Kardinal Ratzinger påpeker rettferdiggjørelseserklæringens begrensninger

Også etter Felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren mellom katolikker og lutheranere gjenstår det i følge kuriekardinal Joseph Ratzinger åpne spørsmål og "problemer". Det sier kardinalen til det italienske katolske tidsskriftet "Trenta Giorni" i juli 1999. Erklæringen dreier seg egentlig ikke om en "konsensus om rettferdiggjørelseslæren som sådan, men om fundamentale sannheter i læren om rettferdiggjørelsen". Kardinal Ratzinger er prefekt for Vatikanets kongregasjon for Troslæren.

Det finnes fremdeles forskjellige fortolkninger av bestemte formuleringer, som for eksempel "simul justus et peccator": Mens dette for Luther innebærer at mennesket på samme tid er en ekte synder og helt rettferdiggjort, kjenner man på katolsk side ikke noen slik dualisme. "Når noen ikke er rett, er han heller ikke rettferdiggjort", sa Ratzinger ordrett. ("Wenn jemand nicht gerecht ist, ist er auch nicht gerechtfertigt").

Ved rettferdiggjørelsen og ved den nåde som sakramentene gir, blir synderen til et nytt menneske. Det som gjenstår, er riktignok fristelsen. Ratzinger ser det slik at forskjellene mellom hvordan katolikker og lutheranere ser på dette, innebærer at man må se forskjellig både på Kirkens rolle og på botssakramentets plass i rettferdiggjørelsesprosessen.

Ratzinger ser for tiden ingen mulighet for at disse fremdeles åpne spørsmål kan finne en fullstendig løsning. Begge parter har nøyd seg med å oppklare visse klassiske formuleringer.

Men det er viktig for kardinalen at de troende i begge kirker igjen blir seg bevisst betydningen av rettferdiggjørelse og nåde. Dette er en viktig økumenisk fellesoppgave.

KI/KAP (KathPress/Katolsk Informasjonstjeneste)