La oss gå opp til Jerusalem

En meditasjon over Den stille uke av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO.

Les mer
 

Alvorligere forbrytelser forbeholdt kongregasjon for troslæren1

Kongregasjonen for troslæren

Til biskopene og andre ordinariuser og hierarker i hele Den katolske kirke for hvem det er av interesse


For å iverksette den kirkelige lov som i art. 52 i den ap.konst. om Den romerske kurie lyder: "Den [Kongregasjonen for troslæren] behandler forbrytelser mot troen, foruten alvorligere forbrytelser som er utført så vel mot moralen som under feiring av sakramentene og som er innbragt til den, og hvor det er påkrevd, prosederer den iht. det som er bestemt i allmenn rett eller egenrett, for å erklære at kanoniske straffer består eller for å ilegge dem",2 var det nødvendig først å fastlegge fremgangsmåten ved forbrytelser mot troen. Dette skjedde ved bestemmelsene i Arbeidsform ved læreundersøkelser som ble ratifisert og stadfestet av Paven, pave Johannes Paul II, sammen med art. 28-29 som ble approbert i spesifikk form.3

På omtrent samme tid viet Kongregasjonen for troslæren seg ved en etablert ad hoc-kommisjon til nøyaktige studier av kanonene om forbrytelser - både i Den kanoniske lovbok og i Lovbok for de orientalske kirker - for å bestemme de "alvorligere forbrytelser som er utført så vel mot moralen som under feiring av sakramentene" og også for å lage spesielle prosessuelle bestemmelser "for å erklære at kanoniske straffer består eller for å ilegge dem", ettersom instruksen Crimen sollicitationis, utgitt av Den øverste hellige kongregasjon Sanctum Officium 16. mars 19624 og til nå gjeldende, måtte revideres etter at den nye Kanoniske lovbok var promulgert.

Etter med aktsomhet å ha overveid vota og foretatt hensiktsmessige konsultasjoner ble til slutt kommisjonens arbeid bragt til ende. Fedrene i Kongregasjonen for troslæren gransket arbeidet nøyaktig for så å underkaste konklusjonen under Paven mht. den nærmere bestemmelse av de alvorligere forbrytelser og fremgangsmåten for å erklære at kanoniske straffer består eller for å ilegge dem, dog så at den eksklusive kompetanse på dette område for denne kongregasjon som apostolisk domstol ble stående fast. Alt dette ble av Paven personlig approbert, stadfestet og promulgert ved den apostoliske skrivelse gitt Motu Proprio Sacramentorum sanctitatis tutela.

De alvorligere forbrytelser så vel under feiring av sakramentene som mot moralen forbeholdt Kongregasjonen for troslæren er:

Forbrytelser mot det mest opphøyede eukaristiske offers eller et sakraments hellighet, nemlig:
1° fjerning eller forvaring - med helligbrøde som formål - eller eventuelt kasting av konsekrerte nattverdelementer;5
2° forsøk på en liturgisk handling i form av det eukaristiske offer eller foregivelse av det samme;6
3° forbudt koncelebrasjon av det eukaristiske offer sammen med forrettende fra kirkelig fellesskap som hverken har den apostoliske suksesjon eller anerkjenner presteordinasjonens sakramentale verdighet;7
4° konsekrasjon - med helligbrøde som formål - av den ene materie uten den andre under en eukaristifeiring eller eventuelt av begge utenfor en eukaristifeiring;8
Forbrytelser mot botens sakraments hellighet, nemlig:
1° absolusjon av en medskyldig i synd mot det sjette av de ti bud;9
2° forførelse i forbindelse med, i anledning av eller under påskudd av skriftemål til synd mot det sjette av de ti bud dersom det leder til å synde med skriftefaren selv;10
3° direkte krenkelse av det sakramentale segl;11
Forbrytelse mot moralen, nemlig:
forbrytelse mot det sjette av de ti bud, utført av en kleriker med en mindreårig under 18 år.

Bare disse forbrytelser som ovenfor er angitt med deres fastleggelse forbeholdes Kongregasjonen for troslæren som apostolisk domstol.

I den utstrekning ordinarius eller hierarken får kunnskap om en forbeholdt forbrytelse og kunnskapen i det minste er sannsynlig, må han etter at forutgående etterforskning er gjennomført, tilkjennegi denne for Kongregasjonen for troslæren som - medmindre den ut fra særskilte saklige omstendigheter trekker saken til seg - befaler ordinarius eller hierarken å prosedere til ende ved vedkommendes egen domstol, idet den oversender hensiktsmessige bestemmelser; retten til å anke mot dom på første nivå - det være seg fra den straffeforfulgtes eller hans rettshjelpers side eller fra påtaleadvokatens side - kan gyldig utøves en eneste gang, og da bare til denne kongregasjon som øverste domstol.

Man må merke seg at muligheten til kriminalsøksmål ved forbrytelser forbeholdt Kongregasjonen for troslæren utslokkes ved foreldelse etter en tiårsperiode.12 Foreldelsestiden løper i samsvar med det som er bestemt i universell rett og egenrett;13 men ved forbrytelse begått av en kleriker med en mindreårig under 18 år begynner foreldelsestiden å løpe fra den dag den mindreårige har fylt 18 år.

Men ved domstolene etablert hos ordinariuser og hierarker kan for disse her saker bare prester gyldig ivareta oppdragene som dommer, påtaleadvokat, notar og rettshjelper. Når den instansinterne saksgang ved domstolen på en eller annen måte er endt, må alle sakens akter så snart som mulig i embets medfør oversendes til Kongregasjonen for troslæren.

Det påligger alle Den latinske kirkes og de orientalske katolske kirkers domstoler å iaktta kanonene om forbrytelser og straffer foruten om straffeprosesser i den respektive av begge lovbøker samme med spesialbestemmelser som vil bli oversendt fra Kongregasjonen for troslæren for det enkelte tilfelle og som helt skal iverksettes.

Saker av dette slag er underkastet pavelig taushetsplikt.

Ved dette brev, sendt på Pavens mandat til alle biskoper i Den katolske kirke, til generalsuperiorene i de klerikale ordensinstitutter under pavelig rett og de klerikale selskaper for apostolisk liv under pavelig rett og til andre ordinariuser og hierarker for hvem det måtte være av interesse, er det å håpe ikke alene at alvorligere forbrytelser helt må unngås, men særlig at det må vises omsorgsfullt pastoralt ansvar fra ordinariusene og hierarkene for å besørge klerikernes og de troendes hellighet, også ved nødvendige sanksjoner.

Roma, ved Kongregasjonen for troslærens sete, den 18. mai 2001.

† Joseph kard. Ratzinger
Prefekt

† Tracisio Bertone, S.D.B.
Fhv. erkebiskop av Vercelli
Sekretær


Noter

1
Latinsk originaltekst: AAS 93 (2001) 785-788: Epistula a Congregatione pro Doctrina Fidei missa ad totius Catholicae Ecclesiae Episcopos aliosque Ordinarios et Hierarchas quorum interest: de delictis gavioribus eidem Congregationi pro Doctrina Fidei reservatis [brev fra Kongregasjonen for troslæren, sendt til biskopene og andre ordinariuser og hierarker i hele Den katolske kirke for hvem det er av interesse, om alvorligere forbrytelser forbeholdt samme Kongregasjon for troslæren]. - Oversettelse til norsk: Torbjørn Olsen. - Til grunn for oversettelsen ligger at det må foreligge en trykkfeil i teksten etter fotnote 10 der det står «opportunas normal», men antagelig skulle stått «opportunas normas» (hensiktsmessige bestemmelser).
2
PAVE JOHANNES PAUL II, den apostoliske konstitusjon Pastor bonus om Den romerske kurie, 28. juni 1988, art. 52, i AAS 80 (1988) 874.
3
Jf. KONGREGASJONEN FOR TROSLÆREN, Arbeidsform ved læreundersøkelser, 29. juni 1997, i AAS 89 (1997) 830-835.
4
Jf. DEN ØVERSTE HELLIGE KONGREGASJON SANCTUM OFFICIUM, instruksen Crimen sollicitationis, til alle patriarker, erkebiskoper, biskoper og andre stedenes ordinariuser, "også av orientalsk ritus": Fremgangsmåte i forførelsessaker [De modo procedendi in causis sollicitationis], 16. mars 1962, Typis Polyglottis Vaticanis 1962.
5
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1367; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1442. Jf. også DET PAVELIGE RÅD FOR TOLKING AV LOVTEKSTER, svar på fremsatt tvilsspørsmål, 4. juni 1999.
6
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1378 § 2 nr. 1 og 1379; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1443.
7
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 908 og 1365; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 702 og 1440.
8
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 927.
9
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1378 § 1; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1457.
10
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1387; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1458.
11
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1388 § 1; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1456 § 1.
12
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1362 § 1 nr. 1; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1152 § 2 nr. 1.
13
Jf. Den kanoniske lovbok, kan. 1362 § 2; Lovbok for de orientalske kirker, kan. 1152 § 3.