Økumenisk åpning av hellig dør i Roma

Vatikanet - KI (KAP/VIS/Zenit/CWN) - Tirsdag den 18. januar vil det største kirkemøtet siden Det annet Vatikankonsil finne sted i Roma, da pave Johannes Paul II vil åpne Den hellige dør i den romerske basilikaen San Paolo fuori le Mura - St. Paulus utenfor Murene. Delegasjoner fra 22 kristne kirker vil delta i høytideligheten. Paven vil feire en ordets gudstjeneste sammen med dem i basilikaen som er reist over apostelen Paulus' grav. Det var i denne kirken at pave Johannes XXIII annonserte Det annet Vatikankonsil den 25. januar 1959.

Alle de ortodokse kirkene vil være representert, bortsett fra den georgiske, som akkurat da avholder sin synode. For første gang vil også den ortodokse kirke i Jerusalem være representert. Også de gammelorientalske kirkene og de reformatoriske kirkene vil sende høytstående representanter til feiringen i Roma. Den økumeniske åpningen av Den hellige dør er den første i Den katolske kirkes historie. Minst 15 av delegatene vil delta aktivt i seremonien. De velges ut for å representere de tre hovedgruppene av kristne kirker utenfor Den katolske kirke: De orientalske ortodokse som skilte seg fra Roma etter konsilet i Khalkedon i 451, de ortodokse kirkene og de reformatoriske kirkene. Rundt 6.000 mennesker ventes å være til stede ved høytideligheten.

Representanter for følgende kirker og organisasjoner vil delta i seremonien (antall i parentes):

Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel (2); Det gresk-ortodokse patriarkatet av Alexandria (1); Det gresk-ortodokse patriarkatet av Antiokia (3); Det gresk-ortodokse patriarkatet av Jerusalem (1); Patriarkatet av Moskva (1); Patriarkatet av Serbia (3); Det ortodokse patriarkatet av Romania (1); Den greske ortodokse kirke (1); Den polske ortodokse kirke (1); Den albanske ortodokse kirke (2); Den finske ortodokse kirke (1); Det koptisk-ortodokse patriarkatet av Alexandria (1); Det syrisk-ortodokse patriarkatet av Antiokia (1); Den apostoliske kirke av Armenia (1); Det armenske katholikosatet av Kilikia fra Antelias i Libanon (1); Den assyriske østkirken (1); Den anglikanske union (5); Den gammel-katolske kirke - Unionen av Utrecht (2); Det lutherske verdensråd (3); Metodistenes verdensråd (1); Kristi disipler (2); Pinsekirken (1) og Kirkenes verdensråd (3).

Høytideligheten vil åpnes ved at det leses fra apostelen Paulus' brev til efeserne, som er valgt som tema for Bønneuken for kristen enhet. Den første delen leses av paven, og deretter vil tre representanter for andre kirker fortsette. Deretter vil paven sammen med to andre kirkeledere, sannsynligvis overhodet for den anglikanske kirke, erkebiskop George Carey, og den ortodokse delegerte fra Konstantinopel, åpne den hellige døren i forhallen til basilikaen. Åpningen vil skje ved at de tre skyver døren åpen med hendene. Etter en kort bønn vil en ortodoks diakon gi Evangelieboken til paven, som vil heve den og vise den til forsamlingen. Deretter leverer han den tilbake til diakonen og går inn i basilikaen gjennom døren. Deretter vil tre representanter fra andre kirker gå frem til terskelen og motta Evangelieboken. Etter å ha vist den frem i alle fire himmelretninger går de inn i basilikaen. Deretter følger hele prosesjonen, som fortsetter til alteret.

Inne i basilikaen vil Evangelieboken til slutt, etter at prosesjonen er nådd frem til presbyteriet, bli plassert på tronen. Deretter synges salme 144, som kunngjør Guds hellighet og storhet, fulgt av tre lesninger. Den første er fra Bibelen - 1.Kor 12,4-13, mens den andre er av den russisk-ortodokse teologen Georgij Florovskij (1893-1973). Den vektlegger Kirkens dynamiske enhet som holdes oppe gjennom fredens bånd. Den tredje lesningen er av den tyske lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer, som ble henrettet av nazistene i 1945. Den handler om identifikasjonen mellom Kirken og Kristi legeme: "Kirken er ikke det religiøse samfunn av dem som tilber Kristus; den er Kristus selv som har tatt bolig blant menneskene".

