Hyrdebrev til familiekongressen i Jönköping den 14.–16. mai 2010

Hyrdebrev fra biskopene i de nordiske land til familiekongressen i Jönköping den 14.–16. mai 2010

Familien har en særskilt posisjon i Kirkens sendelse. På den ene siden er Kirkens oppgave å støtte og beskytte familien, på den andre side ser den på familien som et viktig middel for troens utbredelse og byggingen av Kirkens fellesskap. Selv om familiens rolle og struktur har endret seg med tiden, er dets opprinnelse og kjerne alltid fellesskapet mellom mann og kvinne – som det uttrykkes i ekteskapspakten. Kjærlighetens enhet mellom mann og kvinne er et bilde på den treenige Gud. Han lot de danne et fellesskap gjennom deres ulikhet, og befalte dem å være fruktbare og bli mange (1 Mos 28).

Denne oppgaven oppfyller ektefellene når de av kjærlighet til hverandre bringer livet videre og på denne måten blir Guds medarbeidere i skaperverket.

Synet på ekteskapet og familien har endret seg raskt grunnet endret livsstil, et endret menneskesyn og fri tilgang til prevensjon. Menneskelig seksualitet betraktes og praktiseres ofte ikke lenger som et uttrykk for gjensidig kjærlighet og hengivelse mellom ektefolk. Også seksualitetens tilknytning til videreføring av liv blir ofte sådd tvil om og fornektet.

Pave Paul VI forsto denne problematikken allerede for 40 år siden og beskrev den i sin encyklika "Humanae vitae" av 25. juli 1968. Encyklikaen og dens budskap skapte stor debatt ved utgivelsen, som med tiden har ført til ulike oppfatninger av den menneskelige seksualitet, den kristne morallære og Kirkens autoritet.

Ideene bak encyklikaen er fortsatt aktuelle, spesielt respekten for menneskelivet, vern av enkeltmenneskets verdighet og ikke minst fremhevelsen av den ekteskapelige kjærlighet. Det har blitt rettet krass kritikk mot encyklikaen basert på et sterkt individualistisk tankesett i frihetens navn. Men den såkalte frie seksualitet har verken gjort menneskene lykkeligere eller styrket ekteskapet.

På den annen side har vi med tiden fått bedre kunnskap om den menneskelige seksualitet, noe som har muliggjort anvendelsen av den metoden for naturlig familieplanlegging som encyklikaen anbefaler, ved at det tas hensyn til kvinnens biologiske rytme. På denne måten kan begge ektefeller ta fullt ansvar for sitt felles seksualliv.

De nordiske biskoper stiller seg på nytt bak budskapet i encyklikaen "Humanae vitae" og dens fortsatte aktualitet. Som pave Benedikt sa i sin tale i anledning 40-årsdagen for dens publisering: "Kirkens læreembete kan ikke gi avkall på en stadig og fornyet refleksjon over de grunnleggende prinsipper for ekteskap og forplantning. Det som var sant i går, er også sant i dag"

Kirkens lære, slik den uttrykkes i "Humanae vitae" er for mange mennesker tilsynelatende utilgjengelig og fremstår ofte som vanskelig å integrere i egen livssituasjon. Men dens innerste kjerne og grunnleggende budskap er og forblir sannheten om den ansvarlige ekteskapelige kjærlighet. For at unge mennesker og ektepar skal kunne fordype sin forståelse av dette, så trenger de støtte og oppmuntring fra engasjerte sjelesørgere. Deres oppgave er å både forkynne sannheten fullt og helt, og på en uselvisk måte bistå mennesker gjennom livets utfordringer.

I de seneste månedene har Kirken – også her i våre egne bispedømmer – blitt dypt rystet av avsløringene om seksuelle overgrep begått av prester og andre kirkelige medarbeidere. Kirkens representanter har begått fryktelige overgrep mot unge uskyldige mennesker. Disse handlingene veier så tungt siden de har såret dypt eller ødelagt tilliten og behovet for beskyttelse hos de mennesker som viste tiltro til disse prestene, og dermed til Kirken.

Vår medfølelse er først og fremst hos dem som gjennom overgrep er blitt såret på kropp og sjel, og vi ber om tilgivelse på vegne av Kirken. Vi vet at de troende, prester og sjelesørgere lider under de sårene som er blitt avslørt, og deler deres skam og forferdelse. Mange mennesker spør nå med rette hvordan Kirken i denne situasjonen fremdeles kan forfekte sin seksualmoral. Men det er stadig Kirkens oppgave å forkynne sannheten på tross av – og ikke minst – i en situasjon der sannheten har blitt formørket gjennom synd også innen Kirken.

Encyklikaen "Humanae vitae" forsvarer respekten for hvert menneskeliv og hvert menneskes verdighet.

Livet starter ved forplantningen, og fra det øyeblikk og helt til livets naturlige slutt må det beskyttes mot drap, misbruk, vold og ydmykelser. For å minne oss alle om dette, anbefaler vi igjen en årlig feiring av en "Livets dag" i våre nordiske bispedømmer.

En slik "Livets dag" er allerede innført i Sverige, og den feires tredje søndag i advent. Vi ønsker nå at denne søndagen – som feires som en forberedelse på Kristi fødsel – skal bli en takksigelsesdag for livet i alle våre bispedømmer. Takknemlighet for livets gave går også alltid hånd i hånd med utfordringen ved å forsvare og respektere livet og dets verdighet i alle dets faser, og i ord og handling verne om det svake og forsvarsløse liv.

Med sin encyklika "Humanae vitae" forsvarte pave Paul VI kjærligheten og livets verdighet, og pave Benedikt XVI har nylig understreket encyklikaens fortsatte aktualitet. Vi biskoper i Norden slutter oss til pavens ord og anbefaler alle de troende å lese den med et åpent og fordomsfritt sinn.

Måtte Guds velsignelse være med dere alltid!

Deres biskoper i de skandinaviske land,

+ Anders Arborelius OCD: Biskop av Stockholm
+ Czeslaw Kozon: Biskop av København
+ Bernt Eidsvig Can.Reg.: Biskop av Oslo; Administrator i Trondheim
+ Peter Bürcher: Biskop av Reykjavik
+ Teemu Sippo SCJ: Biskop av Helsingfors
+ Berislav Grgic: Biskop-prelat av Tromsø
+ Gerhard Schwenzer SS.CC.: Biskop emeritus av Oslo