Niels Stensen -utstilling i Roma

I anledning 2000-års jubileet avholdes en verdensomspennende konferanse - World Meeting of University Professors i Roma i dagene 3-10 september 2000. Tema for konferansen er: Universitetet for en ny humanisme. I forbindelse med konferansen markeres den danske vitenskapsmannen, naturforsker og saligkårede Niels Stensen (1638 - 1686) med en utstilling i aulaen på Gregoriana universitet, som er et av de pavelige universitetetene i Roma.

Det er Tromsø stift i samarbeid med Universitetsbiblioteket i Tromsø og universitetsbibliotekar Hans Kermit som har laget utstillingen. Den ble vist første gang i Tromsø 1998 i anledning 10-års jubileet for Stensens saligkåring. I forbindelse med utstillingen utga Kermit en bok med tittelen Niels Stensen - Naturforsker og helgen.

Det har vært et ønske fra den nordiske bispekonferansen at nettopp Niels Stensen skulle markeres gjennom denne utstillingen på konferansen i Roma. For katolikker i Norden er det en stor begivenhet at man på denne måten markerer en nordisk helgen, som viet mye av sitt liv til naturvitenskapen og deretter i kirkenes tjeneste som prest, sjelesørger og biskop.

Niels Stensen (Nicolaus Steno) ble født i København, og det var også her han startet sin vitenskapelige karriere med studier i anatomi. Han oppdaget allerede i 1660 utførselsgangen for den store spyttkjertel i kinnet, gangen er oppkalt etter ham - ductus stenonianus. Han påviste hjertets muskulære bygning og skrev avhandlinger om tårekjertlene, hjernen og musklene. Han fortsatte med studier innen geologi, og gjennom sin avhandling De solido de inter solidum (Om faste legemer innleiret i andre faste legemer) regnes han som den moderne geologis grunnlegger. Studiene førte ham ut i Europa - til Nederland, Frankrike og Italia. Her kom han i kontakt med den katolske kirke, og han konverterte i Toscana i 1667.

Han ble presteviet i 1675, og allerede etter to år som prest, ble han utnevnt til biskop og apostolisk vikar i Hannover og senere hjelpebiskop i Münster. Niels Stensen fikk et særlig ansvar som apostolisk vikar for Skandinavia. I disse tider var frontene mellom kirkesamfunnene særdeles skarpe. Han hadde ikke mange anledninger til å besøke de troende i Skandinavia, men han var med på å opprettholde en misjon i Fredrikstad og i hemmelighet fermet han katolske troende i København.

Som kirkens tjener virket han som ivrig sjelesørger for de troende med særlig omsorg for de fattige og de syke. Han levde selv et liv i ydmykhet og fattigdom. "Det skal alltid innbydes fattige til mitt bord" var en av levereglene hans.

Niels Stensens liv og gjerning var den sannhetssøkendes vei - som naturforsker, lege, teolog og sjelesørger. Sannheten og erkjennelsen innenfor naturvitenskapen og troen var ingen motsetning for han, men utgjorde en helhet som i dag kan tjene som hjelp og inspirasjon for ethvert søkende menneske.

Niels Stensen døde i 1686 og er begravd i San Lorenzo basilikaen i Firenze. Han ble saligkåret av pave Johannes-Paul II, den 23. oktober 1988. Troende anbefales å søke Niels Stensens forbønn. Han er patron for sjelesorg, de kristnes enhet, for alle som lever i diaspora, forskere, leger, de syke, de fattige og de døende.

Utstillingen på Gregoriana er åpen for alle, ikke bare universitetsfolk. Åpningen den 4. september kl 17 foretas av rektor ved universitetet i Tromsø, Tove Bull og biskop Gerhard Goebel, Tromsø stift. I forbindelse med åpningen vil det like etterpå bli holdt en økumenisk gudstjeneste hvor også den protestantiske biskop, Ola Steinholt, fra Tromsø deltar.

Er du i Roma i disse dager, er du hjertelig velkommen til å avlegge utstillingen et besøk og bli kjent med en av Nordens store personligheter. Adressen er: Gregoriana Universitet, Piazza della Pilotta 4. Det ligger ikke langt fra Trevi fontenen og Piazza Venezia. Det er enda en mulighet for å se utstillingen senere på året, da den vil bli vist på Det Danske Akademi i Roma i tiden 23. oktober til 25 november. Det Danske Akademi ligger ved Borghese parken.

Pressemelding fra Nord-Norge Stift

av Webmaster publisert 01.08.2000, sist endret 01.08.2000 - 13:50