Paven til Det hellige Land

Vatikanet - KI (KAP/VIS/Zenit/CWN) - Pave Johannes Paul II vil foreta en pilegrimsreise til Det hellige Land fra 20. til 26. mars. På programmet står Jordan, Israel og de palestinske selvstyreområdene, het det i en offisiell kunngjøring fra Vatikanet sist onsdag. Den ble offentliggjort samtidig i Vatikanet, Jordan, Israel, Palestina (Betlehem) og av kirkeledelsen i Jerusalem.

Det fullstendige programmet for pavens besøk vil bli offentliggjort den 10. februar, opplyser den apostoliske nuntius i Israel, erkebiskop Pietro Sambi. Det som er klart er at reisen i likhet med pave Paul VIs historiske besøk i Det hellige Land i 1964 vil begynne i Jordan. Der vil paven besøke klosteret på Nebofjellet, hvor Moses skuet inn i det lovede land som han selv ikke skulle komme til. Deretter vil han feire en messe på Stadion i hovedstaden Amman for troende fra Jordan, Libanon og Syria. Senere på reisen vil paven feire messer i Betlehem, Jerusalem (Nattverdssalen), på Saligprisningenes berg i Galilea, i Bebudelsesbasilikaen i Nasaret og til slutt i Gravkriken i Jerusalem.

Fra Jordan drar paven til selve Det hellige Land, og i henhold til den kristne kronologien starter han i Jesu fødeby Betlehem i de palestinske selvstyreområdene. Der vil han feire en messe, ikke i Fødselskirken, som tilhører den gresk-ortodokse og den armensk-apostoliske kirke, men i friluft på plassen foran kirken. I Jerusalem vil han for å unngå diplomatiske forviklinger først besøke den jødiske vestdelen av byen. I nattverdssalen vil han feire en messe. Deretter reiser han til Galilea, med en messe og antakelig også et ungdomsmøte ved Genesaretsjøen. På Saligprisningenes berg vil han minne om de kristne grunnsetningene om å elske Gud, sin neste og sine fiender. Deretter reiser paven til Nasaret.

Vatikanet har inkludert Nasaret i programmet, selv om besøket dit lenge var i fare på grunn av striden mellom de kristne og muslimene i byen på grunn av planene om å bygge en moske like ved Bebudelsesbasilikaen. Men paven vil likevel besøke byen hvor Jesus tilbrakte størstedelen av livet og feire en messe i Bebudelsesbasilikaen på Festen for Herrens bebudelse den 25. mars.

Siste punkt på programmet er nok en gang Jerusalem, men denne gangen den arabiske delen med de hellige stedene i Gamlebyen. I Gravkirken, som i det østkirkelige vokabular kalles Anastasis - Oppstandelseskirken, vil paven feire en messe. I Gamlebyen skal han også besøke jødenes og muslimenes helligste steder - Klagemuren og Al Aqsa-moskeen på Tempelhøyden.

Fremfor alt er pavebesøket i Al Aqsa-moskeen overraskende. I islamsk historiebevissthet er det ikke glemt at under det latinske kongeriket Jerusalem var Al Aqsa-moskeen i likhet med den nærliggende Klippemoskeen en kristen kirke. Det at Forvaltningen av de islamske åndelige stiftelser ("Vakf") har gitt sin tillatelse til et pavebesøk i den tredje høyest rangerte islamske helligdommene, blir regnet som sensasjonelt. Kjennere av Midtøstens mentalitet går ut fra at dette besøket vil være et "psykologisk jordskjelv" med uoverskuelige virkninger.

I Jerusalem vil paven også møte jødiske og muslimske religionsledere. På jødisk side vil de to sjefsrabbinerne, Meir Lau for de askenasiske og Eliahu Bakshi-Doron for de sefardiske jødene, begge møte paven, mens på islamsk side møter han stormuftien av Jerusalem. Naturlig nok inneholder programmet også et økumenisk møte med overhodene for de andre kristne kirkene i Det hellige Land, og trolig vil det finne sted i Betlehem.

Den politiske delen av besøket inkluderer møter med Jordans kong Abdullah, med Israels president Ezer Weizman, med palestinernes president Yassir Arafat og med Israels statsminister Ehud Barak. Sistnevnte sier at pavebesøket vil styrke fredsprosessen i Midtøsten. I Betlehem kaller de palestinske selvstyremyndighetene pavebesøket "en velsignelse for det palestinske folk". Paven vil besøke både Holocaust-monumentet Yad Vashem og den palestinske flyktningeleiren Dehaish sør for Betlehem.

