Minneord

Av Janne Haaland-Matlary, medlem av det pavelige råd for Rettferdighet og Fred

Jeg har truffet paven ved mange anledninger og har sittet i hans råd Rettferdighet og Fred i snart ti år og har også representert Den Hellige Stol på flere internasjonale konferanser som forhandler og delegasjonsleder. Paven var en uhyre engasjert leder som alltid ville delta direkte i kuriens arbeid. Han hadde en utrolig evne til å huske ansikter og navn - en elefanthukommelse - så når han traff folk igjen var det svært ofte at han selv kunne huske hvem de var. Hans blikk er også velkjent - når han så på deg, var det et blikk som hadde styrke og et nesten uhyggelig dyp. Legg merke til at svært mange statsledere og andre bemerker dette blikket; et møte med paven, om enn aldri så kort, etterlot et enormt inntrykk.

Hans arbeidskapasitet er et annet karakteristikum. Opp klokken fem, bønn i to timer etterfulgt av messe i hans private kapell - hvor jeg var til stede flere ganger, frokost; så en arbeidsdag som varte til midnatt. Hans vilje var sterkere enn kroppens skrøpelighet, og han var den som insisterte på å reise til alle steder hvor folk trengte ham mest, dvs. jo verre regime, desto mer oppsatt var han på å reise. Hans pressetalsmann, Joaquin Navarro-Valls, er en god venn av meg, og gjennom ham kjenner jeg til dette i stor detalj. Da de f.eks. skulle til Sarajevo under krigen, var Karadzic ikke villig til å garantere sikkerheten for folk, bare for paven - dvs. en trusel om at folk kunne bli beskutt under messen. Paven ble meget oppbrakt og forlangte en sikkerhetsgaranti for alle, ikke bare for seg. Det ble til slutt gitt, og han reiste. Da fant man en bombe under broen inn fra flyplassen, og vertskapet insisterte på helikoptertransport for sikkerehtetens skyld, men paven nektet. Han ville kjøre åpen bil for folks skyld, og slik ble det.

Han gav seg aldri, drev kurien til åpenhet, og ville treffe vanlige folk der de er og lever. Han hadde et utpreget legmannssyn på tingene; var det motstatte av en klerikal høytidelig person. Stor humoristisk sans - noe man ikke kan få nok av i den ofte kvelende trege kurien med alle sine gamle tradisjoner - og forsto politikk meget godt. Uten tvil var han et KGB-mål i mange år, inntil Gorbatsjov kom på sitt berømte Vatikan-besøk. Hans egen innsats for å få slutt på kommunismen var av avgjørende betydning.

Politisk har han også hatt en enorm betydning med sin kritikk av kapitalismen og konsumsamfunnet, hvor han tok i bruk begreper fra den unge Karl Marx som fremmedgjøring og tingliggjøring. Han satte også motstanden mot dødsstraff på EUs agenda og gjorde det 'stuerent' å kritisere USA på dette felt.