Padre Pio saligkåres

Roma (KI/KAP/CWN/Zenit) - Pave Johannes Paul II vil søndag 2. mai saligkåre den italienske kapusineren Padre Pio av Pietrelcina (1887-1968), som opprinnelig het Francesco Forgione. Til saligkåringen hadde den romerske byforvaltningen først "fryktet" opptil to millioner pilegrimer, men på grunn av de dårlige værmeldingene regner man nå med rundt halvparten. Men det er likevel den største tilstrømningen til en saligkåring som Roma noensinne har opplevd. Petersplassen har plass til de 150.000 som har skaffet seg en billett i tide. Men seremonien blir også overført til en storskjerm på plassen foran Lateranbasilikaen, hvor det er plass til ytterligere 200.000 mennesker. Dit kommer paven etter seremonien for å lede de troende i bønnen Regina C?li. I tillegg overføres seremonien til byen San Giovanni Rotondo i Sør-Italia, hvor Padre Pio virket og ligger gravlagt. Organisatorene, som frykter fullt kaos i Roma, oppfordrer flest mulig til å se seremonien på fjernsyn. Den overføres direkte av det italienske fjernsynet RAI rete 1 og andre Tv-selskaper over hele verden. Seremonien regnes som generalprøve foran de 40 ulike store religiøse seremoniene i Roma i det hellige år 2000.

Vatikanets postvesen markerer saligkåringen med et spesialfrimerke og en miniatyrark. Frimerket med pålydende 800 lire viser et portrett av kapusinermunken. Miniatyrarket er delt i tre frimerker med pålydende 300, 600 og 900 lire. På dem avbildes under bildet av den nye salige hans første kapell, basilikaen i San Giovanni Rotondo og den enorme kirken som nå er under oppføring i den sør-italienske valfartsbyen.

Padre Pio var kjent for å ha helbredende evner og han bar Kristi sårmerker (stigma). Han ble allerede mens hans levde æret som hellig langt utenfor landets grenser. Han ble født den 25. mai 1887 i Pietrelcina i Apulia (Puglia) i Sør-Italia. Som 15-åring trådte han inn i kapusinerordenen (OFMCap), en selvstendig gren av fransiskanerordenen, og tok ordensnavnet Pio (Pius). På grunn av tuberkulose måtte han ofte avbryte studiene, og ved sin prestevielse den 10. august 1910 ble han regnet som dødssyk.

I september 1916 flyttet han til klosteret San Giovanni Rotondo i Apulia. Den 20. september 1918 fikk han under bønn foran krusifikset i koret i klosterkirken sårmerker på hendene, føttene og i siden. I 50 år, helt til sin død den 23. september 1968, bar han de blødende sårmerkene, stigmata.

Nyheten om kapusinerpateren med "Kristi sårmerker" spredte seg raskt, og mange nysgjerrige reiste til San Giovanni Rotondo for å treffe Padre Pio. Vatikanet ga omgående ordre om at stigmata skulle undersøkes av leger og fagfolk på mystikk. Ekspertene kom ikke frem til et samstemmig resultat. De som betegnet sårmerkene som et "interessant tilfelle av selvsuggesjon" eller som "nevrotiske skader", var imidlertid i mindretall. Flertallet mente at fenomenet var overnaturlig.

Likevel påla Roma ham ulike sanksjoner. I 1931 slo det daværende Sanctum Officium (det hellige embete), som den nåværende Troslærekongregasjonen har gått ut fra, men som er like godt kjent under sitt tidligere navn Inkvisisjonen, fast at hendelsene rundt Padre Pio "ikke var overnaturlige". Etter denne kjennelsen fra Kirkens øverste myndighet for å bevare troen ren og gripe inn mot frafalne og kjettermistenkte, fikk Padre Pio fra 1931 til 1934 forbud mot å lese messe, høre skriftemål og til og med å vise seg i kirkens kor. Andre sanksjoner og forbud fulgte for å bremse "hysteriet" blant mange troende rundt Padre Pio. I 1960 ble skriftestolen, samtalerommet og cellen til kapusineren til og med avlyttet med skjulte mikrofoner, men disse fakta forbigås i dag helst med taushet fra alle kanter.

