Den gresk-ortodokse primas død

Aten (KNA) - Den 10. april døde erkebiskop Serafim, overhode for de ortodokse i Hellas, 84 år gammel. Serafim ble valgt til erkebiskop i 1974 og har i årenes løp vært på kollisjonskurs med både den greske regjering, patriarken av Konstantinopel, Bartholomaios I, og Den katolske Kirke.

Serafim Vissarion Tikas ble presteviet i 1938. Under Den andre Verdenskrig var han med i den greske motstandsbevegelsen. Han ble metropolitt av Arta i 1949 og av Joannina i 1958. På midten av 80-tallet lyktes det ham å redde Kirkens eiendom fra den daværende statsminister Andreas Papandreou, som forsøkte å ekspropriere den ortodokse kirkes jord.

På begynnelsen av 90-tallet forlangte Serafim at greske legitimasjonskort skulle forsynes med opplysning om konfesjon. Det fikk han imidlertid ikke regjeringen med på, og kravet avstedkom protester fra de andre kirkene og fra Europarådet. I Hellas er 98% av befolkningen ortodokse.

Gjentatte ganger beskyldte Serafim indirekte den økumeniske patriarken for å ville tilegne seg en lederrolle som ikke kunne forenes med hans posisjon som den fremste blant likemenn. Han beskyldte Den katolske kirke for å misjonere i de land som tradisjonelt er ortodokse. Serafim kalte de unerte kirkene for pavens «trojanske hester». Han forholdt seg kritisk da Hellas i 1979 opptok diplomatiske forbindelser med Den hellige Stol.

Metropolitten av Dimitrias, Christodoulos, nevnes som en mulig etterfølger. Han har i løpet av de siste året gjort seg til talsmann for større religionsfrihet og for mer toleranse fra de ortodokses side.

Katolsk Orientering 8/1998, o: pe