Hun døde både som jøde og katolikk

Pater Peter Gumpel, jesuitt og ekspert på nazismens historie, forklarer for Vatikanradioen at Edith Stein, katolsk nonne av jødisk herkomst, ble drept både fordi hun var jøde og fordi hun var katolikk.

"Edith Stein var av jødisk byrd, og om hun ikke var det, ville hun ikke ha blitt henrettet av tyskerne," sier pater Gumpel. "Men hun ville heller ikke ha blitt drept om ikke de hollandske biskopene 20. juli 1942 gikk ut imot de hollandske nazistiske myndighetenes ordre og skrevet en skarp fordømmelse av nazistenes forfølgelse av de hollandske jødene. Dette skriv ble lest offentlig i alle kirker."

"I begynnelsen av 1942 besluttet nazistene den såkalte endelige løsningen, dvs jødeutryddelsen. Noen få måneder senere begynte man i Holland å deportere dem som var av både jødisk byrd og religion. Det førte til at lederne for alle de kristne samfunn i Holland besluttet at man skulle lese en protest mot jødeforfølgelsene i alle kristne kirker. Da de nazistiske myndighetene fikk vite det, meddelte de Hollands kristne ledere to ting. Dels at protesten var meningsløs og tvert imot ville føre til at flere jøder ville bli deportert. Dels at nazistene ikke hadde tenkt å angripe jøder som konvertete til kristendommen, men om protesten ble lest opp i kirkene ville også døpte jøder bli deportert. Det førte til at alle kirkeledere i Holland med unntak av de katolske biskopene besluttet å ikke lese opp protesten. Den ble derimot lest opp i alle katolske kirker i Holland den 20. juli 1942. Nazistene lot da pågripe og deportere de jøder som hadde konvertert til katolisismen. Edith Stein var blandt dem som ble ført til Auschwitz. Hun døde i gasskammeret der den 9. august 1942."

"Edith Stein ble altså drept både fordi hun var jødinne og fordi hun var katolikk. Det gjør at den katolske kirken kan regne henne som martyr," sier pater Gumpel.

Det som hendte i Holland fikk omfattende følger for den katolske kirkens holdning til de nazistiske jødeforfølgelsene, beretter pater Gumpel videre.

"Pave Pius XII hadde nettopp fått sikker kjennskap om jødeutryddelsen og hadde besluttet å protestere offentlig. Han hadde selv skrevet en tekst som skulle trykkes i Vatikanets dagsavis Osservatore Romano. Men rett før teksten skulle overlates til avisen fikk Pius XII vite hva som hadde hendt etter de hollandske biskopenes protester. Han kom da til den slutning at det ikke skulle være til hjelp for jødene om han protesterte offentlig. Det ville bare lede til en forverring av forfølgelsene, og til enda flere offer. Han gikk derfor til paveleilighetens kjøkken og brant personlig opp sin protest for ikke å være ansvarlig for at nazistene drepte enda flere mennesker. Samtidig besluttet Pius XII å gjøre hva han kunne for å hjelpe jødene i all stillhet. På den måten reddet Pius XII hundretusentalls jøder som på hans ordre ble gjemt i katolske institusjoner i alle de land som ble styrt av nazistene."