Folkemord-rettssaken mot biskop utsatt

Kigali (KI/KAP/CWN/Zenit) - I Rwanda ble rettssaken mot den katolske biskopen Augustin Misago, som er tiltalt for medvirkning til folkemord, utsatt bare en time før den skulle starte. Den 56-årige biskopens forsvarer ba om at hans klient ble satt på frifot og at saken ble utsatt på grunn av formelle feil fra statsadvokatens kontor. Dommeren skal nå frem til onsdag innhente råd om de videre rettsforhandlingene.

Ved de første forhandlingene sist fredag erklærte biskop Misago at han ikke var forberedt til rettssaken fordi han ikke hadde fått nok tid til å studere anklagedokumentet. Hans forsvarer, som betales av Den katolske kirke i landet, ba om at biskopen settes fri fordi han rettsstridig sitter fengslet. Etter rwandisk lov kan en mistenkt bare fengsles hvis anklageskriftet sendes til retten innen to måneder, og dette har ikke skjedd i Misagos sak.

Statsadvokaten mener det er snakk om en uthalingstaktikk for å få den tiltalte ut av fengselet.

Augustin Misago ble født i 1943 i Ruvune i bispedømmet Byumba. I 1992 utnevnte pave Johannes Paul II ham til første biskop av det nylig opprettede bispedømmet Gikongoro rundt 100 km sør for hovedstaden Kigali, som var skilt ut fra bispedømmet Butare. Regionen Gikongoro er den fattigste i Rwanda både når det gjelder økonomi og kommunikasjoner. Under det seks måneder lange folkemordet var det her minst 75.000 ofre. Tolv av disse var prester, til tross for at bispedømmet lå i den "turkise sonen", som var beskyttet av franske soldater. I 1992 utgjorde katolikkene 46,8% av befolkningen, mens de i dag utgjør 28,2%. Nedgangen skyldes ikke bare folkemordet, men også hetskampanjen mot Kirken og dens hyrder, folkeforflytningen som har karakterisert perioden etter krigen, og mangelen på kirkelig personell. Umiddelbart etter massakren hadde bispedømmet faktisk bare to prester.

I dag er det 14 prester i bispedømmet, men bare 4 er offisielt registrert i bispedømmet. I tillegg er det mange sekter som driver aggressiv proselyttisme i området. Overlevende etter folkemordet i 1994, deriblant to katolske geistlige, beskylder biskopen for samarbeid med hutu-militsen "Interahamwe" ("sammen for å drepe"), som blir gjort ansvarlig for massakren på over 800.000 tutsier og tutsi-vennlige hutuer. Misago skal ha utlevert en gruppe på ca 20 jenter til de myrdende hutu-bandene.

Blant andre Vatikanet har protestert mot arrestasjonen av biskopen. I et åpent brev til paven har menneskerettighetsorganisasjonen "African Rights" kritisert at Misago hindret tusener av tutsier som søkte beskyttelse, tilgang til sin kirke. Biskopen sier at han ble tvunget til å foreta vanskelige valg under katastrofen og at han gjøres til syndebukk. Det internasjonale misjonsnyhetsbyrået "Fides" sier at arrestasjonen av biskopen, nøyaktig fem år etter massakren, er "del av den rwandiske regjeringens strategi for å redusere Kirkens innflytelse i samfunnet og hindre dens forsoningsarbeid".

Biskop Misago har siden april sittet i fengsel i Kigali etter at Rwandas president Pasteur Bizimungu offentlig hadde sagt at han var medskyldig i folkemord. Biskopen er den første høyere geistlige som er anklaget for folkemord, og også den fremste kirkelige tiltalte i rettsoppgjøret i Rwanda. Også den tidligere biskop av Cyangugu og nåværende erkebiskop av Kigali, Thadee Ntihinyurwa, blir beskyldt for delaktighet i massemordene. Minst 30 geistlige sitter samtidig i rwandiske fengsler under mistanke om medvirkning til folkemord. To prester har allerede blitt dømt til døden. Også biskop Misago kan få dødsstraff om han kjennes skyldig.

Saken mot biskop Misago splitter Den katolske kirke i Rwanda. Etter at bispekonferansen i slutten av april i et hyrdebrev oppfordret alle katolikker til å be for Misago, forlot i følge presserapporter mange troende kirkene da det ble lest. Kirkens rolle i folkemordet er omstridt, og hittil er det ikke foretatt noen grundig undersøkelse av temaet. Under massakrene i 1994 tok mange tilflukt i kirkene, men ble likevel meid ned, til dels uten at de kirkelige ansvarlige gjorde noe for å hindre det. Slektninger av disse ofrene ytret i mange tilfeller ønske om at de skulle begraves i de kirkene der de ble drept, men dette ønsket avslo biskopene, ettersom kirkeretten tillater begravelser i kirkene bare unntaksvis, for eksempel for biskoper. Denne rent legalistiske holdningen tok overhodet ikke hensyn til folkets følelser og førte til stor misstemning.

Slik var det også blant de kristne i menigheten Kaduha i Gikongoro, Misagos bispedømme. Plutselig lød det røster som sa at Misago ikke hadde gjort noe for å beskytte sine kristne, og til slutt het det at han hadde støttet folkemordet. Deler av Kirken forholdt seg under krigen lojal mot hutu-regimet.

Kathpress 20. og 23. august; Zenit 20. og 23. august; Catholic World News 20. august 1999; o: pe

av Webmaster publisert 26.08.1999, sist endret 26.08.1999 - 19:52