Paven velkommen til landet tross ortodokse innvendinger

Aten (KI/KAP/Zenit/CWN) - Den greske statsministeren Kostas Simitis erklærte søndag at pave Johannes Paul II er velkommen til å besøke Hellas, til tross for innvendingene som er kommet fra visse ortodokse kretser. Paven har ytret ønske om å foreta en pilegrimsreise i det hellige år 2000 til «de bibelske stedene i frelseshistorien», og i den forbindelse vil han også besøke Areopagos i Aten, hvor apostelen Paulus forkynte.

Hvis paven reiser til Aten, vil det være det første pavebesøket i historien til Hellas. Statsministeren sier at paven er et statsoverhode, og han er velkommen til landet i likhet med alle statsoverhoder.

Primas for den gresk-ortodokse kirke, erkebiskop Christodoulos av Aten, gikk mot en offisiell invitasjon til paven. Etter hans forslag skal nå en forsamling av alle autokefale ortodokse kirker under forsete av den økumeniske patriarken av Konstantinopel, Bartholomaios I, treffe en avgjørelse om pavens ønske.

Greske ortodokse ledere sier at paven må motta en invitasjon fra Den hellige synode og erkebiskop Christodoulos hvis han ønsker å bli mottatt som en religiøs leder. På grunn av opposisjon fra de konservative er en slik invitasjon usannsynlig, selv om paven besøkte det ortodokse Romania tidligere i år. Etter møte i synoden sier kirkeledere at paven først må be om unnskyldning for århundrer av katolske misgjerninger mot ortodoksien. Som eksempel nevnes korsfarernes plyndring i Konstantinopel i 1204.

Den katolske erkebiskopen av Aten, Nikolaos Foscolos, tilbakeviser de forbeholdene den ortodokse kirken i Hellas har mot et pavebesøk i landet. Pave Johannes Paul II vil reise til Aten som en «enkel pilegrim» og streber på ingen måte etter kirkelig «hegemoni» i landet, erklærte erkebiskopen til den greske avisen Eleftherotypia. «Han vil komme som en bror til brødre, og selvfølgelig vil paven aldri stille den ortodokse kirke i Hellas i en vanskelig situasjon».

I intervjuet beklager erkebiskop Foscolos også et klima av «undertrykkelse» av det katolske mindretallet i Hellas. Siden jernteppets fall i 1989 har det i landet utviklet seg en «anti-katolsk og anti-pavelig ånd». Det finnes «religiøs toleranse, men ingen religionsfrihet», sier erkebiskopen. Foscolos snakket i denne forbindelse om en «systematisk ortodoks fundamentalisme».

I Hellas bekjenner 98% av de ca 10 millioner innbyggerne seg til den gresk-ortodokse kirke. Den romersk-katolske Kirke teller ca 40.000 medlemmer, mens ca 5.000 tilhører kirken av bysantinsk ritus som er i enhet med Roma.

Kathpress, Zenit og Catholic World News 6. september 1999; o: pe