Troens År – oktober 2012

Hver måned i Troens År presenterer katolsk.no en refleksjon over trosbekjennelsen. Disse minikatekesene er skrevet av biskopene i Den nordiske bispekonferansen, og foreligger på en rekke språk.

Denne teksten finnes på også på arabisk, engelsk, litauisk og spansk.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper

Alt som er til, er skapt av Gud. Han som lever i all evighet, lar i sin godhet skapelsen få bli til i tid og rom. Alt det skapte vitner om Guds overjordiske godhet og skjønnhet. Over alt i den virkelighet vi lever i, kan vi finne spor av denne Gud. Vi mennesker er skapt i Guds bilde. Vi er skapt for å lære ham å kjenne og leve i varig fellesskap med denne Gud, som er en treenig Gud. I seg selv er Gud et kjærlighetens evige fellesskap mellom Faderen og Sønnen i Den Hellige Ånds enhet. Vi lengter alltid, bevisst eller ubevisst, tilbake til det kjærlighetens fellesskap som Gud er. Vi er skapt til kjærlighet, for Gud er i seg selv kjærlighet.

Innen Treenigheten har Faderen ingen begynnelse. Av ham fødtes Sønnen fra evighet av. Faderen er aldri uten Sønnen, og Sønnen er aldri uten Faderen. Den Hellige Ånd utgår fra Faderen gjennom Sønnen og binder dem sammen i kjærlighet. Gud lar skapelsen bli til, både den jorden vi kjenner og den himmel som er vårt endelige mål, for å spre sin kjærlighet. Vi tror på denne allmektige Gud som i sin kjærlighet holder hele verden i sin hånd. Vi er alltid trygge hos vår himmelske Far. Uansett hva som skjer oss her på jorden, vet vi at han i sin barmhjertighet ser på oss og vil gi oss det vi trenger.

Når Faderen sender sin Sønn til oss i Jesus Kristus, blir alt dette tydelig for oss. Jesus taler stadig om sin og vår Far. I sine lignelser vil han forklare for oss hvilket uendelig dyp av kjærlighet det finnes i Faderens hjerte. Mennesket, som er skapt i Guds bilde, er kalt til fellesskap med Faderen gjennom Sønnen. Den Hellige Ånd minner oss stadig på dette. Vårt liv her på jorden går ut på å frelses og befris fra alt ondt som hindrer oss fra å nå frem til dette fellesskapet med Gud. Faderen vil at vi gjennom hans Sønn skal bli ”sønner i Sønnen”, som kirkefedrene sier, hans elskede barn. Gang på gang hører vi i evangeliene hvordan Jesus forsøker å forklare hvem hans Far er og hvordan han lengter etter oss, uansett hvem vi er eller hva vi har gjort. Lignelsen om den bortkomne sønnen som sviktet sin far, vil nettopp uttrykke denne Faderens barmhjertighet og vilje til å forlate oss våre synder og svakheter.

Samtidigt sier Jesus at vi skal være fullkomne, slik vår himmelse Far er fullkommen. Ettersom vi er skapt i Guds bilde, må vi også strebe etter stadig å bli Gud mer lik. Hans uendelige godhet og rettferdighet må bli synlig i og gjennom oss. Vi har et ansvar for den jordiske virkelighet vi lever i. Vi får forvalte den i Faderens navn. Nettopp derfor må vi gjennom vårt levesett spre Guds godhet og omsorg rundt oss. Hele jorden er full av Guds herlighet, og vi har ansvar for å verne om denne skapelsen. Gud som har skapt den, betror den til oss. Igjen og igjen må vi granske oss selv og vårt liv, slik at det svarer til den tillit som den allmektige og allgode Faderen har vist oss. I bønnen får vi stadig ny kraft til og glede over vårt jordiske oppdrag som skal føre oss til vårt himmelske mål. Derfor lærer Jesus oss å be Fadervår. Der fornyes alltid vårt fellesskap med Faderen.

+ Anders Arborelius OCD
Biskop av Stockholm