Troens År – september

Hver måned i Troens År presenterer katolsk.no en refleksjon over trosbekjennelsen. Disse minikatekesene er skrevet av biskopene i Den nordiske bispekonferansen, og foreligger på en rekke språk.

Denne teksten finnes på også på engelsk.

Jeg tror på legemets oppstandelse

Det er en sammenheng mellom det som skal dø og det som vokser opp og skal høstes

De kristne tror på legemets oppstandelse. Og skal legemet stå opp fra de døde, må den ha vært til før. «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd» – fra da av hadde Jesus en kropp, et legeme, han var et menneske, og det ble synlig for alle etter ni måneder – «født av Jomfru Maria». Apostelen Johannes erklærer: «Og Ordet ble menneske (kjød) og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14). Senere kan han skrive om «det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på» (1 Joh 1,1).

Alle fire evangelistene vitner om en mann som heter Josef fra Arimatea: «Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk» (Matt 27,58-60). Men, i følge trosbekjennelsen ble ikke Jesus i graven. For han «sto opp fra de døde tredje dag». Hadde han fremdeles kropp? Det er i alle fall én ting som står fast: Graven var tom! Liket, kroppen, legemet var borte. Legemets oppstandelse!

Det var den Jesus de kjente. Han er et helt menneske, et menneske med «kjøtt og bein» og hender og føtter, med sår etter en korsfestelse.

Etter oppstandelsen var det ikke lett å fatte det som hadde skjedd. Lukas forteller: «Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: `Fred være med dere!` De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: `Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har`. Dermed viste han dem hendene og føttene sine. Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: `Har dere noe å spise her?` De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på» (Luk 24,36-43). Det var den Jesus de kjente. Han er et helt menneske, et menneske med «kjøtt og bein» og hender og føtter, med sår etter en korsfestelse.

Paulus skriver: «Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til» (1 Kor 15,23). Førstegrøden garanterer for den store høsten. Der er en sammenheng mellom det som skal dø, og det som vokser opp og skal høstes, men det er noe fullstendig nytt og annerledes. «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp» (1 Kor 15,42-44).

Vi takker Paulus også for denne setningen: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet» (1 Kor 15,51-53).

Når prestene feirer sjelemesser, da ber de (midt i smerten) med stor glede: «Dine troendes liv, Herre, skal forvandles, men ikke ta ende; og når deres jordiske tilholdssted går til grunne, står en evig bolig rede for dem i himlene» (Messebok for Den katolske kirke, 1. prefasjon for sjelemesser). De kristne – du og jeg og vi alle – vi tror på legemets oppstandelse. Amen.

Msgr. Berislav Grgić
biskop-prelat av Tromsø