De siste ukene har det vært spekulert i at paven vil foreta en avstikker til Syrias hovedstad Damaskus, men dette nevnes ikke i det offisielle programmet. Et slikt besøk vil bare være mulig hvis det innen den tid er oppnådd vesentlige fremskritt i fredsforhandlingene mellom Israel og Syria.

I slutten av juni i fjor offentliggjorde paven i et skriv sine ønsker om å foreta en valfart til stedene i Frelseshistorien i Det hellige år 2000. Ved siden av de stedene hvor Jesus vandret i Det hellige Land nevnte han også Ur, Abrahams hjemsted i det nåværende Irak, Sinai og Damaskus, hvor Paulus ble omvendt, og Athen, hvor hedningenes apostel Paulus holdt sin tale på Areopagos.

Selv om paven understreket at det dreide seg "utelukkende om en religiøs pilegrimsferd" som ikke måtte tolkes politisk, oppsto det både politiske og kirkelige vanskeligheter. En reise til Irak, som opprinnelig var planlagt til desember i fjor, er utsatt på ubestemt tid, og i Hellas har den ortodokse kirke store betenkeligheter til et pavebesøk.

Israel hilser den offisielle kunngjøringen om pavebesøket velkommen. "Staten Israel og borgere fra alle religioner hilser det forestående besøket velkommen", heter det i en erklæring fra Utenriksdepartementet. Paven vil mottas som en statsgjest med all protokollær heder. I erklæringen heter det at Israel berømmer pavens innsats mot antisemittismen og "alle former for fremmedhat og rasisme".

I de siste månedene har de israelske myndighetene sammen med Vatikanet gjort alle forberedelser for pavens besøk i Israel og hans valfart til de hellige stedene i landet. I erklæringen beklages det at paven "på grunn av omstendigheter som er utenfor hans kontroll" ikke kan bruke mer tid til "å studere jødedommens gjenoppståelse og fornyelse i det landet hvor den har sitt utspring". Det understrekes at dette ikke er ment som kritikk, men det beklages at det ikke blir tid til et besøk i "en kibbutz på den historiske klippen Massada" eller en i en av den moderne statens Israels institusjoner.

Den latinske patriarken av Jerusalem, Michel Sabbah, sier at den forestående pavereisen har en "religiøs og åndelig karakter og gjelder de hellige steder og deres menigheter". Det vil paven gi uttrykk for i sine taler og budskap, understreker overhodet for de latinske katolikkene i Det hellige Land.

Siden pave Paul VIs besøk i Det hellige Land i 1964 har de politiske realitetene endret seg, understreket Sabbah på en pressekonferanse i Jerusalem. Den gangen utøvde for eksempel Jordan suverenitet over Øst-Jerusalem og Vestbredden av elva Jordan. I 1967 erobret Israel Øst-Jerusalem og Vestbredden, og siden ble Øst-Jerusalem annektert og innlemmet i Israel - et skritt som ikke er anerkjent av Vatikanet og mange andre land. På spørsmål om hvem som garanterer pavens sikkerhet i Øst-Jerusalem, hvor palestinerne bestrider den israelske suvereniteten, mente patriarken at dette problemet må behandles på grunnlag av de bestående fakta, ikke hvem som har rett. Pavens besøk skal i følge Sabbah danne "et fredens budskap i rettferdighet og forsoning" for politikere fra begge sider.

Paven vil ikke bo i det vatikan-eide "Notre Dame Center" i den israelske utkanten av Gamlebyen i Jerusalem, men i det apostoliske nuntiatur på Oljeberget i det annekterte Øst-Jerusalem. Dette sparer byen for et totalt trafikksammenbrudd, men er også et politisk signal. Under oppholdet i østdelen av Jerusalem vil paven ikke følges av offisielle representanter for Israel.

Den tradisjonelle Papamobilen kan paven ikke bruke i Jerusalem, ettersom den er for bred for de smale gatene i Gamlebyen. Derfor har Vatikanet bedt om et pansret kjøretøy som gjør det mulig for paven å kjøre til Gravkirken. Turistmyndighetene venter opp til 500.000 flere besøkende til Israel på grunn av pavebesøket.

Dette blir det første pavebesøket i Israel siden 1964, da pave Paul VI var i Jerusalem. I 1965 besøkte Karol Wojtyla, som da ennå var erkebiskop av Kraków, Det hellige Land. Han skrev senere at det var en uforglemmelig opplevelse i landet som med rette kalles hellig.

Kathpress og Zenit 12. og 13. januar, Vatican Information Service og Catholic World News 12. januar 2000, samt tidligere nyhetsmeldinger; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)

av Webmaster publisert 18.01.2000, sist endret 18.01.2000 - 14:49