Etter pavens preken blir det utvekslet en fredshilsen på oppfordring av de to diakonene, på italiensk og gresk. Deretter skal trosbekjennelsen leses på gresk, latin og tysk.

Sekretæren for Det pavelige enhetsrådet, biskop Walter Kasper, avviser frykten for at Vatikanet vil "trekke andre kristne mot deres vilje inn i en typisk katolsk fromhetspraksis som avlaten". Det er særlig fra luthersk side denne skepsisen har kommet til uttrykk. Etter katolsk praksis kan man få en "jubileumsavlat" blant annet når man etter skriftemål, kommunion og bønn går gjennom en av de fire hellige dører i Roma. Men presidenten for Det lutherske verdensråd, biskop Christian Krause, vil delta i feiringen.

Mange tyske lutheranere ser på åpningen av Den hellige døren som en "avlatsfelle". Men biskop Kasper understreker at avlat kan man bare få "hvis man virkelig ønsker å motta den". Ved den økumeniske feiringen vil det ikke bli snakket om avlat. Biskop Kasper sier: "Døren som blir åpnet, er et symbol for Jesus Kristus. Han er Døren. Som døpte kristne går vi sammen gjennom denne døren Jesus Kristus og bringer hans lys til verden. Det er trossannheter som alle kristne er sammen om". Kasper sier at man fra katolsk side må ha forståelse for at avlaten nå som før utgjør et problem for de reformatoriske kirkene, fordi striden om avlaten var en av årsakene til reformasjonen. Men han understreker at uenigheten på dette punktet ikke var noen hindring for underskrivingen av den katolsk/lutherske Felleserklæringen om Rettferdiggjørelseslæren. Han fortsatte: "Også for katolikker gjelder avlaten bare for dem som er rettferdiggjort - på grunn av troen og nåden. Den er så å si en pastoral hjelp til å virkeliggjøre den daglige bot, som også i følge Luther alle kristne må gjøre. For øvrig er ingen katolikk forpliktet til å motta avlat. Den er et råd, et tilbud, en innbydelse".

Pave Johannes Paul II forkynte allerede i 1994 at økumenikken ville bli et sentralt anliggende i Det hellige år 2000. Det er en hjertesak for ham at kirkene i dette året må kunne komme hverandre et skritt nærmere, selv om full enhet ennå ikke er mulig.

Den hellige dør i San Paolo fuori le Mura er den fjerde og siste som åpnes av paven. Julenatt åpnet han Den hellige dør i Peterskirken, og juledag åpnet han døren i Lateranbasilikaen, som er Romas domkirke. Den 1. januar åpnet han døren i Santa Maria Maggiore.

Med den økumeniske åpningen av Den hellige dør starter også årets Verdensbønneuke for kristen enhet. I sin Angelusbønn søndag oppfordret paven alle troende til bønn for enhet, slik at det tredje årtusen kan begynne med en positiv utvikling i de økumeniske forbindelsene. Kardinal Roger Etchegaray sier at uken mellom 18. og 25. januar fremfor alt vil være en uke for bønn, og at i Roma, som overalt ellers, vil dette være den viktigste økumeniske begivenheten i år 2000. Mellom 18. og 24. januar vil det holdes økumeniske feiringer i forskjellige romerske kirker. Om kvelden den 25. januar vil kardinal Roger Etchegaray presidere ved feiringen av vesper i San Paolo fuori le Mura og dermed avslutte den økumeniske bønneuken.

Bønneuken for kristen enhet holdes over hele verden fra 18. til 25. januar, med et beklagelig unntak for Norge, som har valgt seg bort fra det internasjonale bønnefellesskapet ved å arrangere uken på et annet tidspunkt.

Kathpress 14. og 16. januar, Zenit 11., 14. og 16. januar, Vatican Information Service og Catholic World News 14. januar 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)

av Webmaster publisert 18.01.2000, sist endret 18.01.2000 - 14:49