fordi han steg ned til dødsriket, men først og fremst fordi han er oppstanden, bevitner jeg at denne Jesus samtidig er Guds Sønn. På Langfredag etter korsfestelsen sier til og med den romerske offiseren «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (Mark 15,39). Det var også den hellige Peters personlige vitnesbyrd: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matt 16,16). Dette er vår tro, dette er Kirkens tro!

Ved åpningen av Troens år og femtiårsjubileet for Det annet vatikankonsil sa pave Benedikt XVI: ”Jubileet … er en viktig anledning til å vende tilbake til Gud, fordype vår egen tro og leve med større mot. En anledning til å styrke tilhørigheten til Kirken –”lærerinne i menneskelighet” – som … leder oss til å kjenne Kristus, sann Gud og sant menneske. Det handler ikke om å møte en idé eller et livsprosjekt, men en levende person, som forvandler oss dypt i vårt indre og åpenbarer for oss vår sanne identitet som Guds barn.”

Påskemysteriet. Hva er det nøyaktig vi vil si når vi bekjenner: ”Jeg tror på Jesus Kristus … pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, som fór ned til dødsriket …”? Det dreier seg om betydningen av Jesu påskemysterium. Er det ikke interessant for oss nå i dette Troens år, igjen å høre hva kompendiet til Den katolske kirkes katekisme sier? Det minner oss på at ”Jesu påskemysterium, som omfatter Hans lidelse og død, Hans oppstandelse og forherligelse, er midtpunktet i den kristne tro. Dette fordi Guds frelsesplan er fullbyrdet én gang for alle ved Hans Sønns Jesu Kristi soningsdød.” (Kompendium KKK, par. 112)

På det viktige spørsmålet om hvem som er ansvarlig for Jesu død, svarer kompendiet at ”Verken alle jøder uten unntak den gang, eller deres etterkommere som er født i andre land og til alle tider, kan tilskrives skylden for Jesu lidelse og død. Hver eneste synder, det vil si hvert menneske, er i virkeligheten selv opphav til og redskap for Frelserens lidelser” (Kompendium, par. 117).

Forlatthet. At Jesus gir seg selv frivillig, blir tydelig ved det siste aftensmåltidet: ”Dette er mitt legeme … Dette er mitt blod”. Det jeg særlig beundrer i lidelseshistorien er Jesu eksistensielle spørsmål til sin himmelske Far: ”Hvorfor har du forlatt meg?” (Mark 15,34) Der står Jesus midt i den menneskelige erfaringen av forlatthet: Mange mennesker har det som Jesus i sitt liv og i sin tro. Hvorfor hender dette meg? Men salige er de som etter Jesus eksempel straks kan si: ”La ikke min vilje skje, men din!” (Luk 22,42)

Til sist et svar på spørsmålet: Hva er ”dødsriket”, som Jesus fór ned til? Kompendiet sier at ”Dødsriket – som ikke må forveksles med de fordømtes helvete – var tilstanden til alle dem som var døde før Kristus, enten de nå var rettferdige eller onde. Jesus steg i sin sjel, forbundet med hans guddoms person, ned til dødsriket, til de rettferdige som ventet sin Frelser så de endelig kunne skue Gud. Etter at Han gjennom sin død hadde beseiret døden og ’dødsfyrstens – det vil si djevelens – makt’ (Hebr 2,14), befridde Han de rettferdige som ventet på Frelseren, og åpnet himmelens porter for dem.” (Kompendium , par 125).

Oppstandelsen, livet, har det siste ordet. Portene til det evige liv er åpnet for mennesket! Hvilken nåde! Hvilket håp! Hvilken glede!

Kjære søstre og brødre, jeg beundrer alltid hvordan østkirkene oppdager den sentrale påskebegivenheten i denne nedstigningen i underverdenen. Oppstandelsen, livet, har det siste ordet. Portene til det evige liv er åpnet for mennesket! Hvilken nåde! Hvilket håp! Hvilken glede! Derfor kan Paulus uttrykke påskens overbevisning: ”Der synden ble stor, ble nåden enda større” (Rom 5,20).

Troens skatt. Siden midten av februar er vi i fastetiden i dette Troens år. Denne fører oss til påsken, til festen for Jesu oppstandelse. Uten oppstandelsen er Jesu død meningsløs! Ja, det er oppstandelsen som gir den dens sanne mening! Apostelen Paulus sier det helt tydelig: ”Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening” (1 Kor 15,17).

For en vidunderlig vakker skatt vi har i vår trosbekjennelse! Og denne skatten blir enda vakrere når vi betrakter den på en dypere måte i vår hverdag og kan virkeliggjøre den med mye kjærlighet i våre handlinger. Dette er mitt ønske for alle, og for meg selv.

Amen.

+ Pétur Bürcher
Biskop av Reykjavík