Paven kritiserer snikende uthuling av menneskerettighetene

Vatikanet (KAP) - Pave Johannes Paul II offentliggjorde torsdag et budskap til FNs generalforsamling i anledning 50-årsdagen for menneskerettighetserklæringen, hvor han advarte mot en snikende uthuling av de lovfestede grunnleggende rettighetene. Paven skriver at erklæringen fra 1948 på en avgjørende måte har bidratt avgjørende til en videreutvikling av den internasjonale rett og til virkeliggjøring av et mer menneskeverdig liv for millioner av mennesker.

Likevel kan man ikke overse tendensen til at mange i dag setter til side de menneskerettighetene som er i strid med egne interesser, formaner paven. Andre løsriver bestemte rettigheter fra sin sammenheng og forveksler frihet med likegyldighet. Andre igjen benytter seg av menneskerettighetene til egen fordel og misbruker dermed den menneskelige solidariteten. Det finnes en fare for å fremelske en overdreven individualisme, å fremme de sterkes herredømme over de svake og dermed forbigå den forbindelsen mellom frihet og sosial rettferdighet som understrekes i menneskerettighetserklæringen.

Paven understreker i sitt budskap at den som betviler menneskerettighetenes universelle gyldighet og dermed også eksistensen av grunnleggende prinsipper, underminerer dermed også hele systemet med menneskerettigheter. Samtidig oppfordrer han til å forsterke forankringen av menneskerettighetene i jordens forskjellige kulturer, slik at de dermed kan bli et universelt anerkjent referansepunkt.

Den hellige Stol er representert ved FN med en permanent observatør, og var ikke blant de 56 statene som da var medlemmer av FN og den 10. desember 1948 i Paris enstemmig (med åtte avholdende stemmer [Sovjets 3 stemmer og fem andre lands] og to land fraværende ved avstemningen) vedtok den allmenne menneskerettighetserklæringen. Da det med denne teksten ikke dreier seg om en internasjonal konvensjon, er en etterfølgende ratifikasjon av dokumentet ikke mulig. Noen nyoppståtte stater har senere uttrykkelig henvist til erklæringen i sin forfatning og dermed på denne måten i etterhånd gjort den til en del av sin lovgivning. Den hellige Stol, som ikke har noen nasjonalstatlig forfatning, har senere stadig gitt uttrykk for sin tilslutning til de menneskerettighetene som i nevnes i dokumentet gjennom budskap fra alle pavene fra og med Johannes XXIII.

Kathpress 10. desember 1998; o: pe

av Webmaster publisert 10.12.1998, sist endret 10.12.1998 - 23:38