Konklusjon

Etter et hellig år

81. Dette, brødre, sønner og døtre, er vår inderlige bønn til dere. Den har i seg gjenklang fra biskopenes uttalelse ved den tredje generalforsamling av Bispesynoden. Dette er den oppgave som vi ønsker å gi dere ved utgangen av et hellig år, som har gjort det mulig for oss å oppfatte klarere enn noensinne de behov og de anmodninger som kommer fra en stor skare brødre, kristne og ikke-kristne, som venter at Kirken skal forkynne Ordet om frelsen.

Måtte det hellige års lys, som skinte såvel i de lokale kirker som i Rom som tegn på millioners forsoning med Gud, fortsatt skinne på samme måte etter dette jubileum. Måtte et program med vekt på innsats fra prestenes side og med forkynnelse som hovedsak holde lyset skinnende gjennom disse siste årtier av vårt århundre, slutten også på kristenhetens tredje årtusen.

Maria, forkynnelsens lys

82. Dette er det ønske som vi med glede overgir til den rene og hellige jomfru Marias omsorg, på denne dag som er spesielt viet til henne, og som også er tiårsdagen for Det Annet Vatikankonsils avslutning. Pinsemorgen overvåket hun med bønn forkynnelsens begynnelse, Den hellige Ånds komme. Måtte hun gi lys til en forkynnelse som stadig fornyes, og som Kirken, lydig mot sin Herres befaling, må fremme og fullføre, særlig i denne tid som er vanskelig, men også full av håp!

I Kristi navn velsigner vi dere, deres samfunn, deres familier, alle som dere holder av, med de ord som Paulus rettet til filipperne: «Hver gang jeg minnes dere i mine bønner, for å gå i forbønn for dere alle, er det med glede og med takk til min Gud, for jeg må da tenke på hvordan dere har sluttet opp om forkynnelsen av evangeliet, like fra den første dag til nå ... Dere står mitt hjerte så nær; alle er dere jo sammen med meg om nåden ... når det gjelder å forsvare og befeste evangeliet. Ja, Gud er vitne på hvor meget jeg holder av dere, med den inderligste Kristi kjærlighet.» 135

Gitt i Rom, i St. Peters, på festdagen for den hellige Jomfru Marias uplettede unnfangelse, 8. desember 1975, i det trettende år av vårt pontifikat.

Paulus PP. VI