Åpningen av den hellige port

Når pave Johannes Paul II julenatt som den første går over terskelen til den hellige port i Peterskirken, er det mer enn en spektakulær åpning av Det hellige år. Åpningen av det hellige år foregår julenatt i Peterskirken, 1. juledag i alle domkirker over hele verden. Men porten har også en videre betydning.

Det vitner om overgangen fra synd til nåde som hver kristen er kalt til. Det vitner om Jesu egne ord når han sier "Jeg er porten" (Joh. 10, 7), for å gjøre det klart at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham; at han er porten til Livet.

Porten inn til Guds hus setter skille mellom hellig og profant, vi går gjennom den og møter det hellige. Ved å trå over terskelen må alt det legges av som ikke er verdig Gud, med respekt for alt og alle som ferdes i dette hus, og for de hellige mysterier som feires og som er nærværende i sakramentene og liturgien.

Porten står for omvendelse. Å gå gjennom den vil si å bekjenne at Jesus er Herre, å styrke troen på ham og gå inn for å leve det nye liv som han har gitt oss. Det er en avgjørelse som forutsetter frihet til å velge og mot til å legge ting bak seg for å vinne evig liv. (Kfr. Matt. 13, 44-46).

Den port paven åpner holdes åpen bare i de hellige år. Åpningen skjer i tilknytning til midnattsmessen, og paven går frem, banker tre ganger på porten og fremfører en bønn. Et ytre tegn på indre fornyelse som innebærer å komme til rette med Gud, forsone seg med sin neste, gjøre opp med det som hviler på samvittigheten, så vi kan begynne et nytt liv.

Åpningen av den hellige port er følgelig også et bilde på oss selv, og en oppfordring til å ta imot Kristus stadig på ny.

En hellig port er en åpen port!

En annen utfordring er åpne dørene for våre medmennesker, bidra til å gi andre og mindre privilegerte en ny start. Et annet av Jubelårets tegn er solidaritet. Som paven uttrykte det under en av høstens audienser: Man kan ikke forkynne den elskende Gud Fader for våre fattige brødre og søstre uten samtidig i Kristi navn å engasjere seg for en mer rettferdig verden. Pave Johannes Paul II har i forbindelse med det kommende årtusenskiftet krevd dyptgripende økonomiske reformer for å overvinne fattigdommen og et politisk engasjement fra de kristne for en mer rettferdig verden. De kristne må engasjere seg sammen med alle mennesker av god vilje for grunnleggende forandringer "gjennom egnede økonomiske og politiske programmer", slik at menneskeheten befris for fattigdommens svøpe. Paven understreker at de mange millioner mennesker som lever under umenneskelige forhold, eller til og med sulter i hjel, fremfor alt er en utfordring for de rike nasjonene.

"Solidaritet er en kristen dyd", sier paven, og sletting av u-landenes gjeld er ett av de konkrete tiltak han nevner spesielt i forbindelse med jubelåret. "Åpne dørene for Kristus", var pavens budskap til verden like etter at han var blitt valgt til pave. Vi skal åpne våre hjerters dører for Kristus, men vi skulle også åpne våre hjems dører for mennesker som trenger oss. Hva med å la våre dører være "hellige porter" i året som kommer?

Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo