Asia-synoden: Teologi eller sosialt engasjement?

Skal kristendommen i Asia ha en sosial eller åndelig profil? På en pressekonferanse i Vatikanet 30. april spurte en reporter om den pågående bispesynoden i Vatikanet om Asia holdt på å bli mer teologisk og mindre sosialt engasjert. Han sa at arbeidsdokumentet (Instrumentum laboris), som ble publisert to måneder før synoden, begynte med en oversikt over situasjonen i Asia før det gikk inn på teologiske og pastorale spørsmål, men at en sammenfatning den 28. april av diskusjonene i første halvdel av synoden, begynte med en teologisk påstand. Dens tittel er «Guds tilbud om frelse gjennom Jesus Kristus, hans Sønn, og Den Hellige Ånd i Asias virkelighet».

Hjelpebiskop Theotonius Gomes fra Dhaka sa at flere biskoper har klaget over at Kirkens personell blir oppslukt av sosial virksomhet slik at den åndelige dimensjonen kommer i skyggen. Han fortalte at i Bangladesh er menneskenes sosiale nød så stor at mange prester tidligere har prioritert det sosiale engasjementet. Men i dag har situasjonen forandret seg gjennom at det katolske legfolket er bedre forberedt og mer engasjert, og nå kan prestene vie mer tid og energi til rent åndelige oppgaver.

Biskop Michael Bunluen Mansap fra Ubon Ratchathani i Thailand sa at han ikke så en så sterk motsetning. I sitt arbeid sammen med sosialt engasjerte buddhister opplever han ofte at de forsøker å forstå hvorfor katolikkene bryr seg om fattige og trengende mennesker. Biskopen sa at deres søken leder dem til Guds Ord, som er grunnlaget for Kirkens sosiale engasjement.

Biskop Teodoro Bacani fra Filippinene sa at han var overrasket over å se at ikke alle kirker i Asia ikke er like innblandet i politikken som den filippinske kirken. Det kommer av at den filippinske kirken inntar en særstilling blant Asias katolske kirker gjennom sin størrelse og sin historie, sa han.

Mange biskoper er ikke vant med å omgås og snakke med biskoper fra Midtøsten til Japan. Den fremste katolske samarbeidsorganisasjonen i Asia er Føderasjonen for Asias bispekonferanser (FABC), men den representerer først og fremst Øst-Asia. De som er vant med FABCs møter, treffer nå kanskje for første gang biskoper fra Midtøsten med helt andre erfaringer.

Synodens deltakere holder nå på å rapportere til hverandre om diskusjonene i de mindre samtalegruppene. Det begynner altså å bli på tide å trekke foreløpige konklusjoner. Paven er med og hører på alle synodens plenumsmøter, men hans eneste innlegg er prekener i messene som innleder og avslutter synoden. Første mai skulle synodefedrene egentlig ha fri, men på kort varsel ble de innkalt til et møte om ettermiddagen. Kanskje var det fordi øsregnet i Roma gjorde at paven og biskopene ikke kunne foreta noen første-mai- utflukter. At synoden kom sammen også første mai, forledet en rekke overraskede nyhetsbyråer til å sende ut opplysningen at første mai ikke er helligdag i Vatikanet. Det stemmer ikke, for da feirer Den katolske kirke Josef Arbeideren, og alle kontorer i Vatikanet er stengt.

Vatikanradioen/OB 1.5.98; o: pe