Men det var ikke bare stigmaene som skapte Padre Pios ry. Hos ham fant mange pilegrimer trøst, hjelp og også mirakuløs helbredelse for legemlige lidelser. Den enkle kapusineren, som aldri forlot San Giovanni, var en utrettelig skriftefar. Mange ganger sto tusener i kø foran hans skriftestol, selv om han ble regnet som en krevende skriftefar, som ofte rasende nektet absolusjon hvis han trodde at noe ble holdt tilbake for ham.

Padre Pio, som selv led mye under smertene fra sine sår, forsøkte også praktisk å lindre andres lidelser ved at han grunnla et sykehus i San Giovanni. Det ble åpnet den 5. mai 1956. Med sine 1.200 senger nyter det i dag et fremragende ry i regionen og i hele landet.

Karol Wojtyla, den gang erkebiskop av Kraków og i dag pave, ba i 1962 Padre Pio om å be for en kreftsyk polsk kvinne. Kvinnen ble helbredet. Wojtylas brev er bevart sammen med takkebrevet etter helbredelsen. Etter attentatet på pave Johannes Paul II den 13. mai 1981 minnet tilhengere av Padre Pio om at Karol Wojtyla hadde besøkt kapusinerpateren i 1947, kort tid etter at han ble viet til prest den 1. november 1946. Den gangen skal munken ha forutsagt pavevalget og ha meddelt unge Wojtyla at han "så ham kledt i en hvit drakt med blodstenk", noe man nå anser for å være en forutsigelse av attentatet på Petersplassen i 1981. Padre Pio menes også å ha forutsagt at pavens embetsperiode skulle vare i 17 år - men det er en grense som ble overskredet den 16. oktober 1995.

Allerede i 1972, fire år etter Padre Pios død, gikk kardinal Wojtyla inn for saligkåring av ham. I 1983 endelig saligkåringsprosessen begynt på bispedømmenivå, og den varte til 1990. Da en "mirakuløs helbredelse" på Padre Pios forbønn som ikke kunne forklares medisinsk, var blitt godkjent i 1998, ga Vatikanet grønt lys for saligkåring.

Hvor høyt Padre Pio ble og blir æret i Italia, viser antallet pilegrimer til San Giovanni Rotondo. Ofte kommer opptil 40.000 troende daglig til stedet hvor kapusineren virket og er gravlagt. San Giovanni har dermed overtatt førsteplassen blant valfartsstedene fra Lourdes. I fjor var det 7 1/2 millioner besøkende, mot Lourdes' 6 millioner. Et lykketreff for det stedlige næringsliv, som har kapusinerpateren å takke for 70% av sine inntekter. Padre Pio forvandlet en fattig landsby med 2.000 innbyggere til en by med blomstrende økonomi og 26.000 innbyggere.

Spesielt på Padre Pios dødsdag den 23. september er det umulig for den gamle basilikaen i San Giovanni Rotondo å ta unna pilegrimsmengden på opp til 60.000 mennesker. Noen skritt unna klosteret bygges det derfor i dag en ny kirke som kommer til å bli kristenhetens nest største etter Peterskirken (kopien av Peterskirken i Afrika regnes da ikke med). Den nye kirken skal gi plass for 7.200 troende, og på plassen foran er det plass til over 30.000 pilegrimer. Kirken er tegnet av den berømte italienske arkitekten Renzo Piano. Bygget kommer til å koste rundt 210 millioner kroner, grunnsteinen ble lagt ned i 1994 og arbeidene skal være avsluttet til det hellige år 2000.

Til tross for den høye ærefrykten som finnes for Padre Pio både i Italia og i verden for øvrig, har det alltid hevet seg kritiske røster mot ham og måten han ble og blir æret på. Ofte høres anklagen om at konservative og tradisjonalistiske grupper tar kapusinerpateren til inntekt for sine formål. Ikke sjelden blir også grensene til overtroisk folkefromhet overtrådt.

Den nåværende klosterforstanderen i San Giovanni, pater Cocomazzi, innvender mot dette: "De troende kom ikke bare til San Giovanni for å se den stigmatiserte. Tro og håp var Padre Pios dyder. Han ga menneskene mye håp, og gjennom ham åpenbarte Kristus seg for menneskene. Padre Pio er Kristus i vår midte. Menneskene søkte i ham det samme som de for 2000 år siden søkte i Kristus. Jesus elsker menneskene, og han utvalgte denne ydmyke, ulærde kapusinerpateren for å bringe menneskene budskapet om frelse."

Kathpress, Catholic World News og Zenit 26.-29. april 1999; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)

av Webmaster publisert 30.04.1999, sist endret 30.04.1999 - 20:13