«Økumenikk-kardinal» Willebrands 90 år

Vatikanet (KI/KAP) - Den nederlandske kardinal Johannes Willebrands, som i tre tiår var pioner for økumenikken, fyller den 4. september 90 år. Fra 1960 til 1989 preget han den katolske verdenskirkens tilnærmingspolitikk overfor de andre kristne konfesjonene. Han var i denne tiden en av de fremste i kardinalkollegiet.

Hans innsats for enhet i den splittede kristenheten begynte på en tid da økumenikk enda var bannlyst. De nederlandske biskopene utnevnte i 1946 den da 37-årige teologen fra bispedømmet Haarlem til president for Willibrord-forbundet, et av de første arbeidsfellesskapene for forsoning mellom de kristne kirkene. Da «Sekretariatet for fremme av de kristnes Enhet» ble grunnlagt av pave Johannes XXIII under forberedelsene til Det annet Vatikankonsil, ble Willebrands som «sekretær» nestkommanderende under kardinal Augustin Bea. Etter dennes avgang overtok Willebrands ledelsen av økumenikken i det som senere ble omdøpt til «Det pavelige råd for kristen enhet».

I denne stillingen preget han de økumeniske bestrebelsene i en vanskelig tid. Den nesten euforiske oppbruddsstemningen førte mange steder til forhastede skritt som eksperimenter med «inter-kommunion», også i hans nederlandske hjemland. Og etter det store gjennombruddet med konsilets dekret om økumenikk fulgte mange år uten synlige resultater - det var en tid med lite spektakulært arbeid i kommisjoner og gjensidige besøk mellom de ulike samtalepartnerne i Canterbury, Genève og Istanbul. Willebrands var hele tiden en motstander av overilte symbolske gjenforeningsgester: Så lenge det teologiske fundamentet for enhet mangler, skal det heller ikke skapes noen symboler som simulerer denne enheten.

Ved siden av arbeidet for økumenikken ledet Willebrands samtidig i de urolige årene fra 1975 til 1983 også erkebispedømmet Utrecht, og var dermed primas for den nederlandske Kirken. Med fordi han stadig var på reise, fikk han det spottende tilnavnet «Den flyvende hollender». Faktisk så han snart at disse to stillingene var for mye for en mann, slik at det gikk ut over begge ansvarsområdene. Derfor la han i 1983 ned sitt embete i Utrecht og konsentrerte seg om arbeidet i Enhetsrådet. Med sin person sto han som garantist for linjen fra Det annet Vatikankonsil også i vanskelige tider, for eksempel da dialogen med den anglikanske kirken var anstrengt på grunn av spørsmålet om ordinasjon av kvinner.

Den 12. desember 1989 trådte den 80-årige kardinalen tilbake fra sitt embete som president for Enhetsrådet, og det ble overtatt av australieren Edward Cassidy. Siden har det vært rolig rundt den nederlandske kardinalen. I 1992 ytret han i et foredrag uro om de nye spenningene mellom ortodokse og katolikker i Øst-Europa. Han gikk inn for mer hensyntagen fra Den katolske kirke til ortodoks følsomhet - en appell som åpenbart ikke møtte døve ører.

I dag bor kardinal Willebrands i et hus drevet av ordenssøster i sitt hjemland. Til tross for sin høye alder reiser han med jevne mellomrom til Roma. Han følger oppmerksomt med på utviklingen i økumenikken, og han pleier fortsatt sine kontakter i de andre kristne kirkene.

Kathpress 18. august 1999; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)