Johannes Paul II - en fredens apostel på Peters stol

Av statsminister Kjell Magne Bondevik

18. september 2003 ble jeg mottatt av pave Johannes Paul II i hans sommerresidens i Det apostoliske palass i vakre Castel Gandolfo utenfor Roma. Nå er han borte. Han har lyst sin siste velsignelse og lagt hyrdestaven ned.

Jeg møtte en sterk åndelig og moralsk kraft i en fysisk svekket mann. Det kjentes vemodig å se ham slik. Men håndtrykket var fast, og blikket klart.

I vår samtale tok han selv opp besøket til Norge, og Norden, i juni 1989. Det var hans første til land med lutherske folkekirker. Han nevnte både Oslo, Trondheim og spesielt Tromsø.

Med sin polske herkomst som basis, og med Den katolske kirkes finmaskede nettverk som redskap, var Johannes Paul II i en unik posisjon da det tidlig i hans pontifikat viste seg at jernteppet - det tilsynelatende forsteinede skillet gjennom Europas gamle kulturområder - begynte å rakne. At dette gikk såvidt fredelig for seg ikke minst i Polen, kan vanskelig sees uavhengig av kirkens - og Johannes Pauls - rolle.

En fredens apostel har Johannes Paul II vært når han har besøkt, eller omtalt, verdens konfliktområder. Han har alltid lagt vekt på rettferdighet for dem som lider, og på menneskets grunnleggende verdi - fra unnfangelse til naturlig død. Fred har også vært Johannes Pauls budskap når han, som ingen pave før ham, har rakt hånden fram til de troende i jødedommen, islam og andre religioner.

Som alle andre biskoper har en pave sitt grunnleggende selvbilde i sin vigsel som prest. Hos Johannes Paul II var dette tydelig for alle som møtte ham. Om håndtrykket var aldri så kort, gikk de som hadde møtt ham videre med opplevelsen av å ha vært sett av en lyttende sjelesørger mer enn av en fjern kirkefyrste.

Med meg til paven hadde jeg den nye boken om kirkeprovinsen Nidaros, "Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537". Boken er NTNUs markering av 850-årsjubileet for opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros. At dette jubileet i Trondheim sommeren 2003 kunne feires av katolikker og lutheranere fra hele Norden, og med kardinal Walter Kasper som Vatikanets representant, er løfterikt for det viktige arbeidet for større enhet mellom kirkene. Johannes Paul IIs besøk til Norden i 1989 var i seg selv et viktig bidrag til kirkelig enhet.

Derfor kan også vi i Norge - i hovedsak lutheranere men med nær 50.000 katolske trosfeller blant oss - i dag takke for Johannes Paul IIs lange tjeneste som kristenhetens mest synlige lederskikkelse. Vi lyser fred over hans minne.

Statsminister Kjell Magne Bondevik