Hver femte eks-prest vender tilbake

Vatikanet - KI (Zenit/KAP/CWN) - Av de 49.237 prestene som forlot Kirken mellom 1970 og 1995 har 9.551, rundt 20%, nå vendt tilbake til sine presteplikter opplyser Vatikanet. Msgr Martin Vivies fra Kleruskongregasjonen påpeker at de prestene som faller inn under denne kategorien, ikke er de som har fått innvilget formell laisering av Den hellige Stol. Dette er tvert imot prester som «ganske enkelt sluttet uten å forsøke å regulere situasjonen». I mange tilfeller har prestene blitt ønsket velkommen tilbake til tjeneste av sine biskoper i bispedømmene. Men i andre saker, hvor de bortløpne prestene hadde begått en «kanonisk forseelse», har det vært nødvendig med en godkjennelse fra Den hellige Stol før de kunne vende tilbake til tjeneste. I de fleste tilfeller har denne «kanoniske forseelsen» vært et sivilt ekteskap. Av de 9.551 prestene som har vendt tilbake, er 6.811 europeere, 2.382 asiater, 216 nordamerikanere, 84 latinamerikanere, 51 afrikanere og 7 fra Oseania. Msgr Vivies påpeker at politiske overveielser kan påvirke prestenes ønske om å vende tilbake til aktiv tjeneste. Han bemerket for eksempel at i Asia er det ganske mange prester som vender tilbake, selv om det har vært relativt få asiatiske prester som har forlatt sine plikter. Han forteller at i nesten alle sakene følger prestens retur det samme mønsteret: Han begynner å be sitt breviar hver dag igjen, og etter en tid oppsøker han en biskop og søker om å bli gjeninnsatt. Den prosessen krever godkjennelse fra Vatikanet, og siden januar er det etablert et organisert system i den romerske kurien for å ta seg av slike saker. For prester som har inngått et sivilt ekteskap, krever Kirken at de «ivaretar sine forpliktelser etter naturretten». Dette innebærer å sørge for utdanning for eventuelle barn og en vennskapelig avskjed med sin hustru. Hvis barna er små, vil tillatelse ikke bli gitt. Prester som vender tilbake, må også tilbringe ett år i en prestekommunitet under veiledning av en eldre prest. De må også gjennomgå nye prestestudier. Msgr Vivies sier at på 70-tallet var den hyppigste årsaken til at prester forlot tjenesten en «mangel på intellektuell dannelse». Han sier at mange prester «ikke forsto sin identitet og sin plass i Kirken». Når Vatikanet gir den nødvendige dispensasjonen, får prestene vende tilbake til sin tjeneste «i den grad det ikke vil forårsake skandale blant de troende». Msgr Vivies understreker at prestenes tilbakevendelse til sine plikter ikke må forstås som «en seier over Roma», men at den enkelte prest på akseptere Vatikanets autoritet «med stor ydmykhet». Samtidig opplyser prefekten for Kleruskongregasjonen, kardinal Dario Castrillón Hoyos, at antallet prester som forlater tjenesten, er gått merkbart tilbake. Mens antallet i 1975 var 3.314, var det i 1997 bare 1.006 prester som forsvant. I samme tidsrom har antallet studenter i presteseminarene nesten blitt fordoblet: Fra 60.142 i 1975 til 108.517 på verdensbasis i 1997. Verdens største seminar, med mer enn 800 prestekandidater, befinner seg i Enugu i Nigeria. Kardinalen sier at dagens seminarister også er noe eldre enn for en generasjon siden. Mange har fullført en utdannelse på forhånd, og temmelig mange har erfaring fra yrkeslivet før de begynner på seminarene. I 1999 var det 404.626 prester som tjenestegjorde i Den katolske kirke.

Zenit, Kathpress og Catholic World News 31. mars 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)