Forslag om endring i forskrift om trossamfunn m.v.

Les Forskrift om trossamfunn (FOR-1988-12-01 nr 995)

Det kongelige kultur- og kirkedepartement
Postboks 8030 Dep.
0030 OSLO

Trondheim stift viser til høringsskriv, datert 9. juli 2004.

Stiftet er fornøyd med største delen av forslaget der vi jo også kjenner igjen formuleringer fra vårt eget forslag til departementet, datert 26. januar 2004.

Hovedinnvending

Men på ett punkt er forslaget helt uakseptabelt, og det får konsekvenser for vår holdning til det som helhet. Det gjelder følgende formulering i pkt. 4:

Dersom en person står oppført som medlem av flere tros- eller livssynssamfunn, herunder Den norske kirke, vil det ikke bli utbetalt tilskudd for vedkommende.

Ved en slik formuleringen rammes tros- eller livssynssamfunn som med urette har oppført en person som medlem, men også samfunn som med rette har ført opp en person som medlem, men der et annet samfunn med urette har tatt vedkommende med som medlem. Men om dette ikke er nok, så gjelder ett unntak fra denne regel. Dersom Den norske kirke (Dnk) med urette har ført opp en person som medlem, rammes ikke Dnk (bare eventuelt annet samfunn der vedkommende er lovlig medlem) ettersom Dnk får sine tilskudd uavhengig av medlemstall. Når man tar med at Dnk"s medlemsregister ikke er bygd opp ved at man har kontrollert hver persons medlemsskap, men ved en slags "subtraksjonsmetode", dvs. man har tatt med alle for hvem det ikke har foreligget positiv grunn til å betvile deres medlemsskap, blir resultatet helt horribelt.

Skal forskriften bli akseptabel, må det innføres et administrativt system for avklaring av konflikter om medlemsskap. Vi viser i den anledning til det konkrete forslag i vårt brev av 26. januar. Departementet har i sitt forslag sett helt bort fra følgende formulering i Ot.prop. nr. 9 (2003-2004), pkt. 2:

Ved eventuelle feil i innrapporterte medlemsoversikter vil dei trudoms- og livssynsamfunn dette gjeld og Den norske kyrkja få høve til å rette opp medlemsoversiktene.

Det har også sett helt bort fra følgende formulering i dets eget høringsbrev av 26. februar 2003:

Det må etableres rutiner for korrigering av dobbeltmedlemsskap, som for at det kan være behov for individuelle vurderinger. Departementet er innforstått med at det vil kunne ta noe tid før det er ryddet opp i eventuelt dobbeltmedlemsskap.

Blir forskriften innført og iverksatt med den rigorøsitet som den i begynnelsen nevnte formulering innebærer, fører det til at statsadministrasjonen nekter en rekke tros- og livssynssamfunn tilskudd for medlemmer som de har lovhjemlet krav på tilskudd for. Følgen vil bli år 2005 nok vil blir det stor år for rettssaker mellom en rekke tros- og livssynssamfunn og staten for å få utbetalt lovhjemlet tilskudd som ved en forskriftshjemmel er nektet utbetalt.

Det er naturligvis på denne måte mulig å overlate til rettsvesenet å gjennomgå samtlige omtvistede medlemslister. Men det er etter vår mening lite hensiktsmessig, ganske unødvendig bruk av rettsvesenets ressurser og dessuten unødvendig kostbart. Under enhver omstendighet vil man ved en slik praksis måtte se langt bort fra kostnadsrammene antydet i odeltingsproposisjonens pkt. 5.

Dersom departementet ønsker en slik utvikling, undrer det oss at domstolsadministrasjonen ikke er oppført som høringsinstans.

Antikvariske bygg

I pkt. 8 er følgende formulering tatt inn:

Utgifter til antikvariske bygg (før 1850) skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget.

Dette er vi uenig i all den tid bygningene tilhører og forvaltes av Den norske kirke som derved har en verdifull ramme for sin virksomhet som andre samfunn må kompensere på andre måter. Skulle likevel en slik bestemmelse innføres, finner vi årstallet 1850 ganske vilkårlig valgt. Vi finner det også svært problematisk at en slik bestemmelse innføres uten å gi tilsvarende garantier for offentlig dekning av visse vedlikeholdsutgifter (utenom de ordinære tilskudd) for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Under enhver omstendighet er det malplassert å innføre en slik ny bestemmelse nærmest som en bisetning til en helt annen sak (fødselsnummerinnføringen). Saken må under enhver omstendighet utredes på bredt grunnlag. Det beste vil nok være å avvente stat-kirke-kommisjonens innstilling.

Andre problemstillinger

Vi stiller oss svært spørrende til hvorfor man har opprettholdt formuleringen i pkt. 12 om at det skal føres register over "opptatt i menigheten" og "utmeldt av menigheten" (i stedet for "opptatt i trossamfunnet" og "utmeldt av trossamfunnet") all den tid det offentliges interesse utelukkende knytter seg til medlemsskap i trossamfunnet. Erfaringen viser at denne bestemmelse skaper enormt unødvendig arbeid og rot i protokollene idet de faktiske inn- og utmeldinger "drukner" i registreringen av flytting mellom menigheter.

Trondheim, 11. oktober 2004.