Tre dagers pavebesøk innledes fredag

Zagreb (KAP) - Pave Johannes Paul II innleder fredag et tre dager langt besøk i Kroatia. Dette er pavens 84. utenlandsreise og det andre besøket i Kroatia. Det første var i 1994, etter at landet ble uavhengig stat i 1991. Høydepunktet på pavens program er saligkåringen av kardinal Alojzije Stepinac (1898-1960) på lørdag formiddag i valfartsstedet Marija Bistrica ved Zagreb. Stepanic ble i 1946 i en skueprosess dømt til 16 års fengsel av de kommunistiske myndighetene. Han døde i husarrest i 1960 på sitt hjemsted Krasic.

I begynnelsen kom Stepinac med positive utsagn om det nazi-støttede Ustasja-styret under andre verdenskrig, og derfor har det fra mange kanter kommet kritikk mot saligkåringen. Tilhengere av saligkåringen forsvarer Stepanic med at han protesterte mot Ustasjas forfølgelser av serbere, jøder og sigøynere og engasjerte seg for å redde mange. Den katolske kirke i Kroatia ser til og med på Stepanic som martyr og symbolfigur for lidelsene under det kommunistiske styret.

Johannes Paul II lander på flyplassen i Zagreb fredag 2. oktober kl 17.30. Kl 19 vil han som opptakt til besøket treffe ungdommer i katedralen i den kroatiske hovedstaden. I tilknytning til møtet vil paven be ved kardinal Stepanics grav i katedralen. Etter saligkåringsfeiringen lørdag formiddag vil paven møte Kroatias president Franjo Tudjman i hans residens og deretter representanter for det kulturelle liv i det pavelige nuntiatur.

Søndag reiser paven til Split. Byen feirer 1700-årsjubiléet for sin grunnleggelse, og i den anledning vil paven feire en messe kl 11. Dalmatias hovedstad ble grunnlagt av den romerske keiser Diokletian, og har en lang kirkelig tradisjon. Navnet Diokletian er for alltid brent inn i Kirkens hukommelse på grunn av denne keiserens grusomme forfølgelser av de kristne i de første årene på 300-tallet.

Etter et kort besøk i katedralen i Split møter paven medlemmene av den kroatiske bispekonferansen i det gamle erkebispesetet. Kl 17.30 møter han religionslærere og medlemmer av kirkelige bevegelser i Mariahelligdommen Solin (Salina). Deretter flyr paven tilbake til Roma.

Dette andre pavebesøket i Kroatia skjer under et tydelig endret klima sammenlignet med det første i 1994. Den gangen var kroatene fortsatt i krig med Serbia, for fredsavtalen kom først i 1995. Johannes Paul II etterstrebet besøk i alle tre hovedsteder for konflikten på Balkan: Zagreb, Beograd og Sarajevo, men bare besøket i Zagreb kom i stand. Der mante han kroatene inntrengende om å være beredt til fred, forsoning og tilgivelse.

Denne gangen kan paven rette sin oppmerksomhet mot de indre konflikter i landet. I 1994 var konfliktene mellom Kroatias katolske Kirke og den nye staten fortsatt ikke synlige, ettersom den felles gleden over den gjenvunne friheten og selvstendigheten var sterkere. I dag kommer Kirken med åpen kritikk mot misforholdene i eget land. Erkebiskop Josip Bozanic av Zagreb, som ble innsatt i sitt embete i vår, har offentlig beklaget den voksende kløften mellom de få rike og et stigende antall fattige. Han har også skarpt kritisert demokratiunderskuddet, korrupsjonen og regjeringens favoriseringspolitikk. Men denne uavhengige linje overfor de mektige blir ikke støttet av alle kretser i kirken.

Onsdag publiserte Bozanic et budskap foran det kommende pavebesøket. Der viser han til at mye har endret seg siden paven forrige gang var i landet. Dette nye besøket vil være "en fremragende anledning til å slå opp på en ny side i historien til Den katolske kirke i Kroatia og hele det kroatiske folk". I første rekke er det nødvendig å gjenopplive tapte moralske verdier, og det gjelder også å gjenoppdage og fremme sansen for solidaritet.

I følge Kroatias primas gis det for Kroatia "knapt en bedre forberedelse for steget inn i det tredje årtusen" enn besøket fra pave Johannes Paul II og saligkåringen av Stepanic. I sin tid hadde kardinal Stepanic helt stilt seg til tjeneste for de menneskene som var betrodd ham. Med denne holdningen viser han kroatene veien for fremtiden; Kroatias kirke må være en tjenende kirke forpliktet på sine troende, landet og dets borgere, sier erkebiskopen av Zagreb. Paven vil "vise nye veier og horisonter" samt bringe med seg "nye utfordringer og formaninger".

Av Kroatias 4,8 millioner innbyggere bekjenner 3,7 millioner seg til Den katolske Kirke. I 1996 undertegnet republikken Kroatia og Den hellige Stol tre bilaterale avtaler. I den første anerkjenner stat og kirke hverandre som uavhengige og autonome, og Kirken og dens institusjoner gis status som en juridisk person. Den kirkelige vielse blir også anerkjent som sivilrettslig bindende. Staten garanterer Kirken frihet i utøvelsen av sin oppgave, innbefattet rett til sjelesorg i fengsler og sykehus.

Den andre avtalen likestiller kirkelige skoler med statlige og regulerer religionsundervisningen i alle skoler, samt samarbeidet om å bevare den kulturelle arven. Den tredje avtalen sikrer Kirken mulighet til sjelesorg i militæret og politiet. Fortsatt mangler en fjerde avtale, som fremfor alt skal regulere tre områder: Tilbakegivelsen av beslaglagt kirkelig eiendom, Kirkens finansiering samt den statlige betaling for Kirkens innsats for allmennheten på det sosial område og gjennom utdannelse, kultur og vitenskap. Pavebesøket har riktignok fremskyndet forhandlingene, men det er fortsatt åpent når en avtale kan sluttes.

Kathpress 30. september 1998; o